Kristiansand åpner Europas største landstrømanlegg for cruiseskip

Det er også Norges første i sitt slag, og nå ber Bellona om at resten av landet kommer etter.

183

Cruiseskipene som ligger til kai i Kristiansand og er tilkoblet landstrøm, får fjernet alle utslipp til luft som tidligere skrev seg fra skipenes fossildrevne aggregater.

Annonse

Kristiansand har mottatt midler fra EU til bygging av landstrømanlegget. EU har programfestet at de største havnene skal ha landstrømanlegg fra 2025.

– Vi tror at denne typen anlegg vil være et godt eksempel for de andre store cruisehavnene langs kysten. Men jeg tror neppe at alle de andre kan regne med tilsvarende gavepakke fra EU, sier Bellonas Frederic Hauge i et innlegg på miljøstiftelsens hjemmesider.

Ber om at “landstrømskipene” prioriteres

– Etter flere års debatt der havnene har pekt på manglende landstrømanlegg om bord, og rederiene ikke har sett poenget med det fordi det mangler tilkobling på land, håper jeg nå at det er slutt på høna-og-egget-debatten om dette temaet, sier Hauge.

Han mener at de cruiseskipene som er bygget for å ta i mot landstrøm, må prioriteres foran andre, for anløp til norske havner.

– Det er de nyeste og mest moderne skipene som har de beste løsningene. Vi må tørre å stille krav til skipene som kommer på besøk, både i forhold til alder og teknisk standard. Skal vi kreve at de kjører på norsk utslippsfri strøm ved kai, må vi også tilby tilkobling i de største havnene, sier Frederic Hauge.

– Passasjerene må betale

Bellona, som samarbeider med cruiseselskapet Carnival Corp, tar til orde for at det offentlige, cruisenæringen og passasjerene må dele på forpliktelsene som følger av cruisetrafikken.

– Vi ser dette som en statlig oppgave å prioritere på linje med annen infrastruktur, som vei og bro. Samtidig må alle som er knyttet til cruiseturismen være forberedt på å diskutere samarbeidsmodeller og finne finansieringsløsninger. Vi tror også på prinsippet om at forurenser skal betale, og med det mener vi at regningen for reduserte utslipp og bedre luftkvalitet til slutt må tas av passasjerene, sier Frederic Hauge.


Ill.foto: Wikimedia Commons / Morten Nærbøe