Første industriland: Norge ratifiserer avtale om reduksjon av HFK-gass

    845

    Norge er sammen med Mali, Marshalløyene, Mikronesia, Palau og Rwanda først ute i verden med ratifisering av avtalen om reduksjon av denne type utslipp.

    Avtalen ble inngått 6. september.

    Noen av klimagassene HFK (hydrofluorkarboner) som denne avtalen omfatter, kan være flere tusen ganger sterkere enn CO2

    Annonse

    – Gjennom det internasjonale samarbeidet i Montrealprotokollen har vi faset ut bruken av de gassene som skadet ozonlaget. Det er en stor seier. Kigali-avtalen som Norge nå ratifiserer følger opp denne suksessen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

    10 prosents reduksjon innen 2019

    Norge skal ifølge avtalen redusere forbruket av HFK med 10 prosent i 2019, sammenlignet med et basisnivå beregnet for perioden 2011-2013. Deretter skal det skje en trinnvis ytterligere reduksjon frem til 2036, opplyser regjeringen i dag.

    – Dette er en viktig avtale, og jeg er stolt av at Norge er så tidlig ute med å ratifisere. For å løse klimautfordringen trenger vi solid og forpliktende internasjonalt samarbeid. Implementering av denne avtalen er et svært viktig skritt på veien, sier utenriksminister Børge Brende.

    – Er viktig for å nå målene i Parisavtalen

    – Avtalen fra Kigali om nedfasing av de sterke klimagassene HFK (hydrofluorkarboner) er trolig den enkeltstående klimaavtalen som kutter mest utslipp. Global oppvarming kan reduseres med opp mot en halv grad ved århundrets slutt. Nå blir Norge et av de første landene som formelt forplikter seg til å følge Kigali-avtalen, sier Vidar Helgesen, som mener denne avtalen er et viktig bidrag for å nå målene i Paris-avtalen

    Klima- og miljødepartementet skriver at 197 land i fjor høst ble enige om å redusere produksjon og forbruk av de sterke klimagassene hydrofluorkarboner, HFK, på et partsmøte under Montrealprotokollen i Kigali i Rwanda.

    Avgift fra 2003

    Ifølge Miljøstatus har Norge hatt relativt høyt utslipp av HFK-gasser.

    HFK-gasser er en gruppe fluorforbindelser som blant annet brukes som kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg for bygninger og kjøretøy. I 1990 var utslippene nærmest ubetydelige, men fra midten av 1990-årene økte bruken av HFK som erstatning for ozon-nedbrytende gasser som KFK, haloner og HKFK.

    Utslippene av HFK har økt mye, og utgjorde over tre prosent av de totale klimagassutslippene i 2016. I 2003 ble det innført en avgift på produksjon og import av HFK, som gjorde at veksten avtok. Ifølge Miljøstatus har en forskrift som begrenser bruk av gassen i enkelte produkt, og som stiller krav til håndteringen av HFK-gassen, trolig også påvirket utslippsutviklingen positivt.

    Utslippene gikk for første gang, siden utslippsvekstens startet på 1990-tallet, litt ned fra 2014 til 2015, men deretter litt opp igjen i 2016.

    Fakta om HFK-gasser

    HFK står i dag for om lag én prosent av de global klimagassutslippene, men er den gruppen klimagasser som vokser raskest. Den voldsomme veksten er i stor i grad knyttet til velstandsutviklingen i de store utviklingslandene. Norge har siden 2003 hatt en høy og økende miljøavgift på HFK, som har gjort andre alternativer konkurransedyktige og dermed redusert forbruket. I budsjettet for 2017 økte regjeringen HFK-avgiften til det generelle avgiftsnivået i ikke-kvotepliktig sektor, regnet i kroner per tonn CO2-ekvivalenter (Kilde: Regjeringen.no)


    Foto: Politisk rådgiver Jens Frølich Holte og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (Regjeringen.no)