Luftkvaliteten i Europa bedrer seg

    0
    98

    Det går imidlertid sakte, om enn i riktig retning. Fortsatt er det slik at omlag 400.000 europeere dør for tidlig som følge av dårlig luftkvalitet grunnet svevestøv.

    Det er det europeiske miljøbyrået EEA som har utgitt den årlige luftkvalitetsrapporten «Air quality in Europe (2017)», og som forteller om funnene. Rapporten vurderer luftforurensende utslipp i Europa, og hva slags effekter forurensningen har på helse og miljø.

    2500 luftmålestasjoner i 41 europeiske land har avgitt data til rapporten, fra målinger gjort i 2015.

    Ifølge forskningsdirektør Christina Guerreiro i NILU, Norsk Institutt for Luftforskning, er det i hovedsak utslipp fra veitrafikk, jordbruk, kraftverk, industri og private hjem, som til sammen skaper den skadelige lufta.

    – Bevisst politikk og teknologi har gitt resultater

    Guerreiro leder NILUs avdeling for miljøeffekter og bærekraft, og hun er også hovedforfatter for den nye rapporten, som du kan laste ned her.

    – Det vi ser, er at luftkvaliteten i Europa langsomt blir bedre, takket være en bevisst politikk gjennom mange år. I tillegg kommer den teknologiske utviklingen oss til gode, sier Guerreiro i et innlegg på sidene til NILU.

    Men det er ennå en vei å gå før luftkvaliteten i europeiske storbyer er tilfredsstillende. «Tidvis er det høye konsentrasjoner av luftforurensning», og som «fortsatt har stor negativ innvirkning på den europeiske folkehelsa», heter det. Forurensing fra partikler (PM), nitrogendioksid (NO2) og bakkenær ozon (O3) er de største synderne.

    Det er østeuropeiske byer som er mest plaget med dårlig luftkvalitet/partikkelforurensing. Aller verst er det i den makedonske byen Tetovo, mens det ellers er mange polske byer blant de verste 10 (2016).

    Også London opplever sterk luftforurensing fra tid til annen. Hovedbildet til artikkelen er fra den engelske hovedstaden, og er tatt i 2014.

    Svevestøv forkorter livet til 400.000

    I rapporten mener man at det finere svevestøvet som kalles PM2,5 står bak rundt 400 000 for tidlige dødsfall i de 41 europeiske landene i 2014. I Norge er det vedfyring og eksos som skaper mest svevestøv.

    NILU skriver at i tillegg kommer de økonomiske konsekvensene av luftforurensningen, så som økte medisinske kostnader og redusert produktivitet – dessuten skader på jordsmonn, avlinger, skog, innsjøer og elver.

    – Industri, storbønder, politikere og privatpersoner må alle trå til og bruke de verktøy og muligheter vi har til å forbedre lufta vår, i mye større grad enn vi allerede gjør, sier forskningsdirektør Christina Guerreiro.


    Foto: David Holt / Flickr