Mens dykkere hentet opp de store tingene; bildekk, sykler og campingstoler, hadde de over hundre frivillige som var møtt opp på den store strandryddedagen en annen utfordring på det som kunne se ut som landets reneste strand, Huk i Oslo.
Det blir ikke tomt
Det Lan Marie Berg, Rusken-general Jan Hauger og alle de andre frivillige fikk erfare når de satte seg ned, samtidig med flere enn 60000 andre langs hele kystlinjen vår på den store strandryddedagen sist lørdag, er at det blir rett og slett ikke tomt. Man kan sette seg ned der det nettopp er ryddet og raket, og fortsette å plukke opp plasttråder, pinner fra q-tips og godterier, pelletsperler, snusposer og sigarettfiltere i alle grader av oppløsning.
Plasten er blitt en del av stranden.
Hukodden er en av landets best besøkte, og sannsynligvis også best vedlikeholdte strender – langt unna internasjonal skipsfart, gamle garnlenker og asiatisk vrakgods fra Golfstrømmen.
En skulle tro at strandrydding her fort ville bli av symbolsk karakter, men når man kommer ned på makronivå, og graver litt, så forstår man at etter 50 år med plast så blir det ikke borte ved at vi fjerner det vi ser på overflaten. Det gir imidlertid perspektiver på hvordan tilstanden må være der de jobber i dager og uker for å fjerne de store mengdene.
– Det meste havner på havbunnen
Det har blitt mer og mer vanlig å se forferdelige bilder av flytende øyer av plast, og fugler, fisk og sjøpattedyr som er innviklet i og deformert av plast, eller dør i lidelse etter å ha spist det. Det hersker bred enighet om at det viktigste man kan gjøre er å stoppe tilførselen av plast til havet. Totalt sett kommer det meste av plasten i havet globalt fra store elver, skipsfart og fiskeri, men i delvis lukkede økosystem som stille fjorder med høy befolkningstetthet så må landlig aktivitet ta mye av ansvaret.
Lan Marie Berg, miljøbyråd i Oslo, var også på Huk og sa dette til Naturpress, om hva vi kan gjøre lokalt for å få bukt med utfordringen:
– Det er jo fantastisk at så mange, ikke bare her, men i hele Norge rydder strendene i dag. Samtidig så vet vi jo at det meste av plasten som havner i havet ender opp på bunnen, eller flyter fritt rundt i havet. Den skylles ikke opp på strendene, og derfor er det så viktig at vi får stoppet tilførselen av plast fra land. Det kan man blant annet gjøre ved at næringslivet går foran, slik blant annet Meny har sagt at de skal, ved å fase ut engangsplast.
Vi spør om hvilke konkrete tiltak kommunen kan gjøre for å få fart på dette, eventuelle sanksjoner eller insentiver, for eksempelvis å få til en plastfri sone langs vannkanten – både kaier og strender – til byen er miljøhovedstad i 2019.
LES OGSÅ: Plastfri sjøside i Oslo i 2019?
– Kommunen må jo gjøre sitt, ved følge opp gjennom de kommunale virksomhetene. Dette er noe vi ser på nå for å få til et slikt initiativ. Vi ansetter nå en plastkoordinator i bymiljøetaten for å kunne koordinere vår innsats på plast, og se på hva kommunen faktisk kan gjøre. Men det er helt klart at her er det mye som staten må gjøre nasjonalt, svarer Lan Marie Berg.
– Vi vet jo at etter en godværshelg i ferien så er avfallspunktene overfylte, og en frisk kveldsbris blåser like mye søppel på fjorden som vi samler opp her i dag.
– Vi dekket for få dager siden utplasseringen av smarte søppelkasser i en park inne i byen, og er ikke dette et strålende strakstiltak for å stoppe tilførselen fra fjordnære utfartspunkter som byens strender og kaikanter?
– Jo, det er det, og det er flott at bydel Sankthanshaugen har satt i gang dette prøveprosjektet, slik at resten av byen kan nyte godt av disse erfaringene.
LES OGSÅ: Smarte søppelkasser i Oslo, men foreløpig bare på St. Hanshaugen
Systemet er gjennomprøvd, og har vært i drift i USA siden 2006. Dublin har bestilt 800 i sin Smart City-plan, og stadig flere byer over hele verden har tatt det i bruk.
– Hadde det ikke vært en fjær i hatten å få hele Oslos sjøside tilnærmet plastfri – om ikke denne sommeren, så i alle fall til Miljøhovedstadsfeiringen til neste år?
Berg forklarer at det ligger politiske prosesser bak slike grep som involverer både byråd og statlige organer, og det at Stensparken allerede har fått smarte søppelkasser er et resultat av et eget vedtak gjort av bydelen.
– Her har vi imidlertid en jobb å gjøre, og det er noe av det den nye plastkoordinatoren skal få på plass, for ambisjonene våre på klima og miljø er høye, sier Lan Marie Berg.
Rusken-general Jan Hauger tilføyer at det er viktig at de valgene som blir gjort er samordnede, slik at de fungerer mest mulig sømløst sammen gjennom hele verdikjeden.
Feiret bursdagen med strandrydding
Folk i alle aldere bidro til aksjonen; fra miljøagenter i skolealder og en venninnegjeng som feiret den enes bursdag med å rydde plast, til dykkere fra Drøbak undervannsklubb og Kongsberg(!) dykkerklubb.
Byråd Lan Marie Berg hadde også planlagt å delta i dykkingen, men ble stoppet av en vårforkjølelse og et tett program videre ut i helgen. Det ble hentet opp en rekke bildekk, solstoler, tauverk med fiskeredskaper i, sykler, en nesten ny sparkesykkel, plast – selvsagt, og veldig mye annet som ikke hører hjemme på fjordbunnen.
