Foto: Bo Eide
- Annonse -

Nytt kart utviklet av Grid Arendal kan gjøre havrydding i nord lettere.

Den siste tiden har flere oppslag om plastsøppel i polare strøk preget media. BBC rapporterer om nordnorske strender som blir håndplukket for all verdens søppel, havisen er full av mikroplast, og enkelte deler av Alaskas kystlinje er som et søppelmuseum for de siste års naturkatastrofer – fra tsunamier til orkaner. Ikke en flekk av jorden er jomfruelig – plasten er omtrent over alt, og forskere har i en årrekke prøvd å advare om søppelberget som vokser i Arktis. Det finnes langs kysten, på overflaten, i vannsøylen og på havbunnen. Nå er det synlig, nå kommer også oppmerksomheten.

GRID-kartet kan gjøre innsatsen mot plast mer presis

Den internasjonale FN-støttede forskningsgruppen GRID-Arendal har utviklet et nytt kart som kan gjøre det lettere å forstå hvor søppelet kommer fra, og slik målrette fremtidig innsats mer presist.

Havis er en effektiv kvern for å male opp plast til mikroplast, noe som ofte gjør den både vanskeligere å samle opp, og enda skadeligere for næringskjeden. Små plastbiter har stor evne til å holde på giftstoffer, som frigjøres når de blir spist av levende organismer. Et viktig poeng i kampen mot plasten er å få tak i søppelet før det går i oppløsning, og aller helst før det havner i havet, og det er blant annet her viktigheten av det nye kartet kommer inn.

Det er havstrømmene som tar med seg det meste av plasten. Arktishavet er viktig i den globale termohalinsirkulasjonen, som i tillegg til å ha en viktig effekt på reguleringen av klodens klima også tar med klodens søppel som en nisse på lasset.

Også lokalt er omfattende fiskeriaktivitet og skipsfart betydelige kilder til søppelhavet, ikke minst fra russisk sektor, i tillegg til det som måtte stamme fra den spredte arktiske bebyggelsen.

Ikke presist verktøy, men det kommer

Grafikken forteller ikke hvor søppelet befinner seg, men den viser i hvilke områder det det foregår aktivitet som genererer plastforsøpling, spesielt fiske, og hvor intens aktiviteten er. Ved å kombinere dette i kart over havstrømmene, får man et noe mer presist bilde for å iverksette målrettede tiltak for å avgrense ny tilførsel, av for eksempel tapt fiskeutstyr. Det vil også kunne antyde hvor det er sannsynlig å finne de største konsentrasjonene av marint søppel på land. GridA jobber nemlig sammen med SALT Lofoten med å lage et interaktivt kartverktøy som vil kunne være til hjelp for å forutse hvor de største plastansamlingene kan være. Dette vil bli fulgt opp i Naturpress.

Denne plasten utgjør en stor trussel mot de svært viktige og sårbare økosystemene i Arktis, og med det alle samfunn med en økonomi knyttet til det maritime. De urfolkene som får omtrent all næring fra havet vil sannsynligvis være de første som får merke eventuelle helseskader ved å innta mikroplast som muligens inneholder miljøgifter gjennom å spise sjømat.

Norge vil lede an globalt

Klima og miljøminister Ola Elvestuen satt i panelet i NIVA / NILU / GRID-arrangementet “Frozen Plastic” under årets store Arctic Frontiers-konferanse i Tromsø. Han minte om at havplasttemaet har ligget høyt på myndighetenes agenda i en årrekke, og at Norge nå er klar for å ta en global lederrolle i dette arbeidet.   

– Havplast er en enorm ressurssløsing, sa han, og understreket behovet for et verden beveger seg seg mot en sirkulær utslippsfri økonomi.

Elvestuen pekte på det nylig lanserte nasjonale programmet for bekjempelse av marint avfall og mikroplast, samt fjorårets FN-resolusjon med samme mål.

Fritjof Unander fra Norges forskningsråd mente at dokumentasjonen på feltet er omfattende, og at forskerne nå må engasjere seg i den politiske debatten, og kommunisere på en måte som folk forstår.

Ola Elvestuen, Jenna Jambeck, Jan Dusik, Marit Haugseth, Claudia Halsband, Fridtjof Unander, Karoline Andaur. Photo: Terje Mortensen
Ola Elvestuen, Jenna Jambeck, Jan Dusik, Marit Haugseth, Claudia Halsband, Fridtjof Unander, Karoline Andaur. (Foto: Terje Mortensen)

Ifølge Jenna Jambeck, amerikansk forsker, trenger vi ikke mer data for å forstå at vi må handle.

– Det innebærer å se på nytt på hvordan avfallsbehandlingen praktiseres nå, og hvordan vi kan implementere det nyeste av vitenskap og metodikk for å sørge for at nye tiltak bedrer både lønnsomhet og økonomi, sa Jambeck.

Elvestuen påtok seg ansvaret for å handle.

– Gapet mellom hva vi nå vet om, og hva vi gjør med plastforurensningen i Arktis må lukkes, sa han, og mente at Jeløya-erklæringen gir han det handlingsrommet han trenger.

Norges fiskarlag var representert av Marit Haugseth, som var tydelig på at fiskeribransjen vil være en del av løsningen, selv om de sammen med skipsfarten nå er en stor del av problemet.

Utviklingsarbeid pågår i fiskeribransjen

Også Hold Norge rent-konferansen i begynnelsen av februar hadde fokus på marin forsøpling fra fiskeriene. Fiskeridirektoratet er i tillegg til egne årlige ryddinger med på internasjonale satsninger på området. Innovasjonen er nå stor rundt sporing av tapt fiskebruk, sikring mot- og begrensning av tap, og utvikling av redskaper lagd av nedbrytbart materiale. Fugler, delfiner og hvaler som har magen full av plast, eller sitter fast, skaper bevissthet og stort folkelig engasjement, og en rekke store og små organisasjoner rydder hav og strender i forskjellig omfang.

Den døde delfinen som var innsurret i plast og ble funnet på Nesodden i januar, skapte stort engasjement (foto: Terje Lind Bjørsvik / Naturpress)

Dette var også Caroline Andaur fra WWF Norge opptatt av, da hun satt i Frozen Plastic-panelet i Tromsø.

– Vi vet at en en diett av plast ikke bidrar positivt til marint liv og økosystemer, sa hun, og takket svanenebbhvalen som ble funnet død med magen full av plast for å ha åpnet verdens øyne for problemet.

– Når vi i tillegg har en gryende politisk vilje, og begynner å få verktøy som virker, så kan mulighetene være til stede for at det om 50 år fortsatt er mer fisk enn plast i havet, sa Andaur.

En ting er forskerne enige om – all plast kommer fra land, og nærmere ni millioner tonn havner i havet hvert år. Den endelige løsningen ligger i å stoppe den fra å ende i havet.


 

- Annonse -