Vedtaket til regjeringen ble møtt med jubel i Oikos-Økologisk Norge og i Nettverk for GMO-fri mat og fôr.
– Vi føler virkelig at våre argumenter og synspunkter er blitt hørt og tatt med inn i beslutningen om å si nei til 3 GMO raps og maisen 1507. Det er ekstra gledelig at regjeringen slår fast at hensyn til bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk kan utgjøre et selvstendig nektelsesgrunnlag sier styreleder Cesilie Aurbakken i Nettverk for GMO-fri mat og fôr, i en kommentar til vedtaket.
Beslutningen om forbud mot import av mais 1507 er tatt ut fra etiske vurderinger og ikke fordi maisen utgjør en helse- eller miljørisiko i Norge, heter det i regjeringens begrunnelse.
1507-maisen er genmodifisert slik at den er resistent mot enkelte sommerfugllarver, og til å tåle glufosat-ammonium.
Glufosat-ammonium ble forbudt i Norge i 2008 og blir faset ut i EU i løpet av inneværende år.
Vi føler virkelig at våre argumenter og synspunkter er blitt hørt og tatt med inn i beslutningen om å si nei til 3 GMO raps og maisen 1507. (Cecilie Aurbakken)
Aurbakken sier at hun gleder seg over at regjeringen har lagt vekt på at GMO-politikken i størst mulig grad bør være i samsvar med befolkningens moralske overbevisninger og samfunnets etiske normer.
Nettverk for GMO-fri mat og fôr består av 14 organisasjoner, alle med tilknytning til enten landbruk eller miljø. I tillegg støttes nettverket av Coop Norge Handel, Rema 1000, Denofa og Debio.
– Positivt for det økologiske landbruket
Styreleder i Oikos-Økologisk Norge, Jostein Trøyte er også fornøyd med avgjørelsen til regjeringen.
– Vedtaket er svært positivt for det økologiske landbruket. Vi har klare regler mot bruk av genmodifiserte organismer med bakgrunn i føre-var-prinsippet og hensyn til bærekraft, mennesker og miljø, sier Trøyte i en kommentar på organisasjonens nettsider.
– Globalt er økologisk landbruk gjennom sitt arbeid for genetisk mangfold basert på lokale ressurser og småskalaproduksjon, en tydelig motvekt mot de multinasjonale selskapenes fokus på industrilandbruk, patenterte monokulturer, sprøytemidler og kunstgjødsel, sier Trøyte.
Regjeringen har lagt vekt på «at store forbrukerorganisasjoner, landbruksnæringen, COOP Norge, REMA og NorgesGruppen arbeider aktivt for å holde genmodifiserte varer borte fra det norske markedet».
28 land i verden tillater GMO
Det er ikke lov å dyrke eller importere GMO til mat eller fôr i Norge. Ifølge Oikos er det i dag tillatt å dyrke GMO i 28 land i verden, og de største produsentlandene er USA, Brasil, Argentina, India, Canada og Kina. Soya, mais, raps og bomull er de vanligste vekstene som dyrkes med GMO, og genmodifiseringen skjer hovedsakelig for resistens mot sprøytemidler og/eller insektangrep.
På bildet: Line Henriette Hjemdal, stortingsrepresentant Krf., Per Skorge, generalsekretær Norges Bondelag, Vidar Helgesen, klima- og miljøminister, Gaute Eiterjord, nestleder i Natur og Ungdom, Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kari Helene Partapouli, og daglig leder i utviklingsfondet. Cecilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag. Foto: Helle Cecilie Berger, Norges Bygdekvinnelag.
