Før rettssaken i dag: Norge ble «Fossil of the Day» på COP23

0
501

Prisen – som Norge neppe ønsket å få – ble delt ut mandag ettermiddag under klimafonferansen i Bonn.

CAN, organisasjonen som deler ut prisen, mener Norge bryter Parisavtalen og den norske grunnlovens §112, den såkalte miljøparagrafen. Tidspunktet for pristildelingen er ikke tilfeldig – den ble gitt til Norge dagen før rettssaken i Oslo tingrett starter mellom den norske stat og Greepeace Norge og Natur og Ungdom.

CAN (Climate Action Network) er et globalt nettverksystem bestående av over 1.100 NGO`er.

«Fossil of the Day» utnevnes daglig av CAN på FNs klimaforhandlinger og tildelingen skjer på grunnlag av landenes opptreden under klimaforhandlingene. Ofte gis denne prisen fordi «vinnerlandet» har vært med på å hindre framgang i forhandlingene.

– Ble lagt merke til i Bonn

Ifølge Fanny Pindsle, som er utsending for Spire under COP23, gikk pristildelingen til Norge som «Fossil of the Day, ikke upåaktet hen.

– Det ble veldig godt lagt merke til her nede, og det ble livestreamet slik at alle kunne få med seg dagens fossil. Det ble både snakket om og Tweetet om ganske mye, sier Pindsle til Naturpress.

Hun forteller at de to norske Spire-utsendingene har fått endel spørsmål fra ungdommer fra andre organisasjoner rundt om i verden, om søksmålet i Norge.

– Det skal holdes et arrangement om klimasøksmålet på torsdag, og der skal vi fra Spire være med som paneldeltakere. På dette møtet skal  deltakere fra andre land som også saksøker statene sine være med. Dette gjelder blant annet, USA, Sveits og Filippinene.

Tror det kan ha effekt på andre som vurderer søksmål

Hun mener at rettssaken i Norge er en seier for sivilsamfunnet.

– Det vil nok sette Norge i et litt dårligere lys. Det vil nok også bidra til å sette enda større fokus på det faktum at vi ikke leverer på hjemmebane, men kun utgir oss for å være klimaforkjempere. I tillegg tror jeg at utfallet av søksmålet vil ha mye å si internasjonalt og at det kan ha en effekt på andre som også vurderer søksmål. Det er viktig å huske på at Norge faktisk omtaler klima i grunnloven sin, dette er det mange andre land som ikke gjør, sier Fanny Pindsle.

Hun uttaler på vegne av Spire at det er bra og fortjent at Norge fikk Fossil of the Day-prisen:

– Det er med på å synliggjøre klimasøksmålet samtidig som det setter fokus på hvordan Norge oppfører seg og tar stilling til klimaspørsmål og Parisavtalen på hjemmebane. Ny oljeutvinning i Arktis strider sterkt imot Norges rykte på internasjonale klimaforhandlinger, hvor de kjennetegnes som en viktig og sterk forkjemper for klima, sier Fanny Pindsle.

«Issmelting – en advarsel, ikke en mulighet»

Hun mener at myndighetene i Norge har handlet feil når de har gitt nye letetillatelser i områder som tidligere var dekket av is, men der denne nå har smeltet på grunn av klimaendringer.

– I stedet for å ta inn over seg hva dette kan bety for fremtidige generasjoner, dersom temperaturøkningene fortsetter som en direkte konsekvens av økt CO2 i atmosfæren fra økt oljeutvinning, ser Norge heller på dette som en mulighet for å utvinne mer olje. I tråd med klimaendringene burde Norge heller se på issmeltingen i Arktis som en advarsel og ikke en mulighet for økt oljeproduksjon.

Krever at tillatelser i 23. runde kjennes ugyldig

Greenpeace Norden og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde må kjennes ugyldig, blant annet med henvisning til grunnlovens § 112.

De står det at borgerne har rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares» og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. I tillegg står det at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Klimasøksmålet omhandler ti nye utvinningstillatelser i Arktis som regjeringen tildelte oljeindustrien i 2016. Områdene ligger i særlig sårbare naturområder i Arktis, og vil kunne gi klimagassutslipp mange tiår inn i fremtiden, påpeker Greenpeace Norge.

I sitt tilsvar til retten skriver staten, ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, at vedtaket i 23. konsesjonsrunde om tillatelser av 10. juni 2016 er gyldige. «Vedtaket er resultatet av omfattende, faglige administrative og politiske prosesser, som har vært gjennomført i henhold til de krav grunnloven og andre lover setter. De relevante miljømessige konsekvensene av tildelingene i 23. runde er grundig utredet og vurdert på det stadiet av prosessen man nå er, og vil bli ytterligere utredet, vurdert og regulert dersom det i årene som kommer blir gjort funn som fører til utbygging og utvinning fra de aktuelle feltene», heter det i tilsvaret.