Sammenslutningen Circular Norway inviterte til Kick-off i Arendal onsdag morgen, og klarte å fylle konferanserommet på Thon hotel Arendal med drakt- og jakkekledte morgenfugler.
Målet var å rekruttere og motivere norske bedrifter til å kjempe om tittelen Circular Awards som kåres i Davos under World Economic Forum.
“Jobber du med en organisasjon, et initiativ eller en bedrift som brenner for optimal ressursutnyttelse? Eller samarbeider du med en spenstig aktør som vet noe om design som premissgiver for sirkulæromstilling? Har du selv deltatt i prosesser som optimaliserer verdisyklusen i en næring eller bransje? Da har du erfaringer med sirkulæromstilling som kan gjøre deg eller din organisasjon aktuell for Circular Awards”, lyder pitchen i programmet.

Co-gründerne Anne Solgaard og Cathrine Barth var skjønt enige om at tre år burde holde for å få en norsk virksomhet på pallen i Davos, og både Virkes direktør Vibeke Hammer Madsen, Daniel Bjarmann-Simonsen fra Nærings- og fiskeridepartementet og markedssjef Jan Gabor fra Mo industripark gjorde det klart at Norge har de beste forutsetninger for å hevde seg i sirkulær-racet.

Annonse

– Vi har ingen tradisjon for knapphet her i Norge, innledet Barth, og illustrerte med det at vi har en jobb å gjøre med å pense godt vante nordmenn over fra å tenke lineært, til å bli sirkulære. – Gå ut og si ordet sirkulærøkonomi til en politiker! var budskapet.  Teknologi, og Norges fremskutte posisjon som gjennomteknologisert samfunn ble også løftet frem som en styrke. – Vi vet at teknologi er en del av løsningen, sa Barth. Departementets utsendte var et oppkomme av nordnorsk ubeskjedenhet, og hadde følgende kjernebudskap: Å redde verden er en god forretningsidé, og det skal vi få til gjennom nye produkter, nye metoder og nye arbeidsplasser. Myndighetene må fjerne hinder og skape insentiver. Fra Norge til verden, er suksessoppskriften.

Innleggene pekte på flere viktige og sentrale prinsipper i sirkulærtankegangen, som Hva har skjedd med produktet før det ble mitt, og hva vil skje med det etterpå?

De seks blinde mennene og elefanten

Makroøkonomen Sony Kapoor har røtter i India. Han er leder for den London-baserte internasjonale tenketanken Re-define, knyttet til World Economic Forum, og en anerkjent spaltist i blant annet Bloomberg.com, men han har også bodd og arbeidet i Norge en årrekke.

– Vi kan ikke fortsette å bruke ressurser tilsvarende 1,7 jordkloder, sa han, og fremhevet viktigheten av å se på helheten. Han korrigerte indirekte innlederens kommentar om fravær av knapphet ved å påpeke at den norske økonomien i hovedsak frem til for få tiår siden har vært sirkulær. Brunosten vår er et restprodukt etter osteproduksjon, og Kapoor selv har blitt bedt om å plukke pepperkornene ut av fårikålen for gjenbruk i besøk på Vestlandet. Såpekasser og annen emballasje har blitt omskapt til møbler og andre nyttegjenstander, og frem til langt ut på 70-tallet ble både syltetøy og sennep solgt på glass som var designet for å brukes videre som drikkeglass.

Knapphet og gjenbruk er med andre ord helt gjennomgående i vår kultur kun få generasjoner tilbake, og kråkevisa bør slik sett være temasangen for sirkulærøkonomien i Norge. Kapoor trakk sammenligninger mellom denne kulturen og det India han vokste opp i på 70- og 80-tallet. India har aldri nådd det velstandsnivået som Norge sitter fast i, og viser nå en faktisk endringsevne som imponerer verden. Her hjemme er debattene for fragmenterte, for utgangspunktet må være at vi ikke kan fortsette å bruke ressurser tilsvarende 1,7 jordkloder. Han brukte den gamle indiske ligningen om seks blinde menn som skulle beskrive en elefant ved å berøre den. De ble stående og kjenne på henholdsvis støttenner, snabel, ører, hale, og så videre, men fordi de fokuserte på hver sin del og gjorde seg opp en mening uten å snakke sammen klarte ingen å identifisere elefanten for det den er.

Hva er en elefant; En vegg? Et spyd? En slange? En vifte? Et tre? Et rep? (Ill. WikiCommons.org)

Vi kommer med andre ord ikke i mål om hovedfokuset vårt ligger på en sektor vi behersker ut fra der vi står. Vi kan ikke bare se på deler av den økologiske krisen. På den andre siden trakk han frem at vel 90% av økonomien vår så langt ikke er i nærheten av å kunne beskrives som sirkulær, og dette er selvsagt en enorm mulighet, både for å redde verden, men også for business.

Hvor mye veier en Iphone?

Morgenstundens andre internasjonale innslag, danske Kristoffer Hvidsteen fra Accenture Strategy, entret scenen med sekk på ryggen og en flaske Champagne.

I 2027 vil 75% av de største selskapene vi kjenner nå være borte

K Hvidsteen

– I 2027 vil 75% av de største selskapene vi kjenner nå være borte, sa han, og fortsatte med at det å digitalisere dagens prosesser er bare å ta en del av utfordringen – som Kapoors elefant.

– Det må tenkes helt nytt, for hvordan oppfører kundene seg? Jo, vi ønsker oss de riktige svarene til rett tid. Selskapene må vite hvem kundene er, og de må kunne betjene dem som i et Google-søk. For å klare det må vi ha tech, men vi må bruke færre ressurser, sa Hvidsteen, og så åpnet han sekken.

Han pakket opp flere elektroniske duppeditter – blant annet flere mobiltelefoner, fullt brukbare, men ikke i bruk. Dette for å demonstrere hvor mye hardware vi kjøper inn og samler unødvendig, og hvilken enorm belastning dette er på ressursene og miljøet. Han dro frem champagneflasken og en avlagt Iphone; boblene var premie til den som gjettet riktig reell vekt på telefonen. Alle begynte med en hånd i været, og skulle ta den ned når de mente den riktige vekten ble nevnt, i stigende rekkefølge. Alt før halvkiloen var nådd var det bare noen få igjen, men Hvidsteen stoppet ikke før vekten var over 500 kg, hvorpå han så kunne dele de edle dråpene mellom to standhaftige og velopplyste deltakere.

Swap, som både Telenor og Telia tilbyr, er vel alt annet enn bærekraftig. (Skjermdump; Telenor)

Produksjonsvekten til en telefon er altså over et halvt tonn, og vi bytter dem hvert andre år – minst. Det kan ikke bli bærekraftig, og en massiv forbruks- og holdningsendring må til. Som illustrasjon brukte han musikkstreaming. Overgangen fra det å eie musikken på en plastplate pakket i et plastcover, til å kjøpe avspillingen av musikken digitalt har spart verden for enorme mengder plast og energi.

– When you get it straight, it works super-fast, sa Hvidsteen. Men ser Hvidsteen selv elefanten, når han konkluderer trygt innenfor forbrukerlogikkens rammer? Produsenten skal levere til stadig kresnere kunder; bare raskere, mer sømløst og presist – med mindre avtrykk, og på bekostning av hvem?

Firkantede tanker for en rund klode

Det er en stor oppgave Circular Norway har tatt på seg. De skal kommunisere denne delen av det grønne skiftet til de forskjellige næringslivsgruppene, og med det også lokale og sentrale politikere, til byråkrater, investorer og forbrukere, og budskapet må tilpasses de forskjellige. Et Google-søk på sirkulær økonomi på norsk gir rundt 138.000 treff, på engelsk 46,3 millioner, og de aller fleste tar for seg større og mindre gjenbruks- og gjenvinningsprosesser i mer eller mindre omfattende næringskjeder innen de rådende globale forbruks- og økonomisystemene. Mange av prosjektene, så også Circular Norway, er i og for seg prisverdige, nødvendige, og vil kunne ha stor effekt innen sine felt, men rammeverket ligger fortsatt fast i en økonomi som stammer fra en tid der jorda for de fleste var flat.

Å beseire konkurrentene i markedet trumfer fortsatt kvaliteten og den allmene nytteverdien i varen eller tjenesten; VHS utkonkurrerte Betamax på tross av kvalitet, og på grunn av finansielle muskler og markedsstrategi. Det blir mange blinde menn som studerer sin del av overflaten, uten å se elefanten. De fleste nasjonalstater hver for seg er tilnærmet flate, og de handler deretter. Det er først når verdenshandelen gjenspeiler at jorda faktisk er rund, begrenset og presset at vi kan forme en bruk, fordeling og et byttesystem i distribusjonen av ressursene – oss selv inkludert – som er sirkulær, og som er bærekraftig.

De fleste nasjonalstater hver for seg er tilnærmet flate, og det er først når vi ser dem under ett at de sammen danner den runde kloden som er vårt felles livsgrunnlag.

Der er vi ikke enda, og det er ikke først og fremst i teknikken utfordringen ligger. Den ligger først og fremst i tankemønsteret vårt, prioriteringene og bindingene våre, og i hvordan vi fordeler makten til å iverksette de omfattende endringene som vi ser faktisk må til.  Et sted må man imidlertid begynne, og det gjør Circular Norway. Men først skal vi vinne i Davos – vi må bare notere oss bak øret at de vi vinner over konkurrerer på den samme kloden som oss.

Naturpress vil i høst publisere en artikkelserie som tar for seg forskellige sider og tolkninger av begrepet sirkulærøkonomi.