Øyafestivalen – som vi føler alltid har vært der – er kjent for sin miljøsatsing. Før festivalen begynte fikk Naturpress et møte på byggeplassen på Tøyen med både miljøsjef Ingrid Kleiva Møller (til venstre på bildet) som er på vei ut i permisjon, og vikaren Cath Røsseland (til h.), som er på opplæring.

– 15 år med miljøfokus på Øya – hva har har endret seg når det gjelder miljø og klima i disse årene, på festivalen og generelt i samfunnet?

Møller: – Nå har ikke jeg vært med hele tida, men jeg kjenner jo historien. Det endrer seg hvert år og vi prøver stadig å bli bedre. Men vi har sett en endring i holdninga til folk. Det første vi tok tak i den gang var avfall. Vi så at festivalbransjen var en bransje der det var veldig mye bruk og kast, og der det var rom for forbedring. Vi satte da i gang en stor prosess der vi sorterte alt avfallet for hånd, og det gjør vi fortsatt i dag. Arrangementet har blitt en del større, og det har selvsagt blitt mer avfall, men vi har også sett at folk sine holdninger til kildesortering og gjenbruk har endret seg. Tema som ressursbruk og klimaendringer har gått fra å være noe abstrakt til å bli noe helt konkret i folks liv. Småting som at regnet faller hardere og at vinden blåser kraftigere, man blir faktisk klar over at klimaendringene er her allerede, og at de påvirker oss i mye større grad. Når vi først begynte med dette så var en hovedmotivasjon at vi ville gjøre noe med det berget av søppel som en festival skaper, og ta ansvar for vårt eget co2-utslipp. Men vel så viktig var det at når man har så mange mennesker samlet innenfor portene i en så konsentrert tidsperiode så har man ganske stor påvirkningskraft.

Glade pantere på Øya (Foto: Terje Lind Bjørsvik, Naturpress)

– Folk ønsker å bidra

– Vi spør jo publikum om de er engasjert i miljøet ellers, og om de er uroa over klimaendringene. Det er de i økende grad, og de ønsker å bidra. Det går på alt fra små ting som å kildesortere, at man stemmer på et parti som har miljø høyt på lista, til kanskje å legge om ferievanene. Folk ser at de har et personlig ansvar for å legge om sine egne levevaner, og at det kanskje ikke er noen ulempe heller.

– Så satsingen har gått fra mer instrumentelle fysiske tiltak og videre inn i en dialog med publikum?

– Ja, det vil jeg si. Nå er det også slik at de fleste bedrifter har en CSR-ansatt og en bærekraftstrategi, og vi ser klart hvem som erkjenner at de har utfordringer og tar dem på alvor, setter i gang prosesser. Og så er det de som bare lager holdningskampanjer. Vi er nok ganske skeptisk til holdningskampanjer alene, og vi kunne aldri gått ut til publikum og bedt dem om å gjøre ting som ikke vi allerede gjør selv. For oss var det viktig å begynne med å se på vårt eget klimaavtrykk og hva vi kunne gjøre med det, og når det var gjort så kunne vi begynne å gi gjestene våre tips og råd om hva de kan foreta seg for å få til gode ting.
For oss er det viktig å konkretisere og tallfeste; Hvor mange liter diesel bruker vi hvert år, hvor mange tonn søppel, slik at vi har et konkret og omfattende miljøregnskap der vi kan måle effekten av de tiltakene vi gjør fra år til år, og vet om de har noe å si.

Elektriske anleggsmaskiner

Cath Røsseland:
– Jeg blir kjempeimponert når jeg kommer inn på anleggsområdet for første gang og ser at anleggsmaskinene er elektriske, og mange andre tiltak i jobben Backstage som festivalpublikum aldri ser, for de er jo borte når publikum kommer.
Det er ofte at bedrifter snakker mye fint om tiltak som synes utad, men så er det ikke så mye som skjer internt, men her er den følelsen av at det er teamet som har lyst til å få dette til sammen, og det gjelder også de avdelingene som ikke er direkte tilknyttet miljøarbeidet. De kommer til Ingrid og viser nye tiltak som de har satt i gang på eget initiativ, fordi det er viktig for Øya. Når folk gjør ting de ikke må så er det fordi det ligger i prosjektet, de føler engasjement og medansvar.

– Har dere påvirket samarbeidspartnere gjennom å sette de kravene dere har gjort?

Møller:
– Vi jobber mye med bransjen – kommunen, og med andre festivaler. Vi har vært knutepunktfestival i mange år, og en del av det er jo å være rådgiver for andre festivaler, en spydspiss som kan inspirere og informere. Mange av de klimatiltakene vi har er ikke kostbare i seg selv, men de tar tid og det krever kompetanse. Derfor har det vært viktig for oss å spre kompetansen til andre aktører. Men det er klart, vi stiller jo krav til andre aktører når vi kjøper inn – kontorrekvisita f eks, at det skal være svanemerket, til at vi har begynt å innføre en del el-drevne anleggsmaskiner. Det handler om å skape etterspørsel etter gode produkter.

Røsseland:
– Så er det mataktørene – vi er Debiosertifisert med gullmerke, så 90 % av maten som blir servert her er økologisk. En del av leverandørene er imidlertid ikke økologiske til vanlig, men så lærer de det, de får leverandørkontaktene, og så ser de at det er ikke så vanskelig og så dyrt som de trodde. De kan til og med kjøpe lokalt, og folk vil ha det. Jeg tror nok at mange av disse matleverandørene har økt øko-volumet sitt betraktelig, og i tillegg redusert kjøttprosenten etter å ha vært på Øya.

Øya har det som et av våre hovedmål at vi skal være en av verdens beste på miljø.

Møller:
– Vi kjører også kurs for kokkene hvert år om hvordan man bruker mer grønnsaker i stedet for kjøtt, hvordan man begrenser matsvinn, og hvordan man bruker økologiske råvarer. Vi prøver i størst mulig grad også å bruke elbiler, og der er det jo utfordringer siden det ikke finnes større elektriske varebiler eller minibusser, men vi presser på leverandørene for å markere behovet, samtidig som vi ber dem øke kapasiteten på elektriske personbiler.

«De kommer aldri til å kaste en plastbit i naturen igjen»

– Hvem er det som håndsorterer søpla? Er det noen som gjør det som betaling for festivalpass?

Møller:
– Det er faktisk en tjeneste som vi kjøper av Natur og Ungdom, der deres medlemmer stiller som frivillige. De stiller med 200 stykker. Publikum kildesorterer først på festivalområdet etter samme fargekoder som de har hjemme, men vi vil ha en finere sortering, så NU tar det med til vår miljøstasjon. Der blir alle sekkene håndsortert i 15 forskjellige fraksjoner, og det er jo fordi at da kan vi gjenbruke mye mer. Omtrent 75 prosent av alt avfall på Øya blir materialgjenvunnet, og slik brukt til nye produkter, mens 25% er restavfall.

Røsseland:
– Det er også ubetalelig å stå og se på de unge som har stått og svettet og sortert i sola. De gleder seg til festival, og de vet at de er med på noe som har betydning. Selv om det er en møkkajobb så er det meningsfullt, og de har lyst til å være med til neste år også. De kommer aldri til å kaste en plastbit i naturen igjen.

– Hvordan blir regnskapet? Lønner det seg, sånn rent økonomisk, eller blir det en utgift?

– Sorteringen er jo en utgift, men det lønner seg jo å levere så godt sortert avfall. Riktig sortert plast for eksempel er jo en ressurs som blir solgt videre på det europeiske plastmarkedet. Så er det jo energi. Det vanlige på alle verdens festivaler har jo vært å bruke aggregater som drives på diesel eller bensin, og det er veldig ineffektivt. Nesten 80 % går bort i varme og eksos. Vi ville på strømnettet, både for å bli kvitt fossilutslippene, fordi energitapet er nær null, og fordi norsk strøm er nær 100 % fornybar og ren. Vi gjorde en investering først i middelalderparken og deretter på Tøyen med å bygge ut en strømlogistikk for å kunne koble oss på nettet, og det ble noen hundre tusen, men det sparte vi inn i løpet av et par år fordi nettstrøm blir så mye billigere enn fra dieselaggregat. Dette er det viktig for oss å få ut til andre arrangører – ikke for å være noble, men for å kommunisere at det kan lønne seg å ta litt langsiktige grønne valg.

Fra Øya (Foto: Terje Lind Bjørsvik, Naturpress)

Målet er å klare seg uten fossil energi

– For 15 år siden; Var det andre festivaler som var grønne rollemodeller, eller var Øya først ute?

Møller:
– Det er før min tid, men så vidt jeg vet så var det et eget initiativ når vi begynte med kildesortering i 2002, og siden tror jeg i hovedsak det er de prosessene vi har fra år til år på hva mer vi kan få til og hva vi kan gjøre bedre som har vært drivkraften. Vi har jobbet med en del europeiske festivaler etter at vi startet med miljøsatsingen, så jeg vil jo tro at vi var tidlig ute. Siden har vi tatt initiativ til å opprette europeiske allianser, og vi har kurset en del andre europeiske festivaler. Nå finnes det helt klart festivaler som er kjempeflinke på miljø og som er i ferd med å hente oss inn på en del punkter, men Øya har jo det som et av våre hovedmål at vi skal være en av verdens beste på miljø. Det er forankret både i forretningsideen og i organisasjonen.

– Har dere nådd grensen for hva dere får til, eller hva er ambisjonene videre?

– Hvert år har vi et miljøtemakart, og i år er det fossilfri framtid. Målet er helt klart å klare oss uten fossil energi, og vi er jo godt på vei, men her må vi jo vente på bilteknologien. Vi trenger 9-setere som er el-drevet, vi trenger større elektriske anleggsmaskiner, lastebiler, men vi ser jo at her går det veldig fort nå, så vi må bare prøve å henge med i utviklinga og prøve ut de nye løsningene som dukker opp.

I år har vi kuttet all plast og gått over til PLA som er en kompostérbar, nedbrytbar og oljefri plastvariant. Det blir til jord etter festivalen. Da har vi erstattet nærmere 300.000 plastglass.

Når det gjelder tallerkener og bestikk så har vi kuttet ut all plastemballasje i år. Vi bruker en løsning som er laget av hvetekli og vanndamp, og som er helt kompostérbart. Du kan spise det når du er ferdig med middagen, om du har lyst, eller kanskje ikke er helt mett… Drikkeemballasje er litt mer komplisert, men også der har vi i år kuttet all plast og gått over til PLA som er en kompostérbar, nedbrytbar og oljefri plastvariant. Det blir til jord etter festivalen. Da har vi erstattet nærmere 300.000 plastglass.

– Så deres etterspørsel kan være med på å åpne markeder for produkter som kan erstatte virkelig store kilder for plastforurensning globalt, som engangsservise?

– Akkurat her har andre vært før oss, men vi prøver hele tiden å finne nye produkter vi kan ta i bruk, og spre erfaringene videre i våre nettverk.
Når det gjelder plast så er nordmenn veldig flinke til å resirkulere, men råstoffet er fortsatt olje, og mye ender fortsatt i naturen, så da er det viktig å finne og promotere andre alternativer.

– Vi er et testlaboratorium for de større festivalene i Europa

Røsseland:
– Øya har blitt flink til å vise frem nye løsninger. Når du kommer hit så vil du oppleve noe spennende, og oppdage noe nytt. Her synes jeg Øya er flinke til å vise ny teknologi og framtidstenkning. Festivalen er bare en gang i året, men volumene er store, og det gjør at mange går ut herfra med en bevissthet om at nå finnes det et fullverdig alternativ til plast, og vil kanskje se etter det i andre sammenhenger.

Møller:
– Hos oss er det jo også veldig målbart. Vi prøver det, og enten så funker det eller så funker det ikke. Dette deler vi i våre fora som omfatter mye større festivaler med mye større volum, så det er klart at det betyr noe. Om vi som størst i Norge har 85.000 innom, så har de 4-500.000, og sånn sett er vi et testlaboratorium for de større festivalene ute i Europa.

– Miljøsjefsstillingen er helårs, men festivalen vare i fire dager – blir det nok å gjøre gjennom året?

– Ja, den omfatter også områdeplanlegging og sponsorater, og med den internasjonale satsningen og proaktive holdningen vi har til å forbedre oss ytterligere. Dessuten overlapper forberedelsene til neste års festival til en viss grad, så er ikke det noe problem.
Det er viktig at miljøengasjementet ikke bare blir en satellitt som kommer som en pressemelding før festivalen. Det er en del av ryggraden i hele organisasjonen; alt fra styret og toppledelsen til de frivillige vet at de er en del av en miljøfestival, og har det med seg i alle prosessene.

– Hvilken bakgrunn har en kultursjef på Øya?

– Jeg er egentlig litteraturviter, men ble dratt inn i miljøarbeid som tenåring i natur og ungdom, og Cath Røsseland er kunsthistoriker, men har jobbet med mat og bærekraft, og i kommunikasjonsbransjen. Det er noe som går igjen i hele kulturbransjen at vi har de forskjelligste bakgrunner, men det er engasjementet som styrer det vi ender opp med å jobbe med. Det er jo ikke verst!


 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Din kommentar
Ditt navn her