I går kom utspillet til SV-leder Audun Lysbakken om å få til et nytt og mer ambisiøst klimaforlik på Stortinget i høst. Både i Norge og Sverige kommer det nå politikerinitiativ for å få fortgang i kuttpolitikken.

Annonse

Det første klimamålet i Norge forfaller i 2020, altså om knapt halvannet år. Ifølge det eksisterende klimaforliket skal Norge da ha kuttet sine klimagassutslipp med en mengde  tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, noe som er stipulert til å være mellom 15 og 17 millioner tonn CO2, opptak gjennom skog inkludert.

I 2050 skal Norges klimagassutslipp ikke utgjøre mer enn mellom 80 og 95 prosent av 1990-nivået.

I Sverige, som har sitt riksdagsvalg i september, er det et definert mål at klimagassutslippene skal være netto eliminert innen 2045. Men det er ikke raskt nok, hevder professor Johan Rockström ved Stockholms Universitet. Han får støtte av Anders Wijkman, som har ledet arbeidet med den parlamentariske miljømålsutredningen, som kom i 2016. Wijkman er politiker for Kristdemokraterna (KD), og har sittet i EU-parlamentet, der han også var medlem i miljøkomitéen.

– Null utslipp innen 2045 er ikke nok

Johan Rockström er professor i miljøvitenskap, og han er påtroppende leder av Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) i Tyskland.

– Innenfor rammene av den svenske klimaloven, bør en vitenskapelig kommisjon nå umiddelbart nedsettes for å oppdatere Sveriges mål om kutt i utslippene. Det er sterk vitenskapelig støtte for at dagens mål – netto nullutslipp i 2045, ikke er nok, sier Rockström i et intervju med klimamagasinet Effekt.

Jeg tror dessverre at det er altfor få som innser hvilken gigantisk omstilling som står foran oss om vi skal klare klimamålene.

Anders Wijkman

Anders Wijkman (Foto: Wikimedia Commons / Boberger).

Effekt har forelagt forslaget til Rockström for Wijkman, som deler mye av tankene hans. Wijkman sier:

– Om en vitenskapelig kommisjon er rett vei å gå er jeg derimot usikker på. Bedre da med en blandet kommisjon – politikere og næringsliv og NGO´ er – som sammen med forskere studerer spørsmålene. Da går det raskere!

– Politikerne vil eller tør ikke, ta diskusjonen

Alle de svenske partiene, med unntak av Miljöpartiet de gröna og Vänsterpartiet (som han ikke har fått lest programmet til, og dermed tar forbehold om), skraper bare i overflaten på problematikken, mener Anders Wijkman.

– Jeg tror dessverre at det er altfor få som innser hvilken gigantisk omstilling som står foran oss om vi skal klare klimamålene – ja, alle andre typer miljømål også. Jeg skrev en artikkel om dette i DN Debatt 5 mai, men ikke en eneste politiker grep tak i spørsmålet. Man vil ikke – eller tør ikke – ta diskusjonen, sier Wijkman til Effekt.

Lysbakken vil ha halvering innen 2030

I Norge inngår i Lysbakkens forslag at Norges kuttmål for 2030 må økes til 50 prosent sammenlignet med 1990-utslipp, og at et tiltak for å nå dit bør være å satse tungt på jernbane for å redusere flytrafikk. SV vil også elektrifisere Melkøya-anlegget og fase ut fossil fyringsolje i industrien.