Varden kunstgress i Bergen ble undersøkt av Lynghaug skole (Foto: Wikimedia Commons / Reinhardheydt)

En forskningskampanje i regi av av Forskningsrådet i samarbeid med Miljølære.no, fikk med seg elever fra 285 norske skoler til å sjekke kunstgressbaner i Norge

Ikke alle kunstgressbanene ble sjekket, men fra lenken nederst i artikkelen kan du gå inn på undersøkelsen og se om baner i nærheten av der du bor har blitt undersøkt.

Fra den avbildede banen, Varden kunstgress i Bergen, ble det registrert at 11 spillere ristet av seg 12 ml granulat etter 30 minutters spill.

343 baner i 144 kommuner

Til sammen sjekket de 12.000 elevene 343 fotballbaner fordelt på 144 kommuner over hele Norge, melder SINTEF.

Elevene undersøkte hva slags gummikuler som ble brukt på sin nærmeste kunstgressbane, i tillegg til at de målte hvor mye gummi som klistret seg til klær og sko etter en kort fotballkamp.

På grunnlag av registreringene som elevene gjorde fant forskerne ut dette: Hver gang det spilles fotball på en av Norges kunstgressbaner frakter hver spiller i gjennomsnitt med seg to milliliter gummigranulat ut av banen.

Det kan bety omtrent 65 tonn avfall som havner i naturen i løpet av et år – og mye av dette er plastmateriale.

Det er materiale fra gjenbrukte bildekk som er hyppigst i bruk på norske baner og denne typen gummikuler ble registrert på 80 % av banene i undersøkelsen.

LES OGSÅ: Mandal kommune forbyr gummigranulat på nye kunstgressbaner – venter på regelverk

Mener forurensingen kan reduseres med enkle midler

Det blir understreket at fotballspillerne ikke står for alt svinnet fra kunstgressbanene. Størstedelen av plastforurensingen fra banene stammer fra avrenning med regnvann, snømåking, vær og vind. Forskningskampanjens prosjektleder mener likevel at undersøkelsen er et viktig bidrag:

– Undersøkelsen vår gir unike tall på svinn av gummikuler som fraktes bort fra banene med spillere, og at enkle tiltak kan redusere denne forurensningskilden. Så er det i seg selv viktig at så mange elever får et innblikk i hvordan forskning kan bidra til å løse praktiske samfunnsproblemer. Denne type “folkeforskning” er verdifullt både for forskningsinstitusjonene som kan ta resultatene i bruk, og for deltakerne som får lære om forskningsmetoder, kommenterer prosjektleder Marit Møllhausen i et innlegg på SINTEFs hjemmesider.

Her kan du se hvilke baner som er undersøkt i ditt fylke eller kommune.

Miljødirektoratet utarbeidet i 2017, via Rambøll, en kartleggingsrapport på hvordan granulat blir håndtert rundt om i landet.