Et veiskille: Om åtte år vil ingen nye biler, busser eller lastebiler være drevet av en diesel- eller bensinforbrenningsmotor, noe som videre vil innebære en totalkollaps for omsetnings- og prisnivået i det tradisjonelle petroleumsmarkedet.

Med råoljepriser på 25 dollar fatet vil enkelte høykostland vil oppleve at hele oljeindustrien deres kollapser, og giganter som BP, Shell, og Exxon-Mobil kan miste opp til 50 % av verdiene sine. Sammen med olje- og distribusjonsselskapene vil de tradisjonelle bilprodusentene få et sjokk likt det Kodak fikk når hele verdensmarkedet på kort tid byttet fra fysisk film til heldigital bildelagring.

Et scenario som dette vil være sannsynlig om innholdet i Sebas rapport slår til.

Med råoljepriser på 25 dollar fatet vil enkelte høykostland vil oppleve at hele oljeindustrien deres kollapser, og giganter som BP, Shell, og Exxon-Mobil kan miste opp til 50 % av verdiene sine.

Et sjokk for energikjemper

Senest i fjor avviste OPEC sentralt elbilen som en forbigående trend, og pekte på at velstandsøkningen i de nye markedene, som India og Kina, sikret fremtiden for oljeproduksjon i mange år. Det er imidlertid disse landene som nå går foran i den nye utviklingen. Dette er land med store forurensningsutfordringer, og de er avhengig av import av både kjøretøy og olje. India planlegger derfor å utfase alle bensin- og dieseldrevne biler innen 2025, og regner med massiv hjelp fra markedet når de går i gang. På samme måte møter Kina sine miljøproblemer med ambisiøse mål om massiv omlegging til ikke-fossile energikilder i veitrafikken. Saudi Arabias stadige nedsalg i sin egen gigant Aramco for å finansiere egen nysatsning utenfor oljen er vel også et tegn på at de ikke helt tror på det de innen OPEC hevder.

«Tar for hardt i»

Tony Seba blir til dels imøtegått i McKinsey / Bloomberg-rapporten AN INTEGRATED PERSPECTIVE ON THE FUTURE OF MOBILITY. En av forfatterne, Colin McKerracher, sier i et intervju med Teknisk ukeblad at de mener omstillingen vil være langsommere, mindre dramatisk, og i første omgang skje i store byer og i industrialiserte land. Hovedlinjene er imidlertid de samme – utviklingen går bare en vei.

Privatbil ut

Et hovedpremiss for Seba er at folk etterhvert vil slutte å kjøre selv. Selvdrevne el-biler vil være mye tryggere til en tiendedel av driftsprisen for dagens forbrenningsbiler, med en levetid på over 1,5 millioner kilometer. For ikke å snakke om miljøgevinsten. Det innebærer at privatbilismen om ti år er begrenset til en dyr hobby, med museet som neste stopp – side om side med dampmaskinen.  Neste generasjon biler er avanserte datamaskiner, og utviklingen drives frem av Google, Apple, Tesla og Foxconn – ikke fra Detroit eller Wolfsburg, men Silicon Valley. De vil bli distribuert gjennom abonnementsliknende ordninger som Uber, DriveNow og Lyft, og det vil bli vanligere å plukke opp en bil i en base, slik vi på kort tid har blitt vant til å hente bysykler.  Slike ordninger finnes allerede i mange europeiske storbyer, og FRPs Morten Stordalen fremmet i lørdagens DA at han ønsker ordningen også til Norske storbyer. Rapporten hevder videre at det ikke først og fremst er miljøpolitikk som er driveren for utviklingen, men teknologien selv.  Her har markedskreftene muskler, markedstilgang og påvirkningskraft som myndigheter og politikere bare kan drømme om.

Vippepunktet nærmer seg

Stanford-økonomen kaller det ”-one of the fastest, deepest, most consequential disruptions of transportation in history”. 

Han anser at det hele vipper i løpet av to-tre år, idet elbilprisen i det gigantiske amerikanske markedet kommer under 30.000 dollar, og elbilbatteriene når en rekkevidde på 200 miles – drøyt 32 mil. Samtidig vil kostnadsnivået for forbrenningsbiler øke radikalt, både for kjøp, drift og vedlikehold. Det kan bare gå en vei. En tradisjonell bil har ofte nærmere 2000 bevegelige deler, mens Tesla S har 18! Den er så og si vedlikeholdsfri.  Selvkjørende sameide biler vil ha en mye høyere daglig bruksfrekvens og vare mye lengre, service og oppgraderinger vil ikke bli individuelt belastet, og forsikringsutgiftene vil rase. I tillegg kan du få akselerasjonen og ytelsen til en Lamborghini for en brøkdel av prisen.

Tung- og nyttetransporten følger parallelt

Teslas grunnlegger og leder Elon Musk har nylig annonsert at de allerede i september vil lansere Tesla lastebil. Videre, at de også lenge har jobbet med urban persontransport og varetransport over lange distanser.  Dette bygger opp om Tony Sebas rapport der han ser et parallelt løp med tungtransporten. Den elektriske driftslinjen er så overlegen, og den potensielle innsparingen for brukeren så stor at dette vil følge parallelt. Over 70 % av de amerikanske transportrutene er allerede innenfor batterirekkevidden, og kapasiteten står foran nok en milepæl.  Videre er energiteknologien i havtransporten i utvikling, siden dagens svært forurensende utslipp fra rådiesel er tungt kritisert. Her er overgangen til flytende naturgass av mange regnet å gå like fort. På kortere ruter er el-drift allerede et implementert alternativ, både til bilferger og persontransport, og her er Norge et foregangsland.

Selv i flytrafikken jobber både NASA og Boeing med å utvikle hybridelektriske fly for persontransport over kortere strekninger.

Oljen – for dyrt, skittent og dårlig?

Slår dette til vil behovet for olje til veitrafikken gå ned fra 8 millioner fat per dag til omtrent 1 mill i 2030, hevder rapporten.  Det vil da først og fremst være kjemiindustrien som etterspør olje, og da i hovedsak plastindustrien. Om man så regner med at vi i alle fall har en viss suksess i det globale ønsket om å begrense plastbruken og samtidig øke gjenbruket av råstoffet i forbruksartikler, så er det rimelig å anta at olje som råstoff følger kullet inn i historien som for dyrt, skittent og dårlig. Dette gir en ny, saklig, og markedsmessig begrunnet dimensjon til vår hjemlige oljeutvinningsdebatt. Det er 13 år til 2030, og selv om det er flere antakelser og ukjente faktorer som ligger til grunn så er hovedlinjene klare, gjenkjennelige, og allerede anerkjent fra flere hold. Da er det ikke lenger De grønnes program som er naiv utopi, det er beinhard realpolitikk. Da fremstår regjeringens videre petroleumssatsing som naivt fornektende positivisme, og uforholdsmessig kostbar gambling med rene og fornybare naturressurser som vil være minst like etterspurte i 2030 som i dag.

Et kvantesprang for miljøet

I tillegg til de massive utslippsreduksjonene skiftet vil kunne gi så vil vi få mye bedre plass på veiene, noe som også fra den siden bedrer sikkerheten. Det blir færre å kollidere med, veinettet vil være mer enn stort nok, og parkeringshus og –plasser vil kunne omdisponeres. Dette fordi mens våre privatbiler i snitt er i bruk 4 prosent av tiden vil bruken av selvkjørende biler fra Uber-lignende aktører ligge på rundt 80 prosent. Vi parkerer ikke bilen, den slipper oss av og jobber videre. Når drivkjeden i tillegg er tilnærmet uslitelig, og eieren er et selskap blir det i mye større omfang snakk om oppgraderinger – ikke nykjøp. Bilen som identitetsmarkør forsvinner når det er transporttjenesten, ikke gjenstanden, som er varen.

For Norges del betyr dette at når de store motorveiutbyggingene rundt de store byene ferdigstilles i løpet av de neste 15-20 årene vil kapasitetsbehovet være fallende, mens kvalitetskravene vil være skjerpede, og antakelig også endrede. Det er med andre ord en god mulighet for at den veisatsningen vi går i gang med nå designes for dinosaurer.


Kilder: