Derfor kalles Kristiansands nye bydel for «Framtidens bydel»

0
78

Bjørndalen bydel ligger 2,5 kilometer øst for sentrum. Fjernvarme skal gi både oppvarming og varmt vann til hele den nye bydelen.

Varmen kommer blant annet fra bedriftene Glencore Nikkelverk og Returkraft på Dalane. Det er snakk om  energi som ellers ville ha gått til spille.

Det er Agder Energi Varme som har inngått avtale med utbygger Skanska om leveranse av den miljøvennlige fjernvarmen.

Skal ha 50 prosent mindre CO2-utslipp

Bydelen planlegges for å ha en blanding av bolig, næring og offentlige institusjoner, fordelt på totalt 60 000 kvadratmeter.

– Avtalen vi nå har inngått med Agder Energi Varme vil gi veldig positive følger for beboere i Bjørndalen, sier Ståle Stundal – eiendomsutvikler i Skanska Eiendom.

– Fremtidens bydel har noen krav i forhold til energitilførsel. Bydelen skal kunne dokumentere 50 % mindre CO2-utslipp enn det som regnes som normalen i markedet. Så det å ha en grønn og miljøvennlig energikilde er viktig for oss som utbygger, sier Stundal.

Pilotprosjekt

Området Bjørndalen i Kristiansand ble i 2014 valgt til framtidens bydelsprosjekt av Kristiansand kommune. Kommunal og moderniseringsdepartementet har også godkjent Bjørndalen som pilotprosjekt i Framtidens bygg.

Historien løper tilbake til 2012 da Kristiansand kommune gjennomførte en konkurranse blant utbyggere for å fremme prosjekter med lave klimagassutslipp og høye miljøambisjoner, en konkurranse som ble vunnet av Skanska med Bjørndalen-prosjektet.

Prosjektet har fått Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Innovasjon Norge har støttet utredning om bruk av massivtre.

Møte ekstremværet

I Husbankens beskrivelse av prosjektet heter det man skal arbeide for å velge byggetekniske løsninger og materialvalg som imøtekommer den økende forekomsten av ekstremvær i form av nedbør, vind og slagregn.

Uteområdet skal tilrettelegges med grøntområder og overflater som sikrer opptak av overflatevann og et tilsig av dette som ikke overbelaster nytt og eksisterende ledningsnett.
I detaljplanleggingen av området vil man se på områdeeffekter av blågrønn faktor for eksempel sedumtak, landskap og vegetasjon, dam/bekker eller annen oppsamling av regnvann for ombruk, skriver Husbanken.

Arkitektur med bygningsintegrerte solceller skal være et gjennomgående satsingsområde, både i forhold til estetiske og miljømessige gevinster, men også i forhold til norsk lovgivning og støtteordninger, heter det.