I Medellin i Colombia starter en viktig konferanse til helgen, i regi av The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, forkortet IPBES.


Dit drar blant mange andre Christian Steel (bildet), generalsekretær i Sabima, som norsk NGO-representant og observatør. Han tar følge med en norsk delegasjon på omlag ti personer fra Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Omlag 600 delegater totalt samles i Medellin.

– Det er nok få som kjenner til IPBES, eller Det internasjonale naturpanelet som vi i Norge også kaller det. Kort fortalt kan vi si at den er en vitenskapelig institusjon som gir oss den beste kunnskapen vi har innen biologisk mangfold, og sammenstiller den. Vi ønsker at Naturpanelet skal bli like kjent som Klimapanelet, og rapporten som kommer nå er viktig fordi den peker på problemet med landdegradering, eller forringelse og ødeleggelse av natur.

– Det er det som er hoveddriveren bak tap av biologisk mangfold, sier Steel.

– Danner grunnlag for å nå FNs bærekraftmål, Parisavtalen og Aichimålene

På konferansen som pågår hele neste uke legges siste hånd på verket på en stor rapport som beskriver hva som ødelegger og forringer vår natur og økosystemene som vi er avhengige av. Rapporten, utarbeidet av 100 eksperter fra over 45 land, baserer seg på over 3.000 vitenskapelige publikasjoner. Det endelige resultatet legges fram søndag 26. mars.

Politikere over hele verden skal i rapporten få det vitenskapelige grunnlaget for hvordan vi kan nå FNs bærekraftmål, Aichimålene og målene i Parisavtalen. Bakteppet er at tap av naturmangfold av forskere i dag anses som en like akutt krise for velferden vår som klimaendringene.

Risiko for at økosystemtjenestene svekkes

– Leveområder forsvinner, arter forsvinner eller blir svekket – alt dette gjør at økosystemene fungerer dårligere. Livet vårt og samfunnet vårt er i stor grad basert på at økosystemene leverer de “tjenestene” som vi er vant til, som det å få byggematerialer, rent vann, ren luft, flomdemping, at pollinering skjer og så videre. Prisen på dette er så høy at det er vanskelig å beregne hvis det først blir borte. Rapporten går løs på blant annet dette, sier Steel.

Norge er på ingen måte skånet for problemene, for eksempel ved degradering av naturområder, minner han om.

– I en del land er forørkning et problem. I Norge finnes ikke forørkning i den vanligste betydningen, men vi har noe som likner. En norsk granskog av i dag er grønn og tilsynelatende i orden, men den er i de fleste tilfeller ikke ordentlig skog, den er bare en treplantasje. Jeg tror det er mange i dag som aldri har vært i en ordentlig skog, og vet hva som har gått tapt. Tilsvarende kan sies om nedbygde vassdrag, drenerte myrer og nedbygde strandsoner.

Christian Steel kjenner til noen av hovedtrekkene i innholdet i rapporten som legges fram neste søndag. Et viktig stikkord er restaurering.

– Slik vi forstår det nå er en konklusjon i rapporten at det er overveldende lønnsomt å restaurere natur – at de samfunnsøkonomiske gevinstene langt overstiger kostnadene ved restaurering. Det er kjempeviktig å verne natur, men det alene vil ikke holde. Vi må få kurvene til å snu igjen, og da må vi også restaurere natur.

Viktig norsk vedtak om naturreparasjon

I forbindelse med behandlingen av naturmangfoldmeldingen i 2016 vedtok politikerne på Stortinget at 15 prosent av forringede økosystemer skal repareres innen 2025.

Det er positivt og ganske ambisiøst, mener Christian Steel:

– Det vil være veldig god hjelp om man faktisk gjennomfører det, men da skal det settes inn temmelig kraftfulle grep. 15 prosent er store arealer, og vi trenger å reparere enda mer enn det også etter 2025. Men vi er glade for denne ambisjonen fra myndighetene, selv om vi fortsatt venter på å få se at pengene faktisk kommer.

– Naturpanelets rapport knyttes blant annet sammen med oppnåelse av Parisavtalen – hva er forbindelsen?

– Parisavtalen handler i hovedsak om klima, og vi er opptatt av at klimamålene skal nås på en anstendig måte. Vi reduserer klimaendringene i stor grad for å skåne natur for ødeleggelser, da kan vi ikke gjøre andre, ødeleggende naturinngrep i samme runde, for eksempel i form av enda mer vannkraftutbygging, naturødeleggende vindkraftanlegg i sårbare områder eller hogst av skog for produksjon av biodrivstoff. Klimatilpasning blir viktig framover, men da må vi ha en natur å gjøre tilpasninger i. Et eksempel er at vi trenger myrer som flomdempende elementer, forklarer han, og legger til:

– Det er også slik at restaurering av natur i seg selv bidrar til viktig karbonbinding og karbonlagring, og bidragene vil antakelig være svært vesentlige for å nå klimamålene. Antakelig vil det være umulig å nå klimamålene uten å sørge for at økosystemene gjør jobbene de er gode på. For eksempel både binder og lagrer myr og annen våtmark store mengder karbon, og vi må ikke ødelegge dette. Det samme gjelder skoger.

– Klimaendringer og artsmangfoldendringer skjer i ulikt tempo

Tidsperspektivene er veldig ulike for klimaendringer og endringer i artsmangfoldet, påpeker Steel.

– Asteroidetreffet for 65 millioner år siden tok livet av mange arter på jorda den gangen. Det tok mellom 5 og 10 millioner år før artsmangfoldet var like høyt igjen. Historisk sett har klimaet endret seg mye raskere enn det artsmangfoldet har gjort. Klimapanelet sier at vi kan unngå eller redusere klimaendringer om vi kutter utslippene, men med artsmangfoldet er det en mye større treghet. Det tar veldig lang tid å gjenoppbygge.

Norge bidrar mye til Naturpanelet

Det er dyrt å restaurere natur – da bør det være dyrt å ødelegge den i første omgang, mener Steel.

– Rapporten fra naturpanelet vil her i landet gi vesentlig tyngde til gjennomføringen av det som allerede er vedtatt av politikerne, og peke på viktigheten av å få opp tempoet. På papiret har vi et godt utgangspunkt i Norge, men det vil koste penger og vi må regne med at det vil komme i konflikt med andre ting man har lyst til å gjøre. Fire år med Høyre/FrP-regjering har svekket naturvernet i Norge, og vi må ikke glemme at det er viktig å gjøre tiltak på hjemmebane, og ikke bare være best ute, sier han.

Han gir samtidig Norge honnør for å ha bidratt veldig godt på en del områder. Dette gjelder ikke minst naturpanelet, der Norge er den nest største økonomiske bidragsyteren, bare forbigått av sekretariatlandet Tyskland, et land med 16 ganger så mange innbyggere.

– Norge drifter også støtteenhet av IBPES med base i Trondheim, som arbeider med mobilisering i land i sør. Alt dette er uforbeholdent positivt, og noe Norge virkelig fortjener ros for. Når det gjelder norske tiltak for natur ser vi at det skjer mye bra med skogvernet. Myrforvaltningen i Norge er også bedre enn før og det bevilges mer penger til restaurering, sier Christian Steel.

– Men det er langt fram på nærmest alle områder for å snu de alvorlige trendene med tap av naturmangfold.


-Annonse-