I Norge spiser vi stadig mer økomat – men vi dyrker mindre av den

Misforholdet skyldes til en viss grad import av økovarer som uansett ikke kan produseres i Norge. Men det er ikke hele forklaringen.

351

Forbruket av økologisk mat her i landet har økt jevnt fra 2011 til 2016, men det økologisk dyrkede arealet har i samme periode gått ned. Økt import dekker gapet.

Eksempelvis utgjør det samlede økologisk dyrkede grønnsaksarealet i Norge bare 3,8 prosent av totalen. Det utgjør knappe tre tusen dekar. Tallene kommer fram i en ny rapport fra NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Rapporten må også ses på som et innspill til regjeringens strategiarbeid for økologisk jordbruk, som nå pågår, skriver NIBIO selv.

Sverige på topp, Norge på bunn

Den blå-blå regjeringen forlot i fjor Stortingets tidligere fastsatte mål om at 15 prosent av matproduksjonen i Norge skal komme fra økologisk jordbruk. Dette målet lå man hele tiden langt unna, og i 2016 lå graden på 4,9 prosent.

Produksjonen skal i stedet være etterspørselsdrevet, er nå myndighetenes mer uspesifiserte krav.

Det norske landbruket klarer heller ikke å etterkomme dette. Sammenliknet med de øvrige nordiske landene ligger Norge på bunnen av statistikken, hva gjelder andel økologisk dyrket jordbruksarealer. Sverige ligger klart på topp, med over 17 prosent av arealet som økoarealer. I både Sverige og Finland øker økoarealene, mens det minker i Danmark og Norge.

Økodyrking i Norden, utvikling (Ill. NIBIO).

I rapporten fra NIBIO tar man for seg både status og flaskehalser. Hovedforfatter av studien, forsker ved NIBIO, Steffen Adler, sier dette om hvor årsakene til den sparsommelige økologiske dyrkingen i Norge ligger:

– Vi har ulike utfordringer innen dyrkingsteknikk. Tilførsel av næringsstoffer er en viktig flaskehals. Skadedyr er en annen stor utfordring. Det bekrefter også intervjuer som er gjort i forbindelse med kartleggingen, sier Adler.

Skjevhet i forskningsinnsatsen

Det er ikke gjort nok forskning på økologisk dyrking i Norge, og skal man lykkes med å få opp produksjonen av økologiske grønnsaker behøves det ny kunnskap, ifølge rapporten.

I den undersøkte perioden var det bare registrert fire prosjekter innen forskning og utvikling på grønnsaksdyrking. Samtidig ble det gjennomført 41 forskningsprosjekter innen grovfôrproduksjon og for feltet drøvtyggere.

– Behovet for forskning og utvikling er ganske sammenfallende for økologisk og konvensjonell produksjon fordi det er større fokus på integrert plantevern. Derfor kan det være en god strategi å se på felles forskningsprosjekter fremover, sier Adler.

– Dyrene må spise mer gras, mindre importert kraftfôr

Noen gevinster kan hentes ved å gjøre husdyrproduksjoner mindre avhengig av importert kraftfôr, skriver forskerne. Næringsforsyningen er en utfordring ved dyrking av økologisk korn, potet og noen andre planteproduksjoner, men her pekes det på at det er tillatt i henhold til regelverket, å bruke konvensjonell husdyrgjødsel.

– I dag er det et mål at kua skal ete mer gras og mindre importert kraftfôr. Høyere og mer stabil grovfôrkvalitet er derfor viktig. Husdyrproduksjonene må i større grad baseres på eget naturgrunnlag fremfor importerte råvarer til kraftfôr, sier Adler.