Undersøkelsen er fersk og gjort mot egne medlemmer i NITO, Norges Ingeniør og Teknologiorganisasjon.
Kommuneingeniørene kan ikke beskyldes for ikke selv å ha interesse for, eller være engasjert i klima- og miljøspørsmål. Over 80 prosent svarte at feltet var viktig for dem.
Ber kommunene skjerpe seg
– Ingeniørene er nøkkelen til gode lokale klima- og miljøtiltak. Det er derfor nedslående å lese at de i så liten grad involveres. Her må de som styrer i kommunen skjerpe seg og begynne å involvere ingeniørene mer til det beste for innbyggerne sine. Ingeniørenes kunnskap er nøkkelen til effektive lokale klimatiltak som innbyggerne nå går glipp av, sier NITOs president Trond Markussen i en pressemelding.
– Den varme sommeren har sikkert vært en vekker for mange, og mediene har kontinuerlig løftet de store klimaspørsmålene og mulige løsninger. Det er viktig, samtidig som vi ikke må glemme de gode små lokale tiltakene som jeg tror kan identifiseres hvis kommunene i større grad spiller på den lokale ingeniørkompetansen sin, sier Markussen.
På spørsmålet om hvordan kommunene kan bli mer miljøvennlig enn de er i dag, er det energieffektivisering, implementering av miljøvennlige teknologier og økt gjenvinning av avfall ingeniørene har størst tro på.
– Ingeniørene må bli flinkere til å stikke hodet fram
– Min oppfordring er at kommunene utfordrer ingeniørene sine på hvordan de kan bli bedre på klima- og miljøtiltak. Samtidig bør også ingeniørene bli flinkere til å selv stikke hodet frem og fremme sine miljøforslag uoppfordret på arbeidsplassen og til kommunepolitikere, sier Markussen.
Slike initiativer vil gi resultater, mener han.
– Da vi spurte kommuneingeniørene om de tror ingeniørene kan få oss ut av klimakrisen, svarte halvparten ja. Det sier noe om at potensialet er stort, sier Markussen.
