- Annonse -

I det som kalles verdens hittil bredest anlagte analyse av landbrukets skadevirkninger på kloden vår, er konklusjonene knusende for dyrehold til kjøtt- og melkeproduksjon. 

Her er noen av de mest slående punktene fra rapporten:

  • Bare 18 % av verdens kaloriforbruk og 37 % av proteinforbruket kommer fra kjøtt- og melkeprodukter. Likevel går hele 83 % av landbruksarealene med til denne produksjonen.
  • Hvis klodens bønder ikke hadde produsert kjøtt eller melkeprodukter, ville landbruksarealene blitt redusert med over 75 %. Det tilsvarer USA, Kina, Australia og EU sammenlagt. Likevel ville verden ha hatt nok mat, heter det i undersøkelsen.
  • Kjøtt- og melkeproduksjon står for 60 % av klimagassutslippene fra landbrukssektoren.
  • Selv produksjon av de minst belastende kjøtt- og melkeproduktene gjør langt mer skade på miljøet enn hva de minst bærekraftige grønnsaks- og kornproduktene gjør.

Forskningen, som er ledet av Joseph Poore ved Universitetet i Oxford i England, er publisert i tidsskriftet Science og omtales i avisen The Guardian. Hele 40.000 gårder er med i undersøkelsen, i 119 land. 40 mattyper har blitt undersøkt, og som utgjør 90 % av all maten vi spiser på jorda.

– Et vegansk kosthold er trolig det største enkeltstående tiltaket du kan gjøre for å minke ditt fotavtrykk på jorda, sier Poore. – Ikke bare hva gjelder klimagasser, men også når det gjelder global forsurning av jordsmonnet, avrenning fra landbruket, disponering av landarealer og vannforbruk.

– Veganisme vil ha langt større innvirkning enn både kutt i flyreiser og overgang til elbiler, siden slike tiltak bare har effekt på klimagassutslippene, sier Poore.

I forskningen har man vurdert totalpåvirkningen fra de ulike mattypene, langs hele produksjonskjeden fra åker til tallerken. Klimagassutslipp, ferskvannsforbruk, vannforurensing og luftforurensing er målt.

Siri Martinsen (Foto: NOAH).

– De norske myndighetene gjør altfor lite

Leder i dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, er glad for at det kommer ny dokumentasjon på disse sammenhengene.

– Dette er veldig alvorlig. Vi har massevis av undersøkelser gjennom flere tiår som har sagt mye av det samme, blant annet fra FN, men det er alltid viktig å få nye og oppdaterte bekreftelser. Dette har i høyeste grad med dyrevelferd å gjøre også, fordi industrielt dyrehold er det som påfører dyrene størst lidelse. Det beste vi kan gjøre for ikke å støtte opp under kjøttindustrien er å la være å spise kjøtt. Vi skal huske på at ville dyr trenger arealer, og gjennom sin drift fortrenger det store industrielle dyreholdet de ville dyrene.

Vi har gjennom årene sågar hatt flere landbruksministre som har oppmuntret til mer kjøttspising.

Siri Martinsen, NOAH

Hun mener de norske myndighetene gjør altfor lite.

– Vi står her overfor en av de aller største miljøutfordringene, men det merker man ikke mye til her til lands. Vi har gjennom årene sågar hatt flere landbruksministre som har oppmuntret til mer kjøttspising, sier Siri Martinsen.

Camilla Moi: – Vi må avgiftsbelegge kjøtt – ikke subsidiere

Camilla Moi, leder i Vegansamfunnet, er ikke overrasket over funnene i den nye undersøkelsen.

– Dette ser ut til å være en omfattende studie, men innholdet ser ut til å stemme godt

Camilla Moi (Foto: Vegansamfunnet)

overens med hva tidligere rapporter har konkludert med, for eksempel fra FN. Dette er en enorm utfordring, sier Moi, som har merket seg anbefalingene fra Proofe, om avgiftsbelegging.

– Jeg er veldig enig med han i at man må legge avgifter på kjøtt, i stedet for at vi subsidierer kjøttbransjen som nå. I Norge er det vel bare MDG av de politiske partiene som går inn for noe slikt.

Selv har hun vært veganer i 4 år. Vegansamfunnet som hun er leder for, er å betrakte som en ressurs og et fellesskap for de som vil gå videre på den veien, opplyser hun.

– Men i tillegg til å være en sosial arena for våre medlemmer, jobber vi også for våre mål opp mot produsenter og næring. Det er enkelt å være veganer i Norge i dag, og man får kjøpt det aller meste i butikkene av alternative, plantebaserte matvarer. Slik var det ikke for bare noen år siden, sier hun.

Utviklingen for veganere har skutt fart i de siste årene, men Camilla Moi vil ikke kalle det  en kortsiktig trend.

– Jeg tror dette handler om en kollektiv bevissthetsendring.

– Det er mange grunner til å bli veganer, og hensynet til klima, miljø og ressurser er noen av dem. Men Vegansamfunnet tar først og fremst opp kampen for dyrs rettigheter, sier hun.

ØN: – Dagens produksjonsmåter er ikke bærekraftige

Interesseorganisasjonen Økologisk Norge (ØN) organiserer de fleste økologiske bøndene i Norge. Leder Børre Solberg sier til Naturpress at undersøkelsen som nå er offentliggjort føyer seg inn i rekken av rapporter som sier klart og tydelig ifra om at dagens produksjonsmåter og forbruk ikke er framtidsrettet og bærekraftig.

Børre Solberg, leder av ØN.

– Det høye kjøttforbruket er ikke bra for folkehelsen og heller ikke for miljø og naturgrunnlaget. Det er flere rapporter som har sett på muligheter og handlingsrom, sier Solberg, og nevner på to av dem.

– Nordisk ministerråd har gitt ut rapporten «Future Nordic diets – exploring ways for sustainability feeding the Nordics», der en har sett på hva slags produksjonsmåte og kosthold som ivaretar både et sunt og godt kosthold og samtidig er bærekraftig på lang sikt. Adrian Muller har også tatt for seg dette spørsmålet i rapporten «Strategies for feeding the world more sustainably with organic agricullture». Det gjennomgående i begge rapportene er at kjøttforbruket må ned, og det trengs en fundamental endring i produksjonsmåte, sier Børre Solberg.

– Meningsløst å båndlegge arealer i utlandet til dyrefor når vi har ubrukte beitearealer her hjemme

Han mener at økologisk landbruk spiller en viktig rolle i den omleggingen.

– Gjennom endringen oppnår en også en sterk økning i den reelle selvforsyningen. De siste årene er det med rette tatt tak i det store matsvinnet i hele verdikjeden. Vi ser i det arbeidet som er gjort så langt at her er det mye å hente for å sikre at det blir nok mat til å dekke opp befolkningsveksten. Det er også meningsløst at Norge skal båndlegge store arealer i andre land for å produsere dyrefor, når det står enorme ubrukte beiteressurser her hjemme og det blir ulønnsomt å ta i bruk areal som bare egner seg til grovforproduksjon. Norge har store arealer som ikke egner seg til annet enn beite og grovforproduksjon. De ressursene må tas i bruk, sier han.

Vår ambisjon er imidlertid ikke at alle nordmenn skal bli vegetarianere eller veganere.

Børre Solberg, Økologisk Norge.

Solberg mener at et moment som har vært lite framme i debatten er at forets sammensetning har betydning for hvor store klimautslippene blir.

– Her tyder forskningsresultatene på at mangfoldet av arter i utmarksbeite gir mindre klimautslipp enn med ensidig forseddel. Det er et spor forskerne bør følge.

Vil ha mindre forbruk av animalske matvarer, og bedre kvalitet

– Vil ØN som en jordbruksorganisasjon arbeide for at vi får en omlegging til et mer vegetarisk/vegansk kosthold, på bakgrunn av miljøskadene som kjøtt- og laktosebasert kosthold medfører?

– Økologisk Norge har jobbet for og vil jobbe for at frukt, grønt, korn og belgvekster får en mye større del av norsk kosthold. Vi er også opptatt av å beholde kvaliteten på de gode råvarene. Det vil si at de er fri for plantevernmiddelrester og rike å fytokjemikalier som kroppen trenger. Bruken av tilsetningsstoffer og at ferdigmat tar større plass i kostholdet er vi også kritiske til. Vår ambisjon er imidlertid ikke at alle nordmenn skal bli vegetarianere eller veganere. Kjøtt, fisk, melkeprodukter og egg skal fortsatt være en del av det norske kostholdet. Forbruket må ned og kvalitet på råvaren opp, sier Børre Solberg i Økologisk Norge.

Valgmulighetene er mange i dag: Her, animalsk melk og plantebasert drikk.

Tine tror ikke på at vegetabilsk mat kan fø verden

Meierivirksomheten Tine avviser overfor Naturpress at det er mulig klare å oppnå FNs mål om økt matproduksjon for å dekke klodens behov, utelukkende basert på vegetabilsk matproduksjon. Selskapet vil heller ikke konkludere på bakgrunn av «enkeltstående rapporter».

Men virksomheten har som mål å være best på bærekraft i norsk matbransje, skriver kommunikasjonsrådgiver Mimmi Granli Jensen i en e-post. Hun påpeker blant annet at innen 2025  vil Tine kun benytte fornybar energi og drivstoff i sin virksomhet.

Mimmi Granli Jensen, kommunikasjonsrådgiver i Tine (Foto: Tine)

– En vesentlig del av klimagassutslippet knyttet til framstilling av meieriprodukter er knyttet opp til det som skjer på melkegårdene. Vi skal derfor også arbeide aktivt for at landbruket når målsettinger om å redusere utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen på gården, skriver Jensen.

Hun underslår ikke at Tines virksomhet har innvirkning på miljøet.

– Som ett av Norges største selskaper bruker Tine betydelig med ressurser i sin virksomhet, noe som påvirker våre omgivelser. Miljøet blir belastet av vår transport, og produksjonen av melk og ost som krever energi til både oppvarming og nedkjøling. Klimagassutslippene fra produkter basert på drøvtyggere er høyere enn fra fisk og vegetabilske produkter, også sett i forhold til næringsinnhold som protein og kalorier, skriver hun.

Vi skal derfor også arbeide aktivt for at landbruket når målsettinger om å redusere utslipp av klimagasser fra melkeproduksjonen på gården. Mimmi Granli Jensen, Tine.

For melkeproduksjon viser Jensen til dette regnestykket:

«Et gjennomsnitt fra de ulike forskningsrapportene viser et utslipp på 1,15 kilo CO2-ekvivalenter per kilo melk produsert i Norge. Dette omfatter da utslipp i hele verdikjeden fra gård til forbruker.»

Ambisjon: Å få Tine klimanøytral

De senere årene er det identifisert miljøtiltak som vil redusere klimagassutslippet i TINE betydelig, ifølge Jensen.

– Lykkes vi med å gjennomføre disse tiltakene innenfor meierivirksomheten og transporten, vil Tines totale klimagassutslipp ved utgangen av 2020 være ca. 65 prosent lavere enn i 2007. TINE har derfor nå satt seg som langsiktig ambisjon at virksomheten skal bli klimanøytral.

Når det gjelder kosthold viser Mimmi Granli Jensen til helsemyndighetenes anbefalinger. Hun framholder at melk inneholder viktige næringsstoffer som kroppen trenger, blant annet kalsium og jod.

– Om man ønsker å velge bort meieriprodukter er det viktig å sørge for at man fortsatt får i seg riktige og viktige næringsstoffer.

I favør av animalsk produksjon påpeker Jensen at det er mange steder hvor klimatiske forhold ikke gir et godt grunnlag for vegetabilsk matproduksjon, og at gress og planter som ikke blir utnyttet av dyr også avgir klimagasser gjennom forråtningsprosesser.

Jensen hevder at det ikke er brukt mye ressurser på å dokumentere hvor mye areal som vil kreves for å dyrke vegetabilske proteiner.

– Vi kan ikke trekke konklusjoner på bakgrunn av enkeltstående rapporter. Per i dag er det også utenkelig at vi vil klare å oppnå FNs mål om økt matproduksjon for å dekke klodens behov – utelukkende basert på vegetabilsk matproduksjon. At vi i den vestlige verden – både av helse- og klimamessige grunner, bør spise mer fisk, frukt og grønt, er det derimot ingen tvil om, skriver Jensen.

Som et eksempel på nyvinninger for klimaets skyld innen landbruket viser Jensen til effekten fra å høste gras til fôr på tidspunkter hvor fiberinnholdet er lavere. Det vil føre til at metangassutslippene fra norske kyr vil kunne reduseres med 10-15 prosent, ifølge Jensen, som også minner på at bruken av kumøkk til energiproduksjon vil kunne gi reduksjoner i utslippene i størrelsesorden 10 prosent.

(Svaret fra Tine til Naturpress er noe forkortet)


 

- Annonse -