Årsaken er at det er lite antall nøkkelhavner, streder, kanaler og veier som den internasjonale transporten av mat hviler på.
I en rapport som er utarbeidet av den britiske tenketanken Chatham House advares det om at klimaendringer kan skape problemer for systemet. Ekstremvær, tilknyttede konflikter og politiske komplikasjoner ved disse nøkkelpunktene kan føre til at matleveranser blir hindret og at prisene presses i været.
Sårbarhetene i matsikkerhetsystemet blir systematisk oversett, hevdes det i rapporten.
Mais, hvete og ris er de tre store næringsmiddeltypene i verden, og står for omlag 60 prosent av det globale forbruket av matenergi. Soyabønner er verdens største kilde til protein for dyrefor. Rapporten opplyser at verdens store transportsystemer hvert år sørger for at 2,8 milliarder mennesker (og dyr) får tilført disse næringsmidlene. Samtidig blir 180 millioner tonn kunstgjødsel fraktet rundt til dyrkingsområdene.
– Infrasrukturen er ikke i stand til å håndtere naturkatastrofer
En av forfatterne av rapporten, Laura Wellesley, mener at risikoen for prispress og mindre matleveranser øker blant annet fordi klimaendringer begynner å gripe tak.
– Mer enn halvparten av mattransporten til de 2,8 milliarder menneskene det er snakk om passerer minst en av 14 sårbare strekk eller punkter, som for eksempel Panama-kanalen eller Suez-kanalen. Og omlag 20 prosent av den globale hvetetransporten går via de tyrkiske stredene. Men infrastrukturen på disse punktene er ofte gammel og utilstrekkelig til å håndtere naturkatastrofer, og de (naturkatastrofer, red. anm.) forventes å øke i frekvens ettersom planeten varmes opp, sier Wellesley til nettstedet Climate Central.
Veiene i Brasil, som er verdens største eksportør av soya, vil være mer utsatt for flom og jordskred enn før. I USA vil viktige havner i gulfen trolig oppleve mer storm som følge av stigning i havnivået.
Forfatterne av studien foreslår fem tiltak for å bøte på situasjonen:
- Analyse av flaskehalser må være integrert i vanlig risikohåndtering og planlegging.
- Det må investeres i infrastruktur for å trygge matsikkerheten.
- Forutsigbarheten og tryggheten i den globale handelen må forbedres.
- Det må utvikles nødleveringssystemer og smartere lagring.
- Risikoen ved flaskehalsene må dokumenteres godt.
