Ordlyden i kostholdsrådet gjelder i skrivende stund, mai 2018. I tillegg sier Mattilsynet at blåskjell fra indre havn ikke bør spises av de samme gruppene, på grunn av høyt innhold av miljøgiften PCB.

Mattilsynets advarsel baserer seg på tre miljøundersøkelser av indre Oslofjord, utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Undersøkelsene viste at kvikksølvinnholdet i torsk fra Indre Oslofjord, det vil si fra Drøbak og inn, var lave i de i ytre deler av fjorden mens de var høyere i indre del, og de større torskene har fremdeles nivå over 0,2 milligram per kilo“, skriver seksjonssjef i Mattilsynet, Lise Rokkones, i et innlegg på Mattilsynets hjemmesider.

Voksne personer utenom de nevnte gruppene blir ikke advart mot å spise torsk fra indre Oslofjord.

– Utslippene fra sjøbunnen en brøkdel av hva de var

For åtte år siden ble prosjekt Ren Oslofjord avsluttet, etter at det i omlag tre år hadde blitt flyttet miljøgiftholdige bunnmasser fra indre havn og sluppet ned i et såkalt dypvannsdeponi opprettet ved Malmøykalven mellom Oslo og Nesoddlandet, for der å bli tildekket. Formålet med hele prosjektet var – som navnet tilsier – å få en ren Oslofjord, og at fisk og sjødyr skulle bli av spiselig kvalitet.

Giftdumpingsarbeidet ble den gangen sterkt kritisert fra flere hold, ikke minst for gjennomføringsmetoden, men den ble gjennomført etter planen. Kontroversene førte blant annet til flere rettssaker.

Bak prosjektet stod Miljødirektoratet (ved oppstart SFT) og Oslo Havn. Begge etatene har konkludert med at Ren Oslofjord ble et vellykket prosjekt. Direktør i MD, Ellen Hambro, skriver dette, i et tilsvar til et leserinnlegg i Dagsavisen og Akershus Amtstidende, våren 2015:

“I Oslo viser de årlige undersøkelsene av sjødeponiet ved Malmøykalven at tildekkingslaget virker etter hensikten, og at bunnlevende organismer er i ferd med å komme tilbake i deponiområdet. NIVA har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, undersøkt torsk fra området ved sjødeponiet i perioden 2006 til 2013. Prøvene har ikke vist økende innhold av kvikksølv. Utslippene fra sjøbunnen i Oslos havneområder er bare en brøkdel av hva de en gang var. Dette har bidratt til at det er mulig å etablere nye strender på Sørenga og Tjuvholmen”.

NRK godkjente Oslo-torsken

21. april 2015 handlet NRK TVs populære naturprogram “Ut i naturen” om miljøgifter i fisk. Programlederne gjennomførte tester – om enn i en uhøytydelig form – for å kunne si noe om kvaliteten på fisken og dens eventuelle miljøgiftinnhold, i Oslofjorden, Bergen havn og i Mjøsa. Det ble fisket alle tre stedene, og den ene testfisken som ble tatt fra Bygdøy i Oslo var en relativt liten torsk, akkurat over minstemålet.

I NRKs “test” på TV (fra 25.20) går man god for fisken, generelt, i indre Oslofjord: Forskningssjef Amund Måge i NIFES, som deltar i programmet som fagperson, uttaler at torsken ikke får organiske miljøgifter i fileten, men kun i leveren. Den ene fisken som er undersøkt har likevel 0,1 gram kvikksølv pr kilo i fileten, og grenseverdien er 0,5 gram pr kilo.

– Oslofjorden er godkjent, sier NRKs programleder i “Ut i naturen”, etter at de har sjekket en torsk.

Kvikksølv i torskefilet: “Signifikant oppadgående langtidstrend”

Andre signaler om nivået på miljøgiftinnholdet er imidlertid ikke like positive.

Konsentrasjoner av miljøgifter i torsk fra indre Oslofjord hadde konsentrasjon av kvikksølv i filéten som var fem til 10 ganger høyere enn PROREF, og det var signifikant oppadgående langtidsstrend for perioden 1984 til 2016.” (Fra MILKYS-rapporten, 2017)

29. november 2017 kom den nyeste utgaven av den årlige rapporten MILKYS (“Miljøgifter i norske kystområder”) fra NIVA, utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Av rapporten går det fram at det er relativt høye konsentrasjoner av flere miljøgifter i Indre Oslofjord (ordrett sitat fra det norske sammendraget).

Forskerne i NIVA opererer med begrepet PROREF, som betyr provisorisk høy referansekonsentrasjon. 30 representative miljøgifter og det som kalles biologiske effektparametere, presenteres i rapporten gjennom tidsserier som viser trend over tid.

I MILKYS-rapporten står det:

“Selv om de fleste konsentrasjonene var under eller oversteg PROREF med en faktor lavere enn to, bør ikke tilfellene som overstiger PROREF ignoreres. Et eksempel på dette er blåskjell i Sørfjorden som var sterkt forurenset av pesticider (DDE). Konsentrasjoner av miljøgifter i torsk fra indre Oslofjord hadde konsentrasjon av kvikksølv i filéten som var fem til 10 ganger høyere enn PROREF, og det var signifikant oppadgående langtidsstrend for perioden 1984 til 2016.”

I rapporten står det videre at også når man tar hensyn til fiskelengde var kvikksølvinnholdet i torskefilét fra indre Oslofjord to til fem ganger høyere enn PROREF. Langtidstrenden for måleperioden 1984 til 2016 var signifikant oppadgående. For torsk i ytre Oslofjord var konsentrasjonen av kvikksølv i torskefilét to til fem ganger høyere enn PROREF.

Nivået av PCB-forbindelser i torskelever i indre Oslofjord overskred PROREF med 10-gangeren. Her blir urban påvirkning i kombinasjon med lav vannutskiftning med ytre fjord, pekt på som sannsynlig årsak.

I torskelever finner man også såkalte bromerte flammehemmere (PBDE). I 2016 var de høyeste konsentrasjonene av dette å finne i torsk fra indre Oslofjord og Bergen Havn.

Hevder befolkningen har blitt lurt

Ekteparet Elin Leer-Salvesen og Are Dammann fra Nesodden var, og er fortsatt i dag, blant de mest markante kritikerne av det nå avsluttede prosjektet Ren Oslofjord. I et leserinnlegg i lokalavisen Nesoddposten i januar i år hevder de at befolkningen har blitt lurt, og at myndighetene ved gjennomføringen av prosjektet tillot alvorlig miljøkriminalitet:

“Det er tragisk å tenke på at i denne sårbare terskelfjorden som betyr så mye for så mange, har myndighetene i den senere tid tillatt alvorlig miljøkriminalitet som å grave opp over 2200 kilo kvikksølv og andre miljøgifter og pumpe det ned i sjøen igjen med trykk iblandet masse vann. Og (i 2015/2016) å sprenge i filler flere av de viktigste grunnene vi har i fjorden for yngel, fisk, sjøplanter, sjødyr og sjøfugl. De fikk sprenge uten avbøtende tiltak med 4500 kilos ladninger inne i havneområdene der NIVA har målt skyhøye nivåer av miljøgifter”, skriver de to.

Deres oppfatning er at de stigende forekomstene av kvikksølv i torskefilet blant annet kan tilskrives forfeilede metoder som ble benyttet under arbeidet med prosjekt Ren Oslofjord. Miljøgiftene i slammet som ble deponert fikk anledning til å spre seg vidt, mener de.

Miljødirektoratet mener en sammenheng er lite sannsynlig

Medierådgiver Stian Fjelldal i Miljødirektoratet sier at de vurderer det som lite sannsynlig at det er en sammenheng mellom kvikksølvnivåene i fisk i Oslofjorden og Ren Oslofjord.

– Det ikke første gang spørsmålet om det er en sammenheng mellom kvikksølvniåvene i fisk i Oslofjorden og prosjekt Ren Oslofjord kommer opp. Vi vurderer det som lite sannsynlig, også utfra hvordan Milkys-rapporten bør tolkes. I 2015 imøtegikk vi tilsvarende påstand som et tilsvar til en kronikk (se lenger opp) i Dagsavisen, svarer han Naturpress.

Det ikke første gang spørsmålet om det er en sammenheng mellom kvikksølvniåvene i fisk i Oslofjorden og prosjekt Ren Oslofjord kommer opp. Vi vurderer det som lite sannsynlig, også utfra hvordan Milkys-rapporten bør tolkes. (Stian Fjelldal, Miljødirektoratet)

Men direktør Ellen Hambro skriver i det samme innlegget at også hun er bekymret over at  kvikksølvnivåene i fisk øker, Oslofjorden inkludert, og at det jobbes både med kunnskapsinnhenting og tiltak. Hun er ikke sikker på årsaken.

– Vi ser at kvikksølvkonsentrasjonen i fisk øker i flere områder. En mulig forklaring er at tidligere tiders utslipp av kvikksølv til luft kan ha bundet seg til jordsmonnet. Økt nedbør de siste årene fører til økt avrenning som kan ta med seg kvikksølvet videre ut i norske vann og elver. Videre kan mer nedbør gi økt nedfall av luftbåren kvikksølv. Norge blir i tillegg tilført kvikksølv med nordgående havstrømmer. Sannsynligvis finnes det flere forklaringer. Vi skal således være forsiktige med å konkludere med hva som er den viktigste årsaken. Vår vurdering er imidlertid at det er lite sannsynlig at kvikksølvnivåene i torsk i Indre Oslofjord skyldes sjøbunnoppryddingen i Oslo havn, skriver Hambro.

Innlegget til Ellen Hambro var svar på et innlegg skrevet av professor i limnologi ved Høgskolen i Telemark, Espen Lydersen (seks andre var med på innlegget, blant dem Elin Leer-Salvesen og Are Dammann). Artikkelforfatterne stiller spørsmålet “Har prosjekt Ren Oslofjord” spredd miljøgifter?

Uten å konkludere bastant skriver de blant annet at “de rapportene som nå foreligger, peker sterkt i retning av at «Ren Oslofjord» har medført økte konsentrasjoner av flere miljøgifter i marine organismer i Indre Oslofjord.”

Elin Leer-Salvesen og Are Dammann hevder at “Ren Oslofjord”-prosjektet spredte miljøgifter.

“Et totalt mislykket prosjekt”

I dag, tre år senere, fastholder Are Dammann og Elin Leer-Salvesen at “Ren Oslofjord” har spredd miljøgifter. De mener at hele prosjektet var totalt mislykket.

– De valgte billigste og dårligste løsning hele veien. De kunne ha valgt landdeponering av de forurensede massene. Det ble vurdert som litt dyrere, og ble valgt bort. De kunne ha valgt sugemudring til å ta opp massene fra havna, men valgte å bruke gravemaskiner på det giftige slammet, til miljøorganisasjonenes fortvilelse, sier Are Dammann.

– Det ble mudret i en såkalt “hot spot” med miljøgifter rett i utløpet av Akerselva. Siltgardinene som ble satt opp for å hindre spredning røk med en gang og ble aldri reparert. Dagbladet viste flyfoto av hvordan det giftige slammet seilte utover i fjorden med strømmen, sier han.

Det er tragisk å tenke på at i denne sårbare terskelfjorden som betyr så mye for så mange, har myndighetene i den senere tid tillatt alvorlig miljøkriminalitet som å grave opp over 2200 kilo kvikksølv og andre miljøgifter og pumpe det ned i sjøen igjen med trykk iblandet masse vann. (Elin Leer-Salvesen og Are Dammann)

Deponeringsmetodene var en annen årsak til stor spredning av miljøgifter, ifølge Dammann og Leer–Salvesen, og forklarer dette slik:

– I tillatelsen stod det at massene med minst mulig innhold av vann skulle føres ned gravimetrisk (ved hjelp av tyngdekraften, red. anm.) via rør til bunnen av deponiet. Dette skulle gjøres for å unngå spredning av partikler. Dette ble brutt fra dag 1, og det var en av hovedårsakene til spredning av miljøgifter. NIVA hadde i laboratorieforsøk beregnet stor spredning selv ved lite tilsetting av vann, sier Are Dammann, og legger til:

– Fordi de ikke greide å få massene ned som beskrevet i tillatelsen, blandet de inn store mengder vann og pumpet dem ned med trykk. Følgen ble en oppvirvling av masser som gikk 30-40 meter opp ved hver nedføring og spredde seg i fjorden med strømmen.

MD avslo søknad om forskningsmidler fra bekymret professor

Elin Leer-Salvesen peker på annen hendelse, som de legger vekt på i denne sammenhengen.

– Professor i marinbiologi Stein Kaartvedt hadde stående et permanent ekkolodd på nedføringsenheten. Han observerte også noe annet som burde fått alle alarmklokker til å ringe: Deponiet “kokte av fisk”. Det stod altså kontinuerlig store mengder fisk inne i de giftige slamskyene. På denne måten må de ha fått i seg mye kvikksølv og andre miljøgifter, sier Leer-Salvesen.

Hun er opprørt over reaksjonen til Miljødirektoratet, eller mangel på sådan, da Kaartvedt sendte inn bekymringsmelding om hva han hadde sett på ekkoloddet.

– Den la de i skuffen! Den ble først funnet fram da Innbyggerinitiativet spurte etter den. Kaartvedt og kolleger som ble bekymret for at fisken kunne ta miljøgifter opp direkte gjennom gjellene, fanget fisk i deponiet, og søkte Miljødirektoratet om midler til å forske på dette. Søknaden ble avslått.

– Det er kanskje ikke så rart at torsken i dag har så mye kvikksølv i kjøttet, undrer Elin Leer-Salvesen og Are Dammann.


 

4 KOMMENTARER

    • Her gjør myndighetene det samme som de gjorde etter giftdumpingen i Oslofjorden: Friskmelder fjorden, FØR endelig sluttrapport foreligger, og uten å ta seg tid til å vente på den reforurensningen som alltid kommer i etterkant av slike prosjekter. Det skyldes bl.a. at forurenset masse virvles opp både ved oppgraving, deponering og tildekking. Dette vil sveve en stund i fjorden og legge seg tilbake som et fluffy lag oppå den rene sjøbunnen. (miljøgiftene binder seg til de minste partiklene). Dette viser all internasjonal erfaring.

      I tillegg vil det være tilførsel av forurensning fra oppvirvling av båter som Color Line og tilførsler fra elver, sjøen utenfor og fra forurenset sjøbunn de ikke har ryddet.

      Det er ikke første gang Sandefjordsfjorden ryddes. Forrige gang tok man seg i hvert fall tid til å vente ett år før man tok prøver. Niva konkluderte da med at prosjektet ikke var vellykket mht. fjerning av miljøgifter. Topplaget var nemlig like ille, og for noen stoffer verre enn før tiltaket startet! Det samme opplevde man jo i Oslo.

      Å ta prøver av den rene sanden umiddelbart etter at ren sand er dumpet oppå sjøbunnen, og så gå ut å «friskmelde fjorden» er å føre folk og politikere bak lyset. Skal en «friskmelding» ha noen troverdighet, må de vente minst et par år for å se om sjøbunnen fortsatt er ren. Det er også nødvendig at noen som ikke var involvert i prosjektet tar prøver av fisk og sjødyr, for å se hvordan prosjektet har påvirket disse mht. miljøgiftinnhold (og evt. atferdsendringer som endrede gytevaner, osv). Hvis fisk og sjødyr får økt miljøgiftinnhold, slik man ser etter tiltakene i Oslofjorden, kan man neppe kalle prosjektet vellykket.

  1. Jeg var ordfører på Nesodden da prosjektet «Ren Oslofjord» ble gjennomført. Jeg samarbeidet tett med flere av kritikerne, blant dem Are Dammann og Elin Leer-Salvesen, i arbeidet for å få stanset det. Gjennom mange møter opplevde jeg, med sterk overraskelse, at kritikerne representerte større faglig kompetanse enn både myndigheter og de miljøene som var koblet på som faglige garantister. Til tider var kontrasten så stor at det var komisk og til å le av, hadde det ikke vært for at omstendighetene ikke innbød til det. Jeg erfarte at miljødepartementet møtte mine spørsmål, som jeg mener var meget godt begrunnet ut fra vår kunnskap om gjennomføringen av mudringen og dumpingen, med taushet. De kunne tilbakevist påstandene; kommet med fakta som imøtegikk det vi kom med, men det gjorde de ikke. De lot bare være å svare. Statsråd Solheim hadde bedt om møtet for å få klarhet i hvem som hadde rett, men departementsråden unnlot å ta med mine spørsmål i referatet til statsråden. Han viste til at «vi kan ikke referere alt». Det var skremmende.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Din kommentar
Ditt navn her