Økokrim (miljø) foreslås flyttet til Trøndelagspolitiet. «Klar nedprioritering», sier MD

0
46

Det regjeringsoppnevnte Særorganutvalget foreslår å overføre ansvaret for etterforskning av alvorlig miljøkriminalitet fra Økokrim til Trøndelag politidistrikt.

Det er ikke Miljødirektoratet begeistret for.

– Oppfølging av miljøkriminalitet krever spisskompetanse som ikke finnes i ett politidistrikt, og som tar mange år å bygge opp. Det er derfor nødvendig med et sterkt fagmiljø sentralt hos politi- og påtalemyndigheten på miljøkriminalitetsområdet, sier avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad (bildet) i Miljødirektoratet i et innlegg på direktoratets hjemmesider.

Økokrim er den sentrale enheten for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i Norge. Det ble opprettet i 1989, og er både et særorgan i politiet og et statsadvokatembete med nasjonal myndighet.

Økokrim skal være den ledende organisasjonen for etterforskning og påtale for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Forslaget fra Særorganutvalget har blitt møtt med kritikk i høringsrunden, men mye av kritikken har handlet om andre ting enn håndtering av miljøkriminalitet. Men nå er altså Miljødirektoratet på banen.

«Nedprioritering av arbeidet med miljøkriminalitet»

Ansvaret for miljøkriminalitet bør fortsatt ligge i en nasjonal politienhet, er direktoratets oppfatning. Saker om økonomisk kriminalitet bør overføres til Kripos, foreslår utvalget.

Miljødirektoratet mener forslaget fra Særorganutvalget er en klar nedprioritering av arbeidet med miljøkriminalitet, og viser til at «den høyt spesialiserte miljøkrim-kompetansen i Økokrim er bygd opp gjennom over 20 år».

– Økokrim har banet vei

Også andre sider ved forslaget fra Særorganutvalget blir kritisert av MD:

«Særorganutvalgets utgangspunkt er at politioppgaver i nærpolitireformen skal løses på lavest mulig nivå. Utvalget ser ut til å mene at sentrale enheter stenger for kompetanseutvikling i politidistriktene, og dermed motarbeider reformen», skriver direktoratet.

– Dette harmonerer dårlig med Miljødirektoratets erfaring på miljøkrimområdet. Gjennom mange år har Økokrim banet vei for politidistriktene og sørget for verdifull kompetanseoverføring, sier avdelingsdirektør Bjørnstad.

Videre hevder direktoratet at utvalget ser ut til å mene at det er relativt få miljøkrimsaker, og at disse sakene ikke er spesielt alvorlige eller komplekse, men uten at utvalget har vurdert Økokrims portefølje på miljøkrimområdet.

– Uklarhet om ansvar

Direktoratet mener det er uklart hvilke nasjonale oppgaver og hvilket nasjonalt ansvar Trøndelag politidistrikt skal ha.

– Vår bekymring er at distriktets oppgaver knyttet til andre alvorlige kriminalitetsområder gis prioritering foran oppfølgingen av miljøkrimsaker nasjonalt, som er forståelig. Men det vil gå utover muligheten til å bygges opp til en nasjonal sterk enhet på miljøkrimområdet og til å yte bistand til øvrige politidistrikter, sier Bjørn Bjørnstad.

– Lokalt politi mangler evne

Kritikk kommer også fra miljøstiftelsen Bellona.

– Etter 30 års arbeid mot miljøkriminalitet ser vi at lokalt politi mangler evne, vilje og kompetanse til å etterforske miljøkriminalitet, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han påpeker at det er snakk om komplekse saker som krever både tid og spesialkompetanse.

– Det fordrer ressurser som jobber skjermet med saken. Hvis store og komplekse miljølovbrudd blir liggende på bordet til etterforskere som også håndterer løpende kriminalitet som voldssaker, sier det seg selv hva de oftest vil måtte prioritere, sier Hauge.


Foto: MD / Flickr