Storentreprenør satser grønnere

Veidekke kjøper "norsk" el-gravemaskin. Erik Sollerud, administrerende direktør i selskapet Pon Norge som bygger maskinen etter Caterpillar-mønster, fikk ideen til maskinen på en Zerokonferanse,

442

Entreprenørfirmaet går videre i sin el-satsing når de nå har fått produsert en 25-tonns gravemaskin som driftes på strøm.

Denne elgravemaskinen er en anvendelig allround-maskin som for eksempel kan brukes til å laste lastebiler, planeringsarbeid og graving, og den er bygget hos Caterpillar-importøren Pon Norge. Utgangspunktet er tatt i en standard Cat 323F, og man har i grove trekk fjernet eksosanlegget, byttet ut motor, dieseltank og lodd med elektrisk motor, motorkontrollsystemer og heavy duty batterier.

Bedriften bygger nå spesialkompetanse på elløsninger, med egne mekanikere og teknikere, og regner med å kunne levere et titalls maskiner allerede det første året, om markedet ønsker det. Caterpillar sentralt støtter prosjektet, blant annet med omprogrammering av software. Det internasjonale markedet er enda ikke modent for elektrifisering av anleggsnæringen, og så langt er det mest mindre maskiner som er elektriske.

Dette kan være i ferd med å endres nå.

– Når prinsippet for ombygging er utviklet så kan egentlig de fleste dieselmaskinene bygges om, og når Pon nå standardiserer denne teknologien i ombygningssett så vil de snart kunne tilby el-hjullastere, telehandlere, og andre tyngre maskiner, heter det på Pon’s hjemmesider.

Erik Sollerud, Pons administrerende direktør, fikk ideen til maskinen på en Zero-konferanse, og Veidekke betaler godt over dieselpris for å få den første maskinen.

I tillegg til reduserte støyplager vil en elektrifisering av byggeplassene ha stor innvirkning på luftkvaliteten. Utslipp fra anleggsmaskiner sto for rundt 30% av luftforurensningen i Oslo i 2016, – hovedsakelig diesel, som jo gir de største helseplagene.

– Vi ser for oss en utvikling mot utslippsfrie byggeplasser i fremtiden, og vi tror lang levetid og drivstoffbesparelser vil være lønnsomt for oss. Miljøgevinstene er selvsagt svært viktige og vi ønsker å gjøre vår del i forhold til å redusere klimagassutslippene, sier miljøleder Anette Moritz i Veidekke Entreprenør på firmaets hjemmesider.

Prisen antas å synke når utviklingen av prototypen er gjennomført. I tillegg til lavere drivstoffutgifter har et elektrisk drivverk både lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter, og lengre levetid. Tomgangsproblematikken blir borte. Maskinen kan brukes i 5-7 timer på hver lading, og lades fra de strømskapene man bruker på byggeplasser.

Er spent på om myndighetene vil tilrettelegge

– Vi er veldig spente på mottakelsen, og på om myndighetene legger til rette for denne typen teknologi for å spare lokalmiljøet, fortsetter Moritz. – For det er ingen tvil om at dette i første omgang er for bruk i urbane områder hvor man sterkt ønsker en sterkere miljøprofil og et renere miljø.

Veidekke overtar maskinen, som trolig er Europas første av denne størrelsen, til høsten. Fra før har selskapet blant annet elektriske lastemaskiner og andre spesialmaskiner for tunnel, og høsten 2017 kjøpte de 53 elektriske varebiler, med mål om å doble dette antallet innen et år.

Mindre el-maskiner på Zero-Expo 2017 (Foto: TerjeL Bjørsvik)
 – For å få til endringer må vi utvikle grønne løsninger som samtidig er lønnsomme, noe som vil bli avgjørende om man skal lykkes med å nå klimamålene på sikt. Vi har flere bidrag på veien mot å nå målene om 40 prosent klimagassutslipp innen 2030, som Norge har forpliktet seg til, sier Sollerud fra Pon til Bygg.no, og fortsetter: – Innen få år vil det skje mye innen det grønne arbeidet i denne sektoren, og når Caterpillar setter i gang arbeidet med elektriske maskiner som en del av den ordinære produksjonen, har vi virkelig lyktes.
Støy og forurensning tar liv

Byene våre vokser kontinuerlig, og de av oss som jobber og lever i sentrale strøk er hele tiden omgitt av anleggsaktivitet – enten det er store nybygg, veiarbeid, eller rehabiliteringer, og både luft- og støyforurensningen er massiv.

Oslo er blant byene i Europa som vokser fortest. Folkehelseinstituttet publiserte i 2016 en rapport som anslår at 185 Osloborgere dør for tidlig hvert år av luftforurensning, aller mest fra svevestøv fra eksospartikler. Svevestøv viser seg å være helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt.

– Folk føler seg også plaget av luftforurensning. Det er beregnet til å bidra med en tredel av total sykdomsbyrde i Oslo, sier avdelingsdirektør Per Schwarze på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

– Økte nivåer av svevestøv bidrar blant annet til luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og redusert livskvalitet. De fleste dør av en forverring av eksisterende sykdom, sier Schwarze.

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalte allerede i 2014 å skjerpe grensene for tillatt mengde svevestøv i lufta.

– En reduksjon av konsentrasjonene i Oslo er nødvendig, sa Schwarze i 2016.

Blant miljøfaktorene kommer støy på annenplass etter luftforurensning når det gjelder bidrag til sykdomsbyrde i Europa. Støy er samtidig den miljøfaktoren flest er utsatt for, i følge Folkehelsa. Den viktigste støykilden er vegtrafikkstøy, og 2014 bodde nærmere 2,1 millioner nordmenn på steder der støynivåer utenfor boligen overskrider anbefalt grenseverdi for støy på 55 dB (desibel). Antallet støyutsatte personer har økt med cirka 700 000 siden 1999, og dette er i strid med myndighetenes mål. Teknologiske støydempende tiltak kan ikke demme opp for trafikkøkningen og det faktum at folk flytter til sentrale strøk som er mer utsatt.