Oikos har blitt til Økologisk Norge – krever at regjeringen setter ambisiøse økomål

Det nye navnet skal hindre forvekslinger og gjøre organisasjonen mer gjenkjennelig. På landsmøtet på Røros i helgen var kravet til regjeringen dette: – Vis samfunnsansvar og sett ambisiøse økomål.

275
Økologisk Norge samlet til Landsmøte 2018. Foto: Økologisk Norge

– Det gamle navnet har lenge vært vanskelig å kommunisere. Vi har ofte opplevd at navnet Oikos har blitt forvekslet med andre navn innen økobevegelsen, som Debio og Helios, sier daglig leder i organisasjonen, Børre Solberg.

– Jeg ser fram til å ta i bruk det nye navnet i arbeidet for å fremme økologisk mat og landbruk. Økologisk Norge – det er dit vi vil.

Navneendringen ble vedtatt på landsmøtet med det nødvendige to tredjedels flertall.

Ny økostrategi skal vedtas i Stortinget i juni 

Målet om et økologisk Norge er et stykke unna. Det ble kanskje enda fjernere etter at den blå-blå regjeringen på slutten av 2016 besluttet å forlate målet om 15 % andel økolandbruk.

Nå setter Økologisk Norge nye krav til myndighetene, i forbindelse med at Stortinget i juni i år skal vedta ny strategi for økologisk produksjon.

I uttalelsen fra landsmøtet heter det at “Stortinget må sette konkrete og ambisiøse økomål – både for produksjon og forbruk. En ny strategi må inneholde en forpliktende opptrappingsplan.”

Mer spesifisert: “Denne strategien må ha et konkret og ambisiøst prosentmål for både produksjon og forbruk. Markedet kan ikke styre dette, men må suppleres med blant annet offensive tiltak i landbrukspolitikken, tilrettelegging for bedre vareflyt fra produsent til forbruker og med offentlige innkjøp. Tidligere mål for økologisk produksjon har ikke blitt nådd. En ny strategi må derfor inneholde en forpliktende opptrappingsplan slik at tiltak kan settes inn etter behov.”

– Økoprodusert mat må få andel i alle innkjøp til offentlige kantiner

Økologisk Norge (ØN) vil at målet på forbruk skal kobles til produksjon av mat og fôr, og mener at en økning i den økologiske produksjonen i hele Norge er nødvendig for å sikre økologisk landbruk sin spydspissproduksjon.

I en annen uttalelse som ble vedtatt går ØN inn for at offentlige kantiner må bruke miljøkriteriene og stille krav om norsk økologisk andel i alle sine innkjøp. Dersom dette gjennomføres vil det være med og og utgjøre en viktig buffer for markedet, og dermed vil det lette tilgangen til økologiske råvarer over hele landet, uttaler landsmøtet.

Myndighetene bes også om å være tydelige på at økologisk produksjon kan bidra til at norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig blant annet med å binde karbon i jorden for å nå klimamålene. Her vises det til 4-promille-målet fra den franske regjeringen.

Jasper Kroon fra Solhatt mottok diplom og blomster fra styreleder Jostein Trøite, da Solhattgartnerne ble hedret med prisen Årets Meitemark 2018. Foto: Økologisk Norge

På landsmøtet ble tradisjonen tro hedersprisen Årets meitemark utdelt. I år ble prisen tildelt gartnerne Jasper Kroon og Tom Boersma, som driver firmaet Solhatt økologiske hagebruk. De foredler, dyrker og omsetter økologiske og biodynamiske frø.


FAKTABOKS – Økologisk Norge

Oikos ble dannet da Norsk Økologisk Urtelag, Norsk Økologisk Landbrukslag og Økoprodusentane, slo seg sammen til en samlet felles organisasjon for å fremme økologisk landbruk og forbruk. Medlemsmassen består av både bønder, forbrukere og mellomleddet som foredler og selger økologiske varer.