- Annonse -

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt en fangstkvote på 1278 vågehval i 2018. Det er 279 flere dyr enn året før.


Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet har den reelle fangsten av vågehval de siste tre årene vært slik: 660 vågehvaler i 2015, 591 i 2016 og 432 i 2017. Antall fartøy i fangst var 20 i 2015, 17 i 2016, og 11 i 2017. I 1950 var det hele 350 norske hvalfangstskuter.

– Norge har en levedyktig hvalfangstnæring, til tross for null subsidier og at Japan er det eneste markedet utenfor Norge. Det er imponerende. Jeg vil legge til rette for at hvalfangsten forblir liv laga. Hvalkjøtt smaker godt, og det er godt for helsa, sier nærings- og fiskeriminister Per Sandberg i en kommentar på depratementets hjemmesider.

Sandberg nevner ikke kontroversene som den norske hvalfangsten er omfattet av.

Bestanden av vågehval i norske farvann blir oppgitt til 100.000 dyr. Underområdene for Svalbard, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen blir nå slått sammen til ett område. Sammenslåingen skjer i tråd med vitenskapelige råd, og skal gjøre det enklere og mer fleksibelt for hvalfangerne. Det skal utformes et reguleringsopplegg for fangsten i samråd med næringen, blir det opplyst.

Norge møter internasjonal kritikk

Kun Norge og Island driver kommersiell hvalfangst i verden i dag. I tillegg driver Japan såkalt forskningsfangst.

Norge har i lang tid møtt internasjonal kritikk for sin hvalfangst. Et argument er at det hevdes det ikke er mulig å fange og avlive hval på humant vis. I 1986 ble det av den internasjonale hvalfangstkommisjonen iverksatt et internasjonalt moratorium på hvalfangst, men som Norge ikke anerkjenner.

– Hører fortiden til

– Det går ikke an å drepe en hval i sjøen på en human måte. Mange dør en sakte, smertefull død. Denne slaktingen er unødvendig, uøkonomisk og udiskutabelt grusom og meningsløs, heter det i en uttalelse fra den britiske organisasjonen Whale and Dolphin Conservation, som er gjengitt i The Telegraph.

Truls Gulowsen i Greenpeace Norge mener Norges hvalfangst hører fortiden til, og kun opprettholdes av smale politiske hensyn.

– Norge burde ta den logiske konsekvensen av det internasjonale forbudet mot kommersiell hvalfangst, den brede motstanden mot hvalfangst, og mangelen på et lokalt marked for produktene – og derfor stenge ned denne unødvendige og utdaterte industrien, sier Gulowsen ifølge The Telegraph.

Hvalkjøttet fra den norske fangsten selges kun til Japan, utenfor det norske markedet. Det norske inntaket av hvalkjøtt kan ikke sies å være stort; under 5 % av befolkningen har ofte hvalkjøtt på menyen, og to tredjedeler av alle nordmenn har aldri spist det.

-Annonse-

 

 

 

 

 


Foto: Flickr / Anne-Line Brink / CC / (originalen er litt beskåret og fargejustert)

- Annonse -