Budsjettlekkasje: 20 millioner mer i året til havforskningsprosjekt

Hva skjer når iskanten beveger seg nordover? Norske forskere får nå langt mere midler til å skaffe kunnskap om denne effekten av klimaendringene.

Ill.foto: Pixabay.
- Annonse -
Frontrunner Publishing - enkel og effektiv avis på nett

Fredag før helgen (og valget) kom det ut informasjon om at regjeringen ved Kunnskapsdepartementet bevilger 20 millioner kroner ekstra i året til Forskningslandslaget og prosjektet «Arven etter Nansen «.

Totalt bevilges det 30 millioner på denne posten i statsbudsjettet, hvorav 10 millioner var klarert fra før.

Prosjektet Arven etter Nansen er et samarbeidsprosjekt mellom ti norske institusjoner, og målet er å finne ut hva som skjer når iskanten trekker seg nordover, opplyser Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen, som selv har hånd om prosjektet.

Her kan du lese mer om «Arven etter Nansen»

Påvirker både nasjonalt og globalt

Professor Tor Eldevik har vært sentral i utviklingen av Arven. Foto: Magne Velle (met.no)

Nestleder og sentral pådriver for for Arven-prosjektet, Tor Eldevik, er også leder av arbeidsgruppen som utarbeidet de første planene på oppdrag fra kunnskapsdepartementet i 2014.

– Dette er kanskje Norges største marine forskningsprogram noensinne, sier Eldevik. – Her skal landslaget i polarforskning se på de mest akutte klimaendringene for Norge.

Klimaendringer i norske farvann i Arktis er ikke bare er en nasjonal sak, men har konsekvenser og dermed også interesse globalt, påpeker Tor Eldevik, og viser til at når isgrensen flytter seg, påvirker det fiskeriressurser, vær og transportruter.

– Gjennom snart to tiår har Bjerknessenteret bygget opp kompetanse som gjør det mulig å se lokale og regionale klimaendringer i en større sammenheng. Derfor er vi utrolig glade for å kunne bidra sentralt i dette samarbeidet, sier han.

Hurtige endringer krever mer forskning også for fisket

Amund Måge, marin direktør ved UiB, kommenterer behovet for kunnskap i forhold til fisket.

– Barentshavet og nordområdene er helt sentrale i norsk fiskeri, med torskebestanden som spesielt viktig. Med de raske endringene vi nå ser både i biologi og klima, vil forsterket forskning være helt nødvendig for å sikre god forvaltning og vekst videre, sier Måge.

Totalbudsjett på 740 millioner

Bjerknesseneteret opplyser at Arven etter Nansen skal vare fra 2018 til 2023, og midlene fra Kunnskapsdepartementet utløser tilsvarende bidrag fra Forskningsrådet og fra samarbeidsinstitusjonene. Dermed har prosjektet et totalbudsjett på 740 millioner kroner. En tredjedel ligger ved Bjerknessenterets partnerinstitusjoner Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret.

– Det at Arven etter Nansen nå finansieres er et fantastisk løft og strategisk prioritering av havområder som er viktige både for Norge og for forskningen. UiB er en stor forskningsaktør på hav og nordområder, og vi har hav som et av våre satsningsområder. At Arven etter Nansen nå blir finansiert, setter oss ytterligere i stand til å løfte satsningen nasjonalt og internasjonalt, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiB.


Kilde: Bjerknessenteret, Ellen Viste, Gudrun Sylte

Hovedfoto: Arktis, Pixabay

- Annonse -