Bilde hentet fra webpsykologen.no

Finnes det en link mellom klodens problemer og våre egne?

Hva er sammenhengen mellom klimautfordringer og helseutfordringer? Sånn jeg ser det, finnes det en sammenheng mellom et økonomisk system som skaper press og stress på mange arbeidsplasser – og et økonomisk system som legger press på naturen.

Simen Tveitereid dro denne koblingen i A-magasinet i fjor. Han skrev:

Hva er folk bekymret for nå? Stress. Press, i ulike former. Også økonomisk, på grunn av mye gjeld. Ensomhet, eller svake sosiale relasjoner. Kanskje har dette likevel noe med klimakrisen å gjøre. Det finnes en link mellom klodens problemer og våre egne. Vekstens logikk krever ikke bare mer fysisk energi, men også konstant mer av menneskenes psykologiske energi. Og akkurat som naturens økosystemer har en tålegrense, der de ikke kan speedes opp i det uendelige uten skadevirkninger, så kan heller ikke våre kropper og våre hoder tåle et konstant økt tempo eller utnyttelse. Resultatet blir for mange, før eller siden, en form for ubalanse. Slik verden blir overopphetet, risikerer vi å bli utbrent. Utmattet. Rammet av livsstilssykdommer og psykiske plager[1]

Denne linken begynner å vokse fram i flere fagfelt. Under Klimafestivalen §112 i Januar diskuterte biolog Dag O. Hessen, sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og filosof Arne Johan Vetlesen menneskers akselerasjon og utilsiktede bivirkninger av modernitet og global oppvarming og pekte på sykdom og utbrenthet som en stadig voksende bivirkning.

I dette langtidsprosjektet skal vi, Sara Fjeld (master i psykologi) og Erika Ribu (master i journalistikk), intervjue fagfolk, arbeidstakere, arbeidsgivere og beslutningstakere for å forsøke å få et svar på hva fenomenet utbrenthet handler om, og hvordan det kan knyttes til økonomi og klimaspørsmål. Er utbrenthet bare noe mediene har skapt, handler det om at vi er blitt for kravstore og vil ikke jobbe, eller er det reelt, og faktisk et voksende problem? Hvor alvorlig er utbrenthet, hvordan har vi kommet hit, og hva kan vi gjøre?

Vi vil intervjue mennesker fra ulike fagfelt for å søke et svar på tematikken. Fra økonomi, politikk, helse, medisin, psykologi, journalistikk, fagforeninger og ulike yrkesgrupper. Intervjuene og reportasjene publiserer vi fortløpende på Naturpress.no.

Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Hva sier mediene og forskningen?

For å undersøke omfanget av fenomenet, gjorde jeg et søk i A-tekst og fant rundt 600 artikler om utbrenthet og stress i norsk papirpresse siden 1986. Utfra en kjapp analyse av artiklene, ser jeg en tydelig tendens til at beskrivelsene av gruppen utbrente mennesker øker gradvis fra 1986 og til i dag (se Figur 1).

De gjennomgående symptomene på utbrenthet beskrives av kildene som: tretthet, muskel- og leddsykdommer, tarmproblemer, hodepine, høyt blodtrykk, vekttap, rygg- og nakkeproblemer, søvnløshet, pessimisme, depresjon og angst. Årsaken til symptomene trekkes fram som ugunstige arbeidsforhold.

Figur 1: Tabellen viser antall artikler publisert i norsk papir-presse fra 1986-2018 med søkeordene ”utbrent” og ”stress”. Kilde: A-tekst.

Kildene forklarer at symptomene oppstår i forbindelse med arbeidsforhold som er preget av en eller flere av følgende faktorer: stadige omstillinger og endringer, effektivisering, flere arbeidsoppgaver, færre ansatte, høyt arbeidstempo, rutiner, ensomhet i hverdagen, grenser mellom jobb og privatliv som utviskes, dårlig lønn, mindre struktur, stadig større informasjonsflom via PC, mer rapportering og papirarbeid og lite tilbakemelding.

Det er ikke kun mediene som skriver om utbrenthet. Studier har også vist at ugunstige arbeidsforhold tærer på arbeidstakeres helse. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) fant for eksempel i sitt forskningsprosjekt at nedbemanning og omstilling gir store helseplager hos ansatte[2] og Arbeidstilsynet fastslår at muskel- og leddsmerter, psykiske lidelser og utbrenthet har bidratt til at sykefraværet og langtidssykemeldingene har hatt en markant økning i Norge de siste tiårene.[3]

Utbrenthet er ikke noe nytt, men det er oppsiktsvekkende at omfanget av antall utbrente mennesker i Norge ser ut til å øke. Allerede i 1996 fastslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) i en rapport at i 2020 vil utbrenthet, depresjon, psykiske lidelser og alkoholmisbruk være de største helseproblemene i den vestlige verden.[4]

For tre år tilbake meldte det Europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) at så mange som 71% av nordmenn lider av jobbstress. Det er blant de høyeste nivåene i Europa.[5] I en ny undersøkelse fra Kunnskapssenter for utdanning viser også tallene at stadig flere unge i Norge rammes av psykiske plager og skolestress [6] og WHO hevder i en ny rapport at halvparten av all tidlig dødelighet i den vestlige verden om noen tiår vil være relatert til stress.[7]

Medienes rolle og individualisering av helsejournalistikk

Etter en kjapp analyse av artiklene funnet i A-tekst, ser jeg en sterk tendens til å ansvarliggjøre individet for ugunstige arbeidsforhold.

Kort fortalt finner jeg en overvekt av kilder og journalister som trekker fram individet som både problemet og løsningen på utbrenthet. Individet gjøres personlig ansvarlig for helseplager i forbindelse med jobben, når det er tydelig at det er arbeidsforholdene som ikke er optimalt tilrettelagt.

Særlig helsearbeidere beskriver hvordan effektivisering, flere arbeidsoppgaver, færre ansatte, flere pasienter på hver, stadig høyere tempo, rutinepreget arbeid, mer rapportering og kontrollskjemaer, tærer på helsa. Så intervjues gjerne en fagperson som mener at vi blir utbrente fordi vi stiller urealistiske krav til oss selv, vi er for perfeksjonistiske, idealistiske, kanskje vi har valgt feil jobb. Løsningen som ofte foreslås er at du må lære deg å stresse ned, gå på stressmestringskurs, dra på spa, eller meditere, senke kravene, lære deg å sette grenser, eventuelt slutte i jobben.

Det kan være en god løsning å forsøke å endre tankemønstre, begynne med yoga og å lære seg å stresse ned på individuelt plan for å bedre situasjonen her og nå, men jeg tror også det er behov for å se nærmere på hvilke strukturer på arbeidsplassen som kan skape stress og utbrenthet hos individet.

Det er få kilder og journalister som tar problematikken opp et nivå. Følgende kommentarer er illustrerende for hvordan en presset arbeidssituasjon uten videre aksepteres. Ingrid Finboe, som er direktør i Arbeidstilsynet, forklarte det at Norge ligger på Europa-toppen i jobbstress med at – vi lever i et land med høye kostnader som krever høy produktivitet. Da psykolog Ståle Einarsen undersøkte hvorfor så mange ansatte ved Bergen sykehjem var utbrente, konkluderte han at – De negative trekkene ved arbeidsmiljøet som de ansatte peker på, er arbeidsmiljøproblem som er typiske for helsevesenet. Stress, tidspress, rutiner og hardt fysisk arbeid[8].

Individualisering i økende grad fra 1986-2018

Forskning har vist at journalistikken gjennom hele etterkrigstiden har blitt mer individkonsentrert, mediene skriver i høyere grad om personlige og følelsesladde historier.[9] Dette skyldes blant annet skiftet fra den partiavhengige pressen til selvstendig kritisk rapportering[10], en mindre ærbødig, og mer aktiv journalistisk stil [11], kommersialiseringen av nyheter og framveksten av populær-journalistikk[12] og ny teknologi[13]

Personlige historier kan imidlertid hjelpe lesere til å forstå komplekse politiske prosesser eller lettere allmenngjøre forskning. Men, som man har sett i helsejournalistikk, kan personifisering føre til at viktige årsakssammenhenger og kompleksiteten bak symptomene forsvinner. Faren med individfokuset er at bildet forenkles, og viktig demokratisk informasjon kan lett forsvinne.[14]

Det er tydelig at individualiseringen og ansvarliggjøringen av individet i artiklene om utbrenthet øker fra og med år 2000. I artiklene fra 1980-1999 utfordrer kildene og journalistene politikere, beslutningstakere, yrkesorganisasjoner og myndigheter i høyere grad til å bedre arbeidsforholdene, for eksempel ved å bevilge mer penger, ansette flere eller omorganisere. Bergens Tidende undersøker særlig det økende sykefraværet og de dårlige arbeidsforholdene i helsesektoren i Bergen kommune fra 1992-1996.

På begynnelsen av 2000-tallet finner jeg noe kritikk mot at organisatoriske forhold blir fremstilt som individuelle problemer, men de ser ut til å utvannes mer og mer.

Fra 2000-2010 trekker mediene fram følgende hovedårsaker til dårlige arbeidsforhold: svekket fagbevegelse, sakkyndige utvalg forsvinner, nedskjæringer, ny arbeidsmiljølov som tillater flere midlertidige ansettelser, økt byråkrati og rapportering, teknologiens inntog og krav til konstant tilgjengelighet. Videre problematiseres utviskingen mellom jobb- og privatliv, grådige og grenseløse bedrifter som driver rovdrift på ansatte, og mindre støtte til studenter som gjør at de må jobbe mer ved siden av.

Fra 2011-2018 skriver avisene mer om stress og tidsklemma i forbindelse med utbrenthet, og individuelle løsninger, særlig nye behandlingsformer, blir et mer populært tiltak mot utbrenthet og stress: Begynn med yoga og meditasjon, osteopati eller akupunktur, gå til psykolog, lær deg å puste, dra til Hawaii eller Thailand, gå ut i naturen, finn stillheten, finn jobbene med mist stress, lek mer, senk ambisjonsnivået, senk kravene, vær mindre perfeksjonist osv.

Journalister skriver i denne perioden mer om økt konkurransepress som inntar skolen, at flere internasjonale tester øker press og stress blant ungdommer, men fører ikke til bedre læring eller læringsmiljø. Flere unge sliter med psykiske problemer. Utbrenthet kobles til urealistiske drømmer som skapes i markedsføring og politikk, og til uro rundt klimaendringer.

Utvidet forståelse

Forskningsgruppa INDEX på Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) forsker på den stadig mer individorienterte journalistikken. Vi håper å kunne intervjue dem for å få svar på hvordan utviklingstrekk i samfunnet fører til en individualisering av utbrenthet i journalistikken, og omvendt – hvordan individfokuset påvirker samfunnsutviklingen.

I mediedekningen er hovedandelen av intervjuobjektene psykologer, leger og psykiatere. Vi ønsker med dette prosjektet å belyse stress og utbrenthet fra et bredere perspektiv og i sammenheng med samfunnsutvikling, teknologi, klimaendringer, økonomi og politikk. Psykologi- og legevitenskap kan gi svar på mye, men fordi dette området allerede er godt dekket mangler det nå å få en bredere forståelse av fenomenet.

Vi intervjuer også arbeidstakere som har opplevd, eller opplever å være utbrente i ulike yrker for å undersøke konkret hva ved arbeidsplassen som ikke fungerer optimalt.

Følg med!

[1] Tveitereid, S. (2017, 6. Januar). Tenk på de gode naturopplevelsene. Aftenposten, A-Magasinet.

[2Kvittingen, I. (2016, 10. November). Færre jobber kan gi dårligere helse. Forskning.no

[3] NTB (2015, 30. Oktober). Nordmenn på Europa-toppen i jobbstress. Dagens Næringsliv.

[4] Hauge, K. M. (1996, 7. oktober). Derfor blir du utbrent. VG

[5] Second European Survey of Enterprises on New and Emerging Risks (ESENER-2). (2014).

[6] Lillejord S., Børte K., Ruud E., & Morgan K. (2017). Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt.Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

[7] Preventing depression in the WHO European Region (2016). World Health Orgniazation. Copenhagen: Denmark.

The European Mental Health Action Plan 2013-2020 (2015). World Health Organization. Copenhagen: Denmark.

[8] Hov, R. (1992, 4. November). Pleierne ved sykehjem i Bergen brenner seg ut. Bergens Tidende.

[9] Hornmoen, H., Roksvold T., & Alnæs, J. (Red.) (2015). Individet i journalistikken. Oslo: Cappelen Damm.

[10] Schudson, M., & Andersson, C. (2009). Objectivity, professionalism and truth seeking in journalism. In K. W. Jorgensen & T. Hanitzsch (Eds.), The Handbook of Journalism Studies. New York: Routledge.

[11] Deuze, M. (2005). What is journalism: Professional identity and ideology of journalists reconsidered. Journalism, 6(4), 442-464.

[12] Sparks, C., & Tulloch, J. (Red.) (2000). Tabloid Tales. Maryland: Rowman & Littlefield.

[13] Chadwick, A. (2013). The hybrid media system: Politics and power. Oxford University Press.

[14] Isaksen, J. V., & Tjora, A. (2016). Pressens biologisering av ADHD. Sosiologisk tidsskrift, 24(4), 281-302.