Global Opportunity Report 2018 – klimakrise eller gylden mulighet?

For tredje år på rad er Global Opportunity Report - rapporten som presenterer FNs bærekraftmål som forretningsmuligheter, lagt fram.

473
Bærekraftig mulighetsplan lagt fram for fullsatt sal (foto: Terje Lind Bjørsvik)

Ufattelig nyttig og unikt verktøy, mener økonomer, men hevder innsatsen må reguleres av fellesskapet.

Lanseringen skjedde torsdag, og mange ledere fra det norske nærings- og samfunnslivet fylte salen når DNV-GL var vertskap for lanseringen i Veritas’ hovedkontor på Høvik. Akkompagnert av musikk (Nosizwe Baqwa), fingermat og miljøquiz fikk de høre innlegg av blant andre vise-generalsekretær i FN, Grete Faremo, BI-professor Per Espen Stoknes, NHO-leder Kristin Skogen Lund, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Innovasjon Norges direktør Anita Krohn Traaseth.

Etter at de tre foregående rapportene har tatt for seg de fleste av de 17 bærekraftmålene, så er det de fire kanskje mest utfordrende punktene som gjenstår, og som er tema for rapporten; Mindre ulikhet (10), ansvarlig forbruk og produksjon (12), stoppe klimaendringene (13), og liv under vann (14).

Fra v. Svein Mollekleiv, Kristin Skogen Lund, Hans-Christian Gabrielsen og Anita Krohn Traaseth. (Foto: Terje Lind Bjørsvik)

Rapporten følger opp hvert mål med flere løsningsforslag som samtidig skal være en god forretningsmulighet.

Blant løsningene og mulighetene – kanskje kan de sammenfattes med at nytenkning og innovasjon i markedet skal redde verden – som kom fram under rapportlanseringen var disse:

  • Blokkjedeteknologi kan motvirke jordran
  • En mer transparent verdenshandel vil motvirke korrupsjon, gi en oversiktlig verdikjede, og lettere sikre bærekraftig produksjon og rettferdige arbeidsbetingelser
  • Insekter og andre alternative proteinkilder skal lette det presset som det enorme kjøttforbruket vårt utsetter kloden for
  • Sirkuleringsteknologier skal omdanne problemutslipp til ressurser
  • Gjenbruk av utrangerte batterier på et lavere nivå har stort potensiale i en transportsektor som elektrifiseres med stormskritt
  • Ny teknologi er på vei som kan gi utslippsfri luftavkjøling i en stadig varmere verden
  • Skipsfarten skal bli utslippsfri
  • Plastavfall må bli en verdifull ressurs som gjenbrukes
  • Oppdrettsnæringen må inn i lukkede anlegg med bærekraftige fórkilder

Aktører fra industrien og finansbransjen var tydelige på at politikerne ofte er de største bremseklossene i utviklingen. Men den eneste aktive politikeren i panelet, Per Espen Stoknes,  stortingsrepresentant for MDG, hadde synspunkter som tilsynelatende ble oppfattet hverken som utopiske eller virkelighetsfjerne av et i hovedsak næringslivsdominert publikum.

Helse, mat, vann og energi skal bli god butikk. (Skjermdump fra rapporten)

Rapporten kompletterer samtidig nettplattformen The Global Opportunity Explorer, som samler og presenterer alle de 55 markedsmulighetene som er presentert i de fire rapportene, siden FN publiserte de 17 bærekraftsmålene i 2015. I tillegg til DNV-GL (tidligere Veritas) er det United Nations Global Compact og Sustainia som står bak rapporten.

Human kapital

Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth mente det var viktig å fokusere på konkrete forretningsmuligheter, og knytte dem direkte til bærekraftsmålene.

– Det mangler ikke på human kapital verken her i landet eller i andre land for å komme med gode konkrete løsninger på de felles utfordringene vi står overfor, kommenterte hun til Naturpress.

Hun påpekte at Innovasjon Norge som Regjeringens virkemiddelapparat, i mange år har hatt fokus på miljøteknologiordningen og sirkulærøkonomien.

– Det å få fram flere gode gründere og bringe fram de nye løsningene er en av våre store oppgaver. Det er litt ålreit å være her nå og se at dette ikke er noe som bare noen få spesielt interesserte bryr seg om. Det begynner å bli forankret i det norske samfunn, og på alle sider i arbeidslivet, sa Krohn Traaseth.

Balanse mellom risiko og muligheter trigger

Psykolog og økonom Per Espen Stoknes trakk fram at DNV-GL-rapporten holder en balanse mellom risikoanalyse og mulighetene.

– Nettopp den overgangen fra usikkerhet til risiko som håndteres på en lønnsom måte – som mulighet – er avgjørende for å få en riktig psykologisk balanse i klima- og miljøkommunikasjonen, sa Stoknes, som mener dette gir en positiv motvekt til de katastrofe- og trusselelementene som har hatt en tendens til å dominere.

– Styring er nødvendig

Professor Emeritus Jørgen Randers (foto: T L Bjørsvik)

Økonominestor Jørgen Randers fra BI:

– Det er ufattelig nyttig at det er noen som gjør denne typen ting, og prøver å heie fram de gode kreftene i samfunnet, herunder næringslivet, sa Randers, som likevel hadde et stort men:

– Hvis jeg skal være kritisk på et eneste punkt så er det at jeg ikke tror verdens klima- og miljøproblemer kommer til å bli løst gjennom frivillig handling i et fritt marked, av frie bedrifter. Det trengs et statlig korrektiv. Vi trenger kollektiv handling; regelverk, subsidier og avgifter som styrer lønnsomheten – slik at det blir mer lønnsomt å gjøre det som er rent, og mindre lønnsomt å gjøre det som er skittent. Dette kommer ikke tydelig nok frem i rapporten, sa Randers.

FIVH-leder Anja Bakken Rise

Leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Rise, roste rapporten for kreativitet, men mente at noe manglet.

– Rapportlanseringen var spennende, og viste en rekke viktige og kreative muligheter og løsninger for å drive næring kombinert med fattigdomsbekjempelse og bærekraftige løsninger, sa hun til Naturpress.

– Jeg kan savne at vi også snakker om all den næringslivsaktiviteten som verdens miljø og fattige ikke trenger, og hva norsk næringsliv må gjøre med det. Men det er selvsagt viktig å inspirere og å peke på muligheter, og det gjorde DNV GL og Sustainia på en god måte.

Hun var også utålmodig:

– Ting må skje enda litt raskere enn det gjør i dag, og der har både politikerne og næringslivet et ansvar, sa Riise.