Sabima, paraplyorganisasjonen for de biologiske foreningene i Norge, er kjapt ute med innspill til regjeringen som skal virke de fire neste årene. Forventningen er klar: Bli bedre enn det dere har vært i de fire foregående årene.

Allerede dagen etter valget presenterte Sabima et dokument der det listes opp det man mener er de viktigste tiltakene som regjeringen kan gjennomføre for å sikre norsk natur, og dermed også sikre vår viktigste buffer mot klimaendringene, som organisasjonen skriver.

Dokumentet (les her) leveres som et innspill til regjeringen som skal dannes etter valget.

Vil ha en ny, offensiv politikk

Miljørganisasjonen sier at den perioden vi nå går inn i er avgjørende for å stanse klimaendringene og sikre naturmangfoldet. Det blir pekt på at de siste 40 årene har vi mistet over halvparten av alt dyreliv på jorden. Bare i Norge er over 4400 arter utrydningstruet.

Generalsekretær Christian Steel (bildet) i Sabima ønsker seg en ny, offensiv politikk:

– Vi har forventninger om at regjeringen skal levere på miljøområdet. De fire foregående årene har vært en skuffelse, selv om det har skjedd positive ting også. Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide sa det egentlig fint under partilederdebatten rett etter valget: Vi må ha økte forventninger til regjeringen på natur- og miljøpolitikken, og enhver regjering må klare å snu en negativ trend. Det må være lov å stille krav og forventninger til Høyre, som er et verdikonservativt parti, sier Steel til Naturpress.

– Man må gjøre mange ting samtidig

Ni hovedområder bør prioriteres i arbeidet framover, ifølge Sabima. Disse ni områdene er:

  • Et økologisk grunnkart ferdigstilles innen utgangen av 2021
  • Varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja
  • 20 utvalgte naturtyper og 100 prioriterte arter bestemmes
  • Verne 10 prosent av skogen
  • Ordningen med utvalgte kulturlandskap utvides
  • En redningspakke for norske myrer opprettes
  • Bevare vann og vassdrag
  • Styrke norsk naturforvaltning
  • Stanse spredningen av fremmede arter

– Hva er det viktigste av disse punktene, med tanke på å bevare det biologiske mangfoldet?

– Det er vanskelig å sette det ene feltet framfor det andre fordi både naturen og truslene mot den er sammensatt, og man må gjøre mange ting samtidig. Økologisk grunnkart er viktig, men det er også skogvernet. Det er ikke slik at man kan gjøre én ting veldig godt, og så tro at det løser seg. Alt henger sammen.

Et økologisk grunnkart er et nettbasert, dynamisk kart som viser hvor de verdifulle naturtypene er og hvilke arter som finnes der. Et slikt kart kan brukes ved arealplanlegging. Noen av funksjonene finner man i dag i verktøyene  Naturbase og Artskart, men Sabima mener innholdet foreløpig er svært mangelfullt.

Det er skuffende å se at noe av det første Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre gjør etter valget er å signalisere at de er klare til å gå sammen med Høyre og FrP om utredning av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. AP må skjerpe seg på miljøpolitikken, det er svært merkelig å se et slikt utspill nå. (Christian Steel, Sabima)

– Hva vil det for eksempel koste å satse på å redde 20 utvalgte naturtyper og 100 prioriterte arter, som er et av de andre punktene dere har satt opp?

– Vi har ikke gjort konkret beregning på det. Men det brukes i dag svært mye mer penger på å ødelegge natur enn det som brukes for å redde natur. I nyeste nasjonal transportplan er budsjettet på 1000 milliarder kroner for å bygge veier, og mye av den planen handler om å ødelegge natur. Hvis vi klarer å unngå å ødelegge vil etterhvert truede arter kunne fjernes fra rødlisten  og da går utgiftene til det arbeidet ned igjen, sier Christian Steel.

Krav om fagutdannet bibliotekar, men ikke til miljørådgiveren

Kommunene må få styrket sin miljøkompetanse, mener Sabima i sitt innspill. Steel påpeker forskjeller i kravene til den kommunale organiseringen.

– Kommunene har eksempelvis et krav om å tilsette kun fagutdannede bibliotekarer, men et slikt hensyn behøver ikke kommunen ta på miljøfeltet. Dette gjør at kommunene i teorien kan være mer slurvete i miljøforvaltningen sin. Det må stilles strengere krav, og vi trenger nye finansieringsløsninger som for eksempel den vi ser i Klimasats-modellen. Kommunene vil levere dersom det blir ulønnsomt å ikke ha alt på stell på miljøfeltet.

Sabima foreslår også å utrede opprettelsen av en miljøklagenemnd.

– Hvilket mandat skal en slik nemnd få – skal medhold i en klage forplikte myndighetene?

– Ja, det mener vi, men det må utredes nøyaktig hvordan det skal fungere. I Sverige og Danmark eksisterer det slike ordninger i dag, og der forplikter nemndvedtak. I dag er det i praksis for dyrt i Norge å gå til sak i miljøtvister, fordi en rik utbygger har anledning til å gå veien gjennom rettsvesenet, mens den andre parten oftest ikke har det. Vi har mange eksempler på slikt.

– AP må skjerpe seg i miljøpolitikken

Christian Steel i Sabima er ikke pessimist for de neste fire årene, hva gjelder natur- og miljøpolitikken.

– Jeg synes det ser spennende ut på Stortinget etter valget. Venstre og KrF ser enda mer skjerpet ut i miljøpolitikken nå, og jeg mener at mye av det de to partiene fikk til i forrige periode var bra. Det er imidlertid skuffende å se at noe av det første Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre gjør etter valget er å signalisere at de er klare til å gå sammen med Høyre og FrP om utredning av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. AP må skjerpe seg på miljøpolitikken, det er svært merkelig å se et slikt utspill nå, sier Steel, og legger til:

– Jeg tror det er gode muligheter for en bedre miljøpolitikk nå. I Sabima skal vi i alle fall jobbe aktivt mot politikerne framover, for å stanse tapet av naturmangfoldet.


Foto: Sabima