I disse dager kjører Senterpartiet rundt i landet med en buss hvor det står “Vi tror på hele Norge”. Når det kommer til jordbrukspolitikken kunne Senterpartiet like godt skrevet “Vi tror på deler av Norge.»

«Vi tror aller mest på de områdene det er plass til store fjøs og som kan produsere mer volum fra år til år”.

Senterpartiets politikk vil nemlig fortsette trenden med større og færre bruk. Politikken til Senterpartiet kan ende opp med å utelukke matproduksjon i hele dalsider og enkelte steder ikke bare dalsiden, men hele dalen.

Jeg er ikke bonde. Her og nå har jeg ingen planer om å bli bonde. Ei heller er jeg fra distriktet. Likevel har jeg sterke meninger om hva norsk jordbruk skal være og er ikke fornøyd med dagens retning. Forklaringa er enkel og kan oppsummeres slik:

1. Jordbruket har et samfunnsoppdrag som angår oss alle.
2. Jordbrukets samfunnsoppdrag er produsere næringsrik, trygg og nok mat til befolkninga. Jordbruket skal sørge for matsikkerhet.
3. Matsikkerhet i Norge er det staten skal betale for når fellesskapets penger overføres til jordbruket.
4. I dag går ikke fellesskapets penger til å oppfylle samfunnsoppdraget til norsk jordbruk.

I dag har vi et jordbruk der samfunnsoppdraget har blitt redusert til kilo og liter. Det er en fortsatt satsing på stordrift og volum som skulle gjøre jordbruket mer robust, lønnsomt og mindre avhengig av tilskudd. Slik har det ikke blitt. Norske bønder har så stor gjeld at det ikke står til inntekta, produksjoner er blitt løsrevet fra arealgrunnlaget, vi har overproduksjon, nedleggelser og mye leiejord. Dessuten har vi fått lav selvforsyningsgrad. Selvforsyninga falt med Senterpartiet og den faller med dagens regjering. Det er fordi de fører begge den samme jordbrukspolitikken – en jordbrukspolitikk som gjør at det brukes mindre jord.

Da er det synd at et parti som har røtter i bondebevegelsen ikke tar kampen for bønder uten de store og mest lettdrevne arealene. Det er synd at et parti som tidligere tok til ordet for å fremme norskbasert matvareproduksjon og at hvert land skulle ha rett til ta vare på sin egenart, fører en jordbrukspolitikk som spiller mot topografien og ikke med.

Dersom vi fortsetter med nåværende retning i jordbruket – der volumtro dominerer – vil jordbruket på sikt miste sin legitimitet. Hvorfor skal vi støtte norsk jordbruk som gagner de få? Hvorfor skal vi støtte et norsk jordbruk som legger beslag på enorme jordbruksområder i et land med en av verdens skjeveste jordfordeling?

Kronikkforfatter Katrine Kinn.

Hvorfor skal vi støtte overføringer til et jordbruk som ikke ivaretar sitt eget samfunnsoppdrag?

Jeg foreslår at Senterpartiet tar innover seg samfunnsoppdraget til norsk jordbruk. Skal norsk jord være utgangspunktet for norsk matproduksjon må tilskudd gå til at jord settes i stand. Statlig investeringsstøtte må derfor vris vekk fra store fjøs over til jord: nydyrking, opprustning av tidligere dyrka jord, åpning av gjengrodde beiter, grøfting og sperregjerder mot utmark.

Ressursene til jordbruket ligger utenfor fjøset. Derfor må støtte til infrastruktur være rettet mot at dyra skal hente så mye næring som mulig direkte fra naturen, som mobile melkemaskiner, leskur, systemer for drikkevann og fleksible gjerder. Dessuten må vi øke verdien på graset. Da må kraftfôrprisen økes.

Billig kraftfôr reduserer verdiene av det arbeidet som nedlegges i norske arealer.

Vi kan ikke tillate at det ikke er lønnsomt å utnytte grasressurser som har bieffekter til nytte for mange, som for eksempel kulturlandskap, dempa press på andre lands ressurser, økt selvforsyningsgrad og matkvalitet.

Jeg håper jeg har Senterpartiet med på laget, for det begynner å bli farlig for legitimiteten til jordbruket når flere enn meg innser at de er mer glad i forestillingene de har om norsk landbruk, enn hva norsk landbruk faktisk er. Fellesskapets penger skal gå til at jord holdes i hevd, at folk er i arbeid med jorda og at matvareberedskapen er høy. Derfor håper jeg Senterpartiet forkaster volumtanken. Det er markedet som skal betale for volum i matproduksjonen, ikke staten.


Kronikken ble først publisert på nettsidene til Spire, som har gitt Naturpress tillatelse til republisering.

Foto: Senterpartiet / Flickr / Ragne B. Lysaker

Lenke til nettstedet Alliansen ny landbrukspolitikk.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Din kommentar
Ditt navn her