Lofoten får Norges nye nasjonalpark, den 40. i rekken

Den nye Lofotodden nasjonalpark ligger ytterst i Lofoten, i kommunene Moskenes og Flakstad.

715
Horseidvika, sanddynesystem (Foto: KLD/Pål Alvereng/Miljøfaglig utredning).

Regjeringen, ved Klima- og miljødepartementet (KLD), la fram forslaget til verneplan for Lofotodden nasjonalpark 22. juni. Nå jubler naturvernere.

Annonse

Størstedelen av parken er landareal (86 km2), mens 13 km2 er sjøareal.

– Dette er en gledens dag for arbeidet med nasjonalparker i Norge. Dette er vår 40. nasjonalpark utenom Svalbard, og den har store og særegne natur- og friluftslivverdier, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Han mener området innehar noe av Norges mest storslagne og spektakulære natur.

Martin Eggen i Naturvernforbundet i Lofoten er minst like fornøyd.

– Dette er en gledens dag for alle som mener dette er et godt prosjekt. Ikke bare blir naturen sikret for kommende generasjoner, vi håper også på enda bedre forståelse for at naturen må forvaltes i et langt perspektiv. Det betyr at vi tar vare på umistelige naturverdier, uttaler han.

– Noe av det flotteste kystlandskapet i Norge

Klima- og miljødepartementet skriver at etableringen av nasjonalparken vil bidra til en bedre tilrettelegging for bærekraftig besøk i området, og peker på den betydningen nasjonalparken vil ha for reiselivsnæringen. Deler av området som vernes har besøk av mange turister, og brukes også mye til friluftsliv.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier at opprettelsen av Lofotodden nasjonalpark betyr vern av noe av det flotteste kystlandskapet Norge har.

– Nå sikrer vi dette området for framtidige generasjoner. Den nye nasjonalparken har landskaps- og naturtyper som ikke finnes i andre norske verneområder. Vi tar vare på det særpregete og unike landskapet med smale, høye tinderekker omgitt av åpne havområder og dype fjorder, sier Elvestuen.

Området beskrives slik:

Nasjonalparken er preget av naturtypene nakent berg, ur og rasmark. Fjellhei, tundra og treløse heier under skoggrensen har også stor plass i området. Lofotodden nasjonalpark har en rik fjellflora til tross for næringsfattig berggrunn. Lofoten var ett av områdene som ble tidligst isfritt. Derfor finnes noen av de eldste forekomstene av enkelte fjellplanter akkurat her.

Yttersiden av Lofotodden har flere viktige hekkeområder for sjøfugl, særlig toppskarv og teist, og det finnes også kolonier av krykkje, havørn og kongeørn. Av rødlistede arter finnes særlig bergirisk, tyvjo og strandsnipe.

Vernegrensen flyttet, blant annet for ikke å hindre eventuell kraftproduksjon

Flakstad og Moskenes kommuner, begge fiskerikommuner, har selv tatt initiativet til vernet, noe Elvestuen berømmer. Prosessen tok til i 2007.

Ifølge KLD vil ikke vernet berøre fiskeriaktiviteten, siden de få havområdene som er vernet er eksponerte gruntvannsområder som er lite egnet for akvakulturvirksomhet og fiske.

I prosessen underveis har vernegrensen blitt tilpasset flere ganger. Det har blant annet ført til at eventuell framtidig kraftproduksjon ligger utenfor vernegrensen, opplyser KLD. Det samme gjelder en mulig drikkevannskilde og de fleste fritidsbyggene.

Protest fra grunneiere

Men vernet har ikke skjedd helt uten motstand. En aksjonsgruppe som kaller seg “Nei til Lofotoddens nasjonalpark” har vært i sving. Leder av gruppa er Bjørn Eirik Larsen.

– Dette er et område som har private eierinteresser. Her har de bare tatt for seg, og skal lage nasjonalpark. Vi som grunneiere får ikke noe vi skulle ha sagt, sier Larsen til NRK.

Han mener også at grunneierne er blitt frarøvet eiendommene sine på uærlig vis.

Den helt store oppslutningen har imidlertid ikke aksjonen fått. Facebook-gruppa har 246 medlemmer. En folkeavstemming i Moskenes kommune i 2015 resulterte i et nei-flertall med 58 %, men med bare 44 % prosents valgdeltakelse. I det påfølgende kommunevalget vant partiene som gikk inn for verneplanen.