Mikroplast – kommer til en vannkran nær deg

0
190

Mikroplast i drikkevannet – Nordsjøoljens påtrengende fetter er i springen til deg og meg. Det viser en stor internasjonal undersøkelse som er gjort av mediehuben ORB Media.

 

Et hovedargument for fortsatt oljeutvinning i minst enda et halvt århundre – selv om drivstoffmarkedet vil kunne falle sammen – er at den petrokjemiske industrien fortsatt vil trenge råstoff til plastproduktene vi omgir oss med.

Bakgrunnen for det er at plast har revolusjonert verden på 50 år, og sammen med oljen er den fundamentet for forbrukersamfunnet. Den har gjort livet for folk enklere, og den er også basis for mange av de duppedittene som kommer til å følge det grønne skiftet. Plast kan brukes til nesten alt.

Funnene i den ferske underskelsen tyder imidlertid på at vår plastverden er for god til å være sann. Vi blir ikke kvitt plasten, og nå dukker den opp over alt.

Shit beach | Foto: Carlos De Paz | Flickr

Hittil har bekymringen vært at siden havet er fullt av plast så får vi det i oss gjennom sjømat.

Men The Guardian kunne på onsdag vise til en ny forskningsrapport som sier at mikroplasten også er i drikkevannet vårt. Vannprøver er tatt på seks kontinenter, og i 84 prosent av dem var det plastfragmenter. Det betyr at milliarder av mennesker drikker det hver dag, ifølge The Guardian.

Fibre ble funnet i vannet både i Trump Tower i New York og kongressbygningene i DC, melder den internasjonale mediehuben Orb Media, som har bestilt forskningsrapporten av forskere fra State University of New York in Fredonia. En fransk studie fra 2015 viser at mellom 3 og 10 tonn mikroplast lander i Paris hvert år, og sannsynligvis svever den fritt høyt opp i atmosfæren, i tillegg til i husene og byggene våre.

Den er over alt og vi blir ikke kvitt den

Når mikroplasten er i drikkevann, i mat, og i luften vi puster inn så er sjansen stor for at den også er i oss mennesker. Tester gjort i Tyskland påviste fibre og fragmenter i samtlige av 24 testede øltyper, samt i honning og sukker. Fra den årelange forskningen på plast i hav er det kjent at mikrofragmentene har en sterk evne til å samle og holde på giftstoffer så lenge de er i frie vannmasser, og at disse gradvis frigjøres når mikroplasten kapsles inn i organismer. Forskere innen prosjektet sier at det derfor haster å få redegjort for hvilke eventuelle skadevirkninger dette kan ha for oss mennesker.

Dr Sherri Mason, en ekspert på mikroplast som har ledet analysene for Orb til Guardian, sier at vi har nok data fra faunaen og hvordan det påvirker dyrelivet til å være bekymret.

I forlengelsen av dette blir det et spørsmål om det ikke på et eller annet vis vil påvirke menneskene.

Relatert: Les saken om sigarettsneiper i naturen.

Et kilo dekkstøv pr nordmann pr år

Studien peker på flere antatte hovedkilder, som blant annet:

• Tekstiler; syntetiske klær avgir et enormt antall mikrofiber under vask og i tørketrommelen som blir sluppet ut i vannbanene, tepper i bygg avgir fibre når vi går på dem, og kroppsdeler som berører hverandre når vi er ute på tur med fleecejakkene våre etterlater en liten sky av mikroplast. Tester har vist at en enkelt vask kan frigjøre opp mot 800 000 mikroplastfibre.
• Dekk- og veistøv; bildekk er en plast / gummi / kjemikaliemiks (ma Styrene Butadiene) som finner veien ut i naturen via grøfter og avløp. En bil avgir i snitt to gram pr mil, og det utgjør rundt et kilo veistøv årlig pr nordmann – liten som stor – i følge Orb Media. Dette gjelder selvsagt også elbiler, og ikke minst det store antallet kunstgressbaner som aktivt sprer dette ut i oppmalt tilstand.
• Syntetisk maling er full av mikroplast; Hver gang vi skyller en pensel, rull eller bøtte i vasken frigir vi enorme mengder ut i vannbanen, og i Norge, et land med mye oppussing, så blir utslippene omfattende når man regner inn den profesjonelle bransjen.

Mye kan gjøres av den enkelte

Mye av dette kan den enkelte forbruker selv begrense, ved å være bevisst i bærekraftige materialvalg når man handler, skaffe filtervaskeposer til treningstøyet, ikke rense pensler og helle ut maling i vask eller WC, redusere emballasjebruken, begrense bilkjøring og veitransport, og sørge for at ingenting havner utenfor lukkede gjenbrukssystemer.

Det som kan endre på den problematiske utviklingen i et videre samfunnsperspektiv, er at det blir satset på innovasjon og utvikling av bærekraftige plastalternativer (les mer her, om nedbrytbart Øya-servise), samt at det blir forsket langsiktig på hvordan man kan fange inn igjen petrokjemiske mikropartikler fra vann, luft og jord.


Naturpress anbefaler helgas dypdykk: INVISIBLES – The Plastics inside us fra orbmedia.net