- Annonse -
Frontrunner Publishing - enkel og effektiv avis på nett

(KRONIKK) Strandryddeuken er Norges største dugnad. Denne uken er mer enn 100.000 frivillige i alle aldre ute og rydder strender, elver og rundt innsjøer for søppel.

Økt oppmerksomhet og bevissthet om problem med plast på avveie og marin forsøpling, har skapt rekordoppslutning om årets ryddeaksjon.

Foto: Scott van Hoy (Unsplash.com)

 

Forskere har beregnet at det går 15 tonn plast i havet hvert eneste minutt på verdensbasis. På et år utgjør det 8 millioner tonn. Mengden er anslått å stige til 60 tonn i minuttet i 2050, dersom vi ikke endrer måten vi håndterer plast. Det haster med å gjøre noe for å stoppe tilsiget av plast og annet avfall som ender opp i sjøen — både nasjonalt og internasjonalt.

Det er alt for mange som har en oppfatning om at plastavfallet i norske farvann kommer fra steder langt unna og driver hit med havstrømmene. Dette er feil. Vi vet at mesteparten av plastavfallet som havner i havet, synker til bunns. Det meste av plastavfallet som blir plukket langs norske strender er vårt eget.

Avfall oppstår ikke av seg selv i naturen eller i sjøen.

NRK-serien Planet plast har gitt et viktig bidrag til å sette problemet med marint plastavfall på kartet og Stortinget har økt bevilgningene til opprydding av norske strender og fjorder. Dette skal dekke kostnader avfallsselskapene har med å ta imot avfallsmengdene fra ryddeaksjonene. De ventes å bli rekordstore. Bevilgningen skal kun dekke marint avfall, men det er en kjensgjerning at mye av plastavfallet som ender i havet starter ofte som avfall på avveie på land. De som følger NRKs oppfordring om å ha ryddeaksjoner på land, kan støte på problemer når avfallet skal leveres.

Regjeringen bør derfor sørge for at det bevilges midler til å dekke mottak av alt avfallet som blir plukket opp, uansett om det kommer fra norske strender eller i naturen på land. Avfall Norge har bedt Klima- og miljøministeren om å jobbe for å få dette på plass i revidert nasjonalbudsjett, som kommer i mai. På sikt må det etableres en permanent renovasjonsløsning for marint avfall og annen forsøpling.

Det handler også om oss selv. Avfall oppstår ikke av seg selv i naturen eller i sjøen. Det havner der fordi noen har kastet det fra seg. Uansett hvor mange millioner kroner som bevilges, eller hvor mange frivillige som rydder, kommer vi ikke utenom at vi alle et personlig ansvar: Vi må slutte å kaste søppel i naturen!

Næringslivet — enten det er på land eller på vann — må bli enda bedre på å sikre sitt avfall slik at det ikke forsvinner, men i stedet blir forsvarlig ivaretatt. Når folk sørger for å kaste avfallet sitt der det er meningen å gjøre det, kan ressursene hentes ut og brukes på nytt.

Foto: Evan Brocket (Unsplash.com)

Som kystnasjon som lever av verdiene havet gir oss, er det naturlig at Norge tar en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot plast i havet. Vi trenger juridisk bindende avtaler for å sikre at plast ikke kommer på avveie i naturen. Her har norske myndigheter allerede gjort mye gjennom FN. Dette arbeidet må intensiveres.

Systemer for avfallshåndtering må være en integrert del av norske bistandsprosjekter. UD har allerede etablert et bistandsprogram for dette formålet med 150 millioner kroner over statsbudsjettet for i år. På sikt bør en mye større del av bistandsbudsjettet rettes inn mot avfallshåndtering. Eksport av norsk miljøteknologi og norske avfallssystemer kan bidra til å løse akutte miljøutfordringer i fattige land, til å styrke næringsutvikling og skape arbeidsplasser i nye og sårbare demokratier.

Alle har et ansvar for å hindre at plast kastes i naturen: Hver og en av oss ganske enkelt med å slutte å forsøple. Næringslivet; som skal sikre at avfall ikke kommer på avveie. Myndighetene; gjennom å etablere gode ordninger for opprydding langs land og strand, og gjennom klare prioriteringer i det internasjonale arbeidet.

Hvis vi klarer å ta vare på det engasjementet vi er vitne til nå, og forvalte dette godt, løser vi ikke bare forsøplingsproblemet. Vi kan også skape verdier gjennom å ta ressursene i bruk på nytt.


Hovedfoto: Pixabay

Kronikken ble først publisert på Avfall Norges Medium-sider. Den er gjengitt på Naturpress.no med forfatterens tillatelse.

- Annonse -