Bioenergisatsingen i Norge får hard kritikk av Riksrevisjonen

649
Riksrevisor Per Kristian Foss (Foto: Flickr / Riksrevisjonen)

Årsforbruket av bioenergi var forventet å øke med inntil 14 terawattimer (TWh) fra 2008 til 2020, men var i 2016 økt med bare 1,6 TWh.


– Satsingen er spredt på flere departementer og virksomheter og preges av lite samordning av både mål, strategier og tiltak, kommenterer riksrevisor Per-Kristian Foss på Riksrevisjonens hjemmesider.

Anledningen er at Riksrevisjonens undersøkelse (lastes her) av myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser er overlevert Stortinget 5. april.

Regjeringens mål på dette feltet – vedtatt i Stortinget i 2008 – er å øke årsforbruket av bioenergi fra 15,4 TWh til inntil det dobbelte i 2020. Men i 2016 var det økt med under en tidel av dette.

Samtidig er ressursgrunnlaget senere beregnet å være betydelig større enn det som ble anslått i 2007. Årsuttaket ble da anslått å kunne økes med 14 TWh, i 2014 ble dette økt til 21 TWh – med skog som den største kilden.

Tilknyttet klimagassutslipp gikk ned med bare 1 prosent

Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse er det eneste som har økt, bruken av flytende biobrensler, og at dette i hovedsak gjelder veitransport og importert drivstoff. Årsforbruket av flytende biodrivstoff er økt med 3,2 TWh fra 2008 til 2016, og det anslås å ha redusert norske klimagassutslipp med én prosent. Ellers har forbruket av biogass økt beskjedent fra 0,2 til 0,3 TWh, mens ved, faste brensler som pellets og flis og fornybart avfall samlet har gått ned med 1,5 TWh.

– Økt bruk av bioenergi er en del av omleggingen fra fossil til fornybar energi med sikte på å redusere utslipp av klimagasser og dempe global oppvarming. I tillegg gir det mulighet for mer næringsvirksomhet i distriktene og å styrke forsyningssikkerheten i energisektoren, sier Foss.

Oppfølging og virkemidler for mer bioenergi er spredt på flere departementer og virksomheter, blant annet Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, og Klima- og miljødepartementet, Enova og Innovasjon Norge.

– Lite samordning

– Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er, og det er ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på økt produksjon og bruk av bioenergi sett opp mot andre mål for energiforsyningen og klimatiltak, sier Foss.

Riksrevisjonen peker på at både endringer i virkemidler, vedvarende lave kraftpriser, elsertifikatordningen og nedleggelser i treforedlingsindustrien har bidratt til å svekke rammebetingelsene for bioenergi.

– Vi mener det er kritikkverdig at departementene ikke har vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold. Departementene bør få oversikt over effektive virkemidler, avklare felles strategi i samsvar med de mål og forutsetninger som Stortinget har vedtatt, og sikre best mulig forutsigbarhet for næringsaktører og brukere, sier riksrevisoren.