Silje Ask Lundberg. leder i Naturvernforbundet: "Nå har Regjeringen sjansen til å vise vei i kampen mot plastforurensningen. Da må de starte nå."

Silje Ask Lundberg, som ble gjenvalgt som leder under landsmøtet, vil at regjeringen viser vei i kampen mot plastforurensingen – nå.

– Vi ber klima- og miljøminister Ola Elvestuen om å innføre effektive tiltak mot plastforurensningen, sier Lundberg.

Landsmøtet vedtok denne formelle uttalelsen;

“Plastforbruket i verden øker kraftig og i takt med forbruksveksten. Tilgangen på billig olje og gass har ført til et stort volum av plastproduksjon, som har utkonkurrert mange andre materialer. Plast brukes i veldig mange produkter, f.eks. utgjør syntetiske fibre mer enn 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen, og den øker. Alle sektorer må ta sin del av ansvaret”.

Naturvernforbundet la fram en 10-punkts liste med strakstiltak mot plastforsøplingen, som de mener bør innføres.

Blant tiltakene man vil ha inn er utfasing og forbud mot spesielt forsøplende plastprodukter, unødvendig engangsplast og mikroplast; avgift på bruk av nyprodusert plast og pant på flere typer emballasje.

Se alle ti punktene på listen i bunnen av artikkelen.

Mener regjeringen gravlegger klimamålet

Klimameldingen fra regjeringen, som nylig er lagt fram, fikk hard medfart på Naturvernforbundets landsmøte. At Venstre og Kristelig Folkeparti, selverklærte miljøpartier, skriver under på denne klimameldingen, er leder Silje Ask Lundberg helt uforstående til, og svært skuffet over.

– Dette er den regjeringen som skal oppfylle Norges klimamål om å redusere utslippene med 30 prosent innen 2020. Med denne klimameldingen gravlegges målet for godt. At miljøpartiene Venstre og KrF kan være med på det er for meg en gåte, sier hun.

– Klimameldingen som Høyre og Frp-regjeringen la frem står til stryk, og trengte utrolig mye mer enn bare kosmetiske endringer. At KrF og Venstre setter taktisk spill over klimahandling er svært opprørende og skuffende, sier Lundberg, som mener klimameldingen ikke inneholder nye tiltak av betydning.

Naturvernforbundet viser til at Norge er det eneste skandinaviske landet som har hatt en økning i sine klimagassutslipp siden 1990, samt at både Sverige og Danmark har gjennomført betydelige kutt, i likhet med det samlede EU.

– Venstre var ikke del av den regjeringen som la frem denne meldingen i utgangspunktet, og burde hatt all interesse av å forbedre den kraftig. KrF utnytter ikke den avgjørende posisjonen de har fått på Stortinget, i stedet kaster de vekk en gylden sjanse til å forbedre norsk klimapolitikk. Det er helt uforståelig, sier Lundberg, som gir Arbeiderpartiet skryt for å ha foreslått endringer i meldingen som “ville ha tatt klimapolitikken i Norge videre”.

Norges ansvar for jerven 

Forvaltningen av jervebestanden i Norge ble tatt opp. Mange i Norge fikk med seg TV-innslaget på senvinteren i år, der metoden med at jervehunner og valper graves ut av hiet sitt og skytes, ble vist fram.

I Norge skal jervebestanden ikke overstige 39 kull. Men Naturvernforbundet påpeker at selv om bestanden i fjor var på 40 kull, fikk myndighetene avlivet ti av dem. Det er bare registrert 31 kull i år, og forbundet mener det er liten sjanse for at man kommer opp i 39 kull igjen.

Jerven er fredet og på rødlisten. Trass i de lave bestandstallene, har Norge mer enn 25 prosent av Europas jervebestand. Det medfører at jerven er en norsk ansvarsart, mener Naturvernforbundet.

—————————————–

Her er alle de ti punktene for strakstiltak mot plastforurensing, vedtatt av Naturvernforbundets landsmøte:

• Spesielt forsøplende plastprodukter, unødvendig engangsplast og mikroplast i kosmetikk må fases ut og forbys. Norge må følge opp EU sitt mål om utfasing av bæreposer i plast.

• Det må stilles krav til plastprodusentene om bruk av resirkulert plast i nye plastprodukter, og det må utformes på en slik måte at de har lenger levetid, kan repareres og gjenvinnes til nye plastprodukter. Tydelig visuelt og strekkodet med type plast slik at man både manuelt og maskinelt kan få flere sorteringskategorier og mer presis og ressurseffektiv gjenvinning.

• Det må innføres avgift på bruk av nyprodusert plast, for å drive frem miljøvennlige alternativer. Videre må det innføres klimaavgifter for å redusere bruken av fossile råvarer i plastproduksjon. Dette må kombineres med miljøkrav til de fornybare råvarene.

• Det må innføres en forskrift som begrenser det totale volum av emballasje. Videre er det viktig at plast som er vanskelig å resirkulere, for eksempel svart plast, ikke lengre kan brukes til emballasje.

• Det må innføres pant på flere typer emballasje, og pantesatsene på drikkevareemballasje må økes. Videre må det arbeides for å innføre et felles nordisk pantesystem.

• Stortingets ønske om utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og liknende avfall fra næringslivet må iverksettes snarest. Ordningene for mottak av skipsavfall må styrkes. Det bør også vurderes særskilte krav om gjenvinning av plastmaterialer fra bygge- og anleggsavfall.

• Det må innføres krav til oppsamling av mikroplast, for å stanse tilførselen til miljøet. Dette må komme på plass i for eksempel vaskemaskiner, avløpsanlegg, kunstgressbaner og veganlegg.

• Det trengs økt forskning på nye, mindre miljøskadelige materialer som kan erstatte plast, farlige stoffer i plast, øke gjenvinning av plast eller redusere avrenning av mikroplast. For å redusere plastforsøplingen og utslipp av mikroplast, haster det å finne bedre løsninger for mellom annet bildekk, kunstgressbaner, landbruk og fiskeri.

• Midler til opprydding og frivillig innsats må økes. Bidrag fra stat, kommune og næringsliv må koordineres og forenkles, slik at f.eks. innsamlet søppel lett og kostnadsfritt fraktes vekk etter opprydding.

• Plastforurensning langs kysten må få samme status som akutt forurensning, og en omdefinering av plast som miljøgift må utredes. Kyst- og miljømyndighetene må snarest igangsette en kartleggings- og oppryddingsaksjon.

Naturvernforbundet har rapportert mer fra sitt landsmøte på hjemmesidene.