Nederlandsk supermarkedkjede innfører plastfri sone

2182
Fra Ekoplaza-butikken i Amsterdam (Foto: FB / Ekoplaza)

Butikkjeden Ekoplaza lanserte nylig en egen sone i sitt supermarked i Amsterdam, der mer enn 700 matvarer er garantert plastfrie.


Ekoplaza er en økologisk matvarekjede, som også selger sine varer i nettbutikk. I tillegg til Nederland finnes Ekoplaza også i Belgia.

De foreløpig litt over 700 matvarene i den plastfrie sonen i Amsterdam-butikken kommer ikke i løsvekt. Den tidligere fossilbaserte emballeringsplasten er erstattet med et nyutviklet plantebasert materiale som etter bruk kan kastes i komposten. Nedbrytningstiden er på 12 uker, og Ekoplaza har utviklet det nye emballasjematerialet i samarbeid med den britiske miljøgrupperingen A Plastic Planet.

“Et tidsskille i kampen mot plastforurensing”

Til avisa The Guardian sier en av grunnleggerne av A Plastic Planet, Sian Sutherland, at lanseringen hos Ekoplaza “representerer et tidsskille i den globale kampen mot plastforurensing”.

– I mange tiår har forbrukerne blitt servert løgnen om at vi ikke kan leve uten plast rundt mat og drikke. En plastfri sone fjerner den myten. Endelig kan vi se en framtid der folk kan få et valg mellom å kjøpe plast eller plastfritt. For øyeblikket har vi ikke det valget, sier Sutherland.

Initiativet til Ekoplaza har fått mye oppmerksomhet i internasjonale medier, og både The New York Times,  Washington PostCNN , BBC og The Guardian  har skrevet om saken.

Planen til Ekoplaza er å innføre liknende plastfrie soner i alle sine 74 butikker i løpet av året.

Endelig kan vi se en framtid der folk kan få et valg mellom å kjøpe plast eller plastfritt.

Sian Sutherland, A Plastic Planet

– Vi vet at kundene våre er dødstrette av at butikkhylle etter butikkhylle er fylt av varer innpakket i tykk plast. Plastfrie hylleganger er en innovativ måte å teste det kompostérbare biomaterialet som tilbyr et mer miljøvennlig alternativ til plastemballasje, sier konsernsjef i Ekoplaza, Erik Does til The Guardian.

Det nye innpakningsmaterialet er bygd opp av flere lag, der hvert enkelt lag fyller en egen funksjon. Råvarene er blant annet trefibre og melkesyre fra rørsukker.

Ingen liknende planer i Norge, men de store kjedene jobber med plast

Naturpress har spurt norske dagligvarekjeder om hva de mener om Ekoplaza-initiativet, og om liknende planer eksisterer i Norge.

– Det er viktig å holde begrepene bioplast og nedbrytbar plast hver for seg. Når det gjelder “plast” basert på fornybar råvare, så mener vi det er en fornuftig vei framover, sier Knut Lutnæs, miljøsjef i Coop Norge.
Han mener det absolutt kan være interessant for Coop også, men tar et forbehold.
– Man må se på hvor råvarene stammer fra, og klarlegge om arealene som går med til å dyrke disse kommer i konflikt med andre hensyn. Såkalt nedbrytbar plast er vi imidlertid skeptiske til, for den har sine klare begrensinger. Kretsløpet brytes, og man sitter til slutt igjen med mikroplast eller nanoplast allikevel.
Lutnæs legger vekt på at Coop deltar aktivt i Handelens miljøfond, som ble etablert i fjor, og som vil begynne praktisk virksomhet fra forsommeren i år.

– Det vil bety mye for plastopprydding av både marint og landbasert avfall. Vi samarbeider med Coop i resten av Norden om et eget emballasjeprosjekt, hvor plast er et av temaene. Eksempelvis ser vi på bruk av svart plast, som det er ønskelig å fjerne, det samme gjelder selvsagt unødvendig dobbeltemballasje. Der det er mulig å erstatte plast med andre materialer, gjør vi det. Et eksempel er q-tipsene hvor vi nå benytter pinne i papp, i stedet for plastpinne, sier Lutnæs.

Rema 1000 kommenterer ikke Ekoplaza-tiltaket spesifikt, men opplyser at selskapet har som ambisjon å bare benytte bærekraftig emballasje i framtiden.

– Det er viktig for oss i REMA 1000 å være vårt ansvar bevisst. Vi selger matvarer, men vi forvalter også våre kunders tillit. Kundene våre er i økende grad opptatt av hva produktene de kjøper inneholder, hvor de er produsert og hvordan de påvirker miljøet og vi jobber stadig for å finne nye måter å begrense våre miljøfotspor på. Vårt mål er å kun benytte bærekraftig emballasje i fremtiden og vi følger kontinuerlig med på teknologien og utviklingen innenfor fremtidens emballasjeløsninger, skriver sjef for miljø og samfunnsansvar Kaia Andresen i en e-post til Naturpress.

Vårt mål er å kun benytte bærekraftig emballasje i fremtiden

Kaia Andresen, sjef miljø og samfunnsansvar, Rema 1000

Norgesgruppen – som representerer både Meny, Kiwi, Spar og Joker i dagligvaresammenheng, avviser ikke plastfrie alternativer, men uten å flagge plastfrie soner i denne omgang.

– Reduksjon av bruk av plast som emballasje, er noe vi prioriterer høyt i vårt arbeid, og vi jobber nå med å etablere nye mål innen nettopp det området. NorgesGruppens ambisjon er å være et bærekraftig selskap, og bli klimanøytral. Det betyr også å bidra til redusert bruk av plast, særlig i de tilfeller der plasten ikke støtter norsk resirkuleringsordning, og lett havner i naturen.  Plastfrie forbrukeralternativer vil også være naturlig å vurdere, svarer Signe Bunkholt Sæter, kommunikasjonssjef bærekraft i Norgesgruppen.

Fredrik Myhre, WWF

Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond: – Man må se totalbildet

I WWF Verdens naturfond hilser man initiativet som kom fra Nederland denne uken velkommen, men organisasjonen legger for tiden vel så mye vekt på problemet med unødvendig engangsplast. For emballering av varer har flere sider, understreker seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø, Fredrik Myhre.

– WWF jobber mye for å gjøre samfunnet mindre avhengig av plast, og spesielt petroleumsbasert plast. En rekke plastartikler er designet for engangsbruk og helt unødvendig engangsplast som bestikk, tallerkener, krus, bomullspinner og sugerør bør forbys så raskt som mulig her til lands. Det er også en betydelig mengde varer som har for mye plast i emballasjen. Som tobarnsfar klarer jeg ikke å la være å legge merke til de enorme mengdene med plast som finnes i emballasje hos en rekke leketøyprodusenter, sier Myhre til Naturpress.

– Men det er viktig å se totalbildet også, for eksempel er plast på enkelte matvarer i dag med på å øke holdbarheten betraktelig. Avokado og druer er i mange tilfeller gode eksempler. Man må ta inn både produksjon og frakt inn i regnestykket. Dette har noe å si for matsvinnet, som også skal reduseres. Når det er sagt er det kanskje ikke riktig å ha slike varer tilgjengelig hele året og da vil også plastbruken for disse artiklene reduseres. Men vi ser positivt på det som Ekoplaza gjør. Fremtiden trenger en annen plast enn den petroleumsbaserte vi produserer i dag, sier Myhre.

WWF jobbet for å få et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast innen 2022 med i den nyeste avfallsmeldingen. Det lyktes ikke, siden flertallet på stortinget heller vil vente på å se hva EU foretar seg. WWF oppnådde derimot en annen milepæl i 2017.

– Vi lanserte en nullvisjon for miljøskadelig avfall under Arendalsuka i fjor. Dette forslaget fra oss ble tatt videre på en veldig god måte av daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Han brakte det opp i FNs miljøforsamling i Nairobi i desember, og det endte med en internasjonal enighet mellom alle de 193 medlemslandene. Dette er kanskje verdensrekord når det gjelder å få et slikt nasjonalt konsept flyttet opp på et globalt nivå i en slik sammenheng. Med nullvisjonen har vi fått den bærebjelken vi trenger internasjonalt for å jobbe videre med å etablere en bindende internasjonalt avtale for å stanse forsøplingen av havet, sier Myhre. 

Plast er også en ressurs, minner han om.

– Den må bare først og fremst ikke komme på avveie. Som med alt annet, må vi tenke sirkulært for plast; først mulighet for gjenbruk – så eventuell resirkulering – eller til slutt brenning for å utnytte energi i plasten. Husk også at mye plantebasert plast brytes opp like sakte som tradisjonell plast i naturen. Denne må heller derfor ikke komme på avveie.

– Dere i WWF jobber blant annet sammen med næringslivet om plastproblemet. Er det vilje blant aktørene til å gjøre noe?

– Absolutt. Det er et høyt engasjement i næringslivet for å komme problemet til livs. Alle ser det, og alle snakker om plast – de ønsker å gjøre noe. Dette er også en god måte for bedriftene å vise samfunnsansvar på. Det vi trenger å se er konkrete forpliktelser, og der håper jeg norsk næringsliv nå går foran for å etablere et forbud mot unødvendig engangsplast blant sine produkter innen 2022, sier Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.

KrF stopper plastforbud med tidsforpliktelse

Selv om avfallsmeldingen ikke inneholder ambisjonen om et forbud mot engangsplast innen 2022, har dette målet likevel blitt fremmet på Stortinget av opposisjonspartiene, med unntak av KrF. I løpet av mars skal Stortinget ta stilling til dette.

Et forslag fra en samlet opposisjon lyder slik: “Stortinget ber regjeringen om å innføre et mål om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Hittil har altså KrF – som ligger på vippen i saken – gått i mot, og har i stedet sluttet seg til et forslag fra regjeringspartiene som ikke datofester et engangsplastforbud, men der man “arbeider for det”.

Det pågår arbeid i mange land for å innføre ny lovgivning som regulerer plastbruk. I Sverige har regjeringen vedtatt et forbud mot kosmetiske produkter som skylles av eller spyttes ut, og som samtidig inneholder plastpartikler med en rengjørende, skrubbende eller polerende funksjon. Forbudet skal gjelde fra 1. juli 2018.


 

2 KOMMENTARER

Comments are closed.