Tallene fra SSB som nå er offentliggjort gjelder for 2015, og de viser at gjenvinningen på ordinært avfall var på 77 prosent.

Det er dårligere enn i både 2012 og 2013, da gjenvinningsgraden var på henholdsvis 80 og 81 prosent. Både andelen til materialgjenvinning og energigjenvinning har blitt redusert de siste årene, og sistnevnte har avtatt mest, melder byrået.

Det er et nasjonalt mål at gjenvinningsgraden skal være minst 80 prosent, og det er også et nasjonalt mål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Heller ikke det målet ble nådd, BNP har i perioden fra 2012 til 2015 økt med i overkant av 7 prosentpoeng, mens avfallsveksten har vært på 8 prosentpoeng i samme periode.

Bransjeorganisasjonen Avfall Norge uttrykker skuffelse over statistikken. De påpeker at Norge verken møter egne nasjonale avfallspolitiske mål, eller målene som Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen.

– Årets regnskap viser lavere gjenvinning. Selv om nedgangen ikke er dramatisk er retningen feil. Vi skal resirkulere mer, ikke mindre, sier administrerende direktør Nancy Strand.

Farlig avfall utgjør mest på deponering

Dessuten har deponeringen av ordinært avfall  gradvis økt de siste årene, fra 1,0 millioner tonn i 2012 til 1,2 millioner tonn i 2015. SSB sier at dette blant annet skyldes økt deponering av betong og tegl. Farlig avfall var fortsatt den største kategorien avfall som ble deponert i 2015, etterfulgt av betong og tegl og slagg, støv, bunnaske og flygeaske. I 2015, ble 12 prosent av alt ordinært avfall lagt på deponi. Det var en oppgang på drøye ett prosent fra 2012.

Avfallsmengdene i Norge i 2015 var på 11,1 millioner tonn, en økning på tre prosent fra 2014. Veksten i avfall og veksten i bruttonasjonalprodukt har vært tilnærmet lik de siste fire årene.

Materialgjenvinningen er langt bak målet

I 2015 ble 36 prosent av alt ordinært avfall materialgjenvunnet, og det er dermed et godt stykke unna målet om 50 prosent innen 2020. 28 prosent ble regnet som energigjenvunnet. Totalt ble 35 prosent av alt ordinært avfall sendt til forbrenning. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 78 prosent.

Avfall Norge tar til orde for å benytte seg av mange ulike virkemidler for å oppnå mer og bedre materialgjenvinning. Organisasjonen mener at Norge først og fremst må ha et eget nasjonalt mål materialgjenvinning, slik at man får på plass de riktige virkemidlene for å nå forpliktelsene.

Asfalt, tre og papir blir oftest gjenvunnet

Mengden avfall levert til materialgjenvinning og forbrenning har vært relativt lik de siste årene, mens den totale mengden avfall har økt noe. I 2015 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning 3,6 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,7 millioner tonn. Asfalt, fulgt av metaller og papp og papir, utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Blandet avfall utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.

Mest blandet avfall

I 2015 utgjorde blandet avfall om lag en fjerdedel av alt oppstått avfall, etterfulgt av farlig avfall med 13 prosent og andre materialer (hovedsakelig asfalt) som stod for 12 prosent. Dette er de samme kategoriene som har vært blant de tre største alle årene siden 2012. I tidligere år har treavfall vært en av de største avfallstypene, men etter en omdefinering av store mengder produksjonsavfall til biprodukter, gikk andelen treavfall ned til en andel på 7 prosent i 2015.

Omdefinering av industriavfall

Tallene for avfall fra industrien er vesentlig endret fra tidligere målinger. En forskriftsendring i 2008 medførte at en stor del av materialene som tidligere var definert som avfall, nå defineres som biprodukt. Selv om forskriften kom i 2008 er den først tatt i bruk på tallene fra 2012 og framover. Tallene for perioden 2012–2015 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere årganger.

Bygge- og anleggsnæringen hadde de største avfallsmengdene i 2015, etterfulgt av private husholdninger og de tjenesteytende næringene med henholdsvis 23, 22 og 21 prosent av avfallsmengdene.

I 2015 ble det deponert 1,7 millioner tonn lett forurensede masser. 230 000 tonn ble brukt som fyllmasser og dekkmasser. Dette er totalt en svak nedgang fra 2012 der totalen var på 2,0 millioner tonn, mens det er en økning fra både 2013 og 2014.