Sammenliknet med 1990 skal de norske klimagassutslippene reduseres med 80 til 95 prosent innen 2050. Bare 3 av 10 nordmenn tror vi klarer å nå det målet.

Spørreundersøkelsen (kan lastes ned her) er foretatt i forbindelse med Enovakonferansen, som pågår i Trondheim tirsdag og onsdag denne uka. De som ble intervjuet fikk spørsmål om de er enig i at Norge skal ha denne målsettingen. 55 prosent var helt enig, mens 33 prosent svarte at de var delvis enig.

Selv om et klart flertall støtter målet, er skepsisen stor på hvorvidt vi klarer å få kuttene opp i 80 prosent. Kun 31 prosent av de spurte mente at det vil skje.

Adm. dir. i Enova, Nils Kristian Nakstad: – Dette er svært oppløftende tall både for politikerne, Enova og alle andre som arbeider med omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad (bildet, foto Enova) forstår skepsisen, men er oppløftet likevel.

– Dette er svært oppløftende tall både for politikerne, Enova og alle andre som arbeider med omstillingen til lavutslippssamfunnet. Hele Norge skal gjennom omstillingen, og da er det viktig å ha folket i ryggen, sier Nakstad.

– Det går fint an å forstå dem som ikke uten videre har trua. Utslippene ligger i dag over 1990-nivå, ikke under. Business as usual er ikke en farbar vei videre. Når vi i Enova har trua, er det blant annet på bakgrunn av den idérikdommen og innsatsviljen vi ser rører seg i markedene. Det er sammen med disse spydspissene vi skal vise resten hvordan klimamålene er oppnåelige. 31 prosent er da et godt utgangspunkt å bygge videre på, sier direktør Nakstad i Enova.

Tro på utviklingsarbeid og ny teknologi

97 prosent av de spurte mente at for å oppnå klimamålene kreves det en sterk satsing på utvikling og bruk av ny teknologi.

Nils Kristian Nakstad tviler på at man kan lene seg til at teknologien – og bare den – skal gjøre omstillingsjobben.

– Ny teknologi er nok ikke tilstrekkelig alene. For å få fullt utbytte av den teknologiske innovasjonen, må vi se innovasjon også på andre områder, i alt fra tjenesteutvikling til byutvikling, sier Nakstad.

Vil gå eller sykle mer, men helst ikke kutte i reiser

I spørreundersøkelsen kom det også fram at folk til en viss grad er villige til endre sine forbruksvaner. 76 til 90 prosent sluttet opp om å redusere sitt forbruk, gå eller sykle mer, samt velge nullutslippsløsninger. Å bidra ved å flytte til et sted hvor man ikke trenger bil i hverdagen, var derimot mindre populært (37 til 53 prosent). Redusert reiseaktivitet og bruk av bildelingstjenester havnet på samme oppslutning.

Å satse på klimavennlig teknologi er det aller viktigste, mener befolkningen ifølge undersøkelsen. Mellom 78 og 82 prosent var enige i dette, samt i at gjenbruk og bruk av fornybar energi må til for å nå klimamålene.

– Annerledes – men like bra liv

I 2050 lever vi et annet liv, men ikke nødvendigvis et dårligere, tror Nakstad i Enova.

– Målet må være at vi skaper et lavutslippssamfunn hvor vi fortsatt har de samme mulighetene og den samme livskvaliteten, selv om vi gjør ting på en annen måte. For eksempel vil bildelingsløsninger med selvkjørende biler gi oss samme frihet til å transportere oss rundt, uten at vi trenger å ha en eller to biler hver stående i garasjen, avslutter han.


Foto:  Dagny ved Polish Wikipedia / CC