Ny internasjonal forskning tyder på at så mye som 37 prosent av de nødvendige kuttene i klimagassutslippene kan nås ved treplanting og andre naturlige tiltak.
Resultatene kan nås allerede innen 2030, ved å «gjøre jorda grønn igjen», hevdes det.
Disse naturlige tiltakene kan samlet utgjøre like mye i klimakutt som om man hadde stengt for all forbrenning av olje i verden, blir det hevdet i studien, som har foregått i regi av den USA-baserte organisasjonen The Nature Conservancy.
The Guardian skriver om forskningen og forteller at de naturbaserte klimaløsningene inkluderer beskyttelse av myrområder, planting av trær, og bedre, målrettet matjordforvaltning. Det er beregnet at så mye som 11,3 milliarder tonn CO2 kan bindes hvert år ved å forvalte disse naturkomponentene bedre. Dette vil kunne spille en viktig rolle i å begrense den globale oppvarmingen i henhold til målene som er satt i Parisavtalen.
Viktigere enn man har trodd
De store skogene i verden, for eksempel Amazonas og i Sibir, utgjør enorme lagre for CO2 når trærne er i vekstfase.
– Klokere håndtering av jorda kan få en større rolle i kampen mot klimaendringer enn det man tidligere har trodd, slår man fast i rapporten fra forskningen. Potensialet for CO2-binding i naturen er opp til 30 % høyere enn det FNs klimapanel stipulerte i en rapport fra 2014, ifølge The Guardian.
Kostnadene ved disse tiltakene er beregnet å ligge mellom 10 og 100 USD pr tonn bundet CO2.
– Hvis vi skal ta klimaendringene seriøst, er vi også nødt til å være seriøse i hvordan vi investerer i naturen, uttaler Marc Tercek, som er CEO for The Nature Conservancy.
Kraftig tilbakegang for myr og våtmark i Norge
I Norge utarbeidet Miljødirektoratet i 2015 en liste over 23 myrområder som kan egne seg for karbonfangst som klimatiltak. Slik våtmarksrestaurering kan gjøres ved å fylle igjen grøfter og fjerne krattskog. Myrene det er snakk om var del av et pilotprosjekt som ble planlagt, og ligger i verneområder fra Østfold og Ryfylke i sør til Lofoten i nord. I 2016 ble en omfattende restaureringsplan iverksatt i regi av Miljødirektoratet og Landsbruksdirektoratet.
Ifølge Miljødirektoratet har arealet av myr og våtmark i Norge sunket fra om lag 30.000 kvadratkilometer i 1930, til ca 19.000 kvadratkilometer i dag. Grøfting og nydyrking, skogplanting og nedbygging av myrer til boliger, industri og veier, er årsakene til reduksjonen.
Det er i 2017 bevilget over 26 millioner kroner til restaurering av våtmark i Norge.
