Kvinnen på bildet er bonde i Kenya (Foto: Wikimedia Commons).
- Annonse -

Spires vårkampanje ønsker økt oppmerksomhet på hvordan klimaendringer er med å svekke kvinners levekår sosialt og økonomisk ytterligere, og hvor viktige småbrukerkvinner i det globale sør er for verdens matsikkerhet.


Caroline Berntsen.

(KRONIKK) En rekke studier de siste årene har påpekt forskjeller mellom kjønn når det kommer til effekten av klimaendringene. Når klimaendringer inntreffer kan de forsterke de eksisterende urettferdige strukturene som allerede rammer kvinner sterkt.

I fjor annonserte FAO at for første gang på mange år har antallet som sulter i verden økt. Med over 800 millioner underernærte mennesker på verdensbasis er vi fortsatt langt unna FNs utfordring om “null sult”. Det er flere utfordringer for å sikre mat til alle, ikke minst fordeling av maten og at mange ikke har økonomi til å kjøpe maten de trenger selv om den finns.

Klimaendringene verden står overfor vil ytterligere svekke en allerede skjør global matsikkerhet. Og de som blir rammet hardest er verdens fattige småbrukere, og da spesielt kvinner som ofte driver småbruk og selvbergingsjordbruket. Forskjellene i sårbarhet og utsatthet for klimaendringene skyldes hovedsakelig ulikheter langs flere sosiale dimensjoner og relasjoner mellom de sosialt konstruerte kjønnsrollene.

Kjønnsforskjellene i sårbarhet for klimaendringer knyttes derfor gjerne til faktorer som fattigdom, lavere utdanningsnivå, ulik tilgang til finansielle ressurser, lite tilgang på landressurser og omsorgsansvaret kvinner ofte bærer i familien. Samtidig utelates kvinner og kjønnsperspektivet ofte i spørsmål om klimatiltak.

Arbeidende kvinner på en gård i Kenya (Foto: Wikimedia Commons).

Kvinner er en overrepresentert gruppe både blant verdens småbønder og verdens fattige, og blir dermed spesielt utsatt når regnet uteblir eller flommen kommer. I mange kulturer er det kvinner som har det største ansvaret for å ta vare på familie og husholdning, og dermed også det største ansvaret for matproduksjon. Ifølge FAO er det kvinner som produserer mesteparten av maten i det globale sør. Tallet varier med område; for eksempel er 70-90% av de som jobber i landbruket i Afrika sør for Sahara kvinner. Mye arbeid er gjort for å sikre like rettigheter for alle, men mange steder i verden er det fortsatt vanskeligere å være kvinne enn mann.

Klimaendringer påvirker landbruket både direkte og indirekte, for eksempel gjennom endrede nedbørsmønstre, tørke, flom og endringer i spredningen av skadedyr og sykdommer.

Menn er ofte involvert i landbruksproduksjon som er rettet mot større arealskala og volum produsert, og det er nettopp disse større nettverkene som oftest drar nytte av bistandsprosjekter. Det er også de som får sin stemme hørt i arenaer hvor det skal utarbeides nye metoder og tiltak for både å drive jordbruket, tilpasse seg klimaendringene og generelle beslutningsprosesser.

«Spire mener Norge må trappe opp andelen av norsk bistand som er rettet mot landbrukssektoren, med fokus på småbrukere og kvinner spesielt»

Et viktig aspekt ved Spires kampanje er at kvinnene som portretteres på ingen måte er passive ofre, men aktive endringsaktører som gjør noe med den situasjonen de er i. Kvinner er nemlig viktige aktører i tiltak, tilpasning og skadebegrensing knyttet til klimaendringer. Inkludering av kvinner som aktører i klimapolitikk og klimatiltak har fått positive ringvirkninger lokalt og globalt, både med tanke på klima og i arbeidet for likestilling. FN anslår at dersom kvinner hadde hatt tilgang til de samme ressursene knyttet til land, teknologi, finansielle tjenester, utdanning og markeder som menn, så ville antall sultne mennesker i verden blitt redusert med 100-150 millioner. I tillegg kunne landbruksproduksjonen på kvinners gårder økt med opptil 30 prosent.

Når det kommer til bistand har Norge stort fokus på både klima og likestilling, men disse sees i liten grad i sammenheng. Når både kjønnsperspektivet og de faktorene ved klimaendringene som særlig påvirker kvinner ikke vies oppmerksomhet, står vi i fare for at kvinner rammes dobbelt av klimaendringene. I første omgang rammes kvinner og andre marginaliserte grupper ekstra hardt, i andre omgang blir de samme gruppene ofte glemt når det kommer til klimatilpasning, krisehåndtering og andre klimatiltak.

Spire mener Norge må trappe opp andelen av norsk bistand som er rettet mot landbrukssektoren, med fokus på småbrukere og kvinner spesielt. Norsk støtte bør prioritere bærekraftige jordbruksmetoder, klimatilpasning, organisering og å bedre småbønders tilgang til kunnskap, kreditt og markeder.

Støtten må samtidig anerkjenne at kvinnelige småskalabønder i sør er sårbare for klimaendringer allerede, og må inkluderes i bistandsprosjekter. Kvinnelige bønder er helt avgjørende for å sikre store deler av verdens befolkning «det daglige brød» og må anerkjennes som en styrke og en ressurs for fremtidens matproduksjon.

Da må vi som kjemper en kvinnekamp, matkamp eller en miljøkamp kjempe sammen, for en mer solidarisk og bærekraftig framtid, og mot urettferdighet, fattigdom og sult.


 

 

- Annonse -