Bakgrunnen er at et regjeringsnedsatt ekspertutvalg anbefaler at miljøansvaret og innsigelsesmyndigheten flyttes til de nye fylkeskommunene.
Lederne i DNT (Turistforeningen), Sabima, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Natur og ungdom, WWF og Greenpeace mener i kronikken at naturen kan bli taperen om regjeringen følger rådene til ekspertutvalget.
Har to hovedgrunner til bekymring
Organisasjonene ser for seg at fylkeskommunene vil komme i en vanskelig dobbeltrolle når man skal vekte næringsinteresser og lokal utvikling mot nasjonale og internasjonale naturhensyn.
– Overføring av miljøoppgavene er ikke kostnadseffektivt, det splitter oppgaver som hører faglig sammen, heter det i kronikken.
Det andre de peker på er at man her bryter opp et kompetent og samkjørt beredskapsteam som er samlet på ett sted, og trer i kraft ved akutt forurensning, flom, skred og ras, noe som stadig blir viktigere i et skiftende klima.
– Derfor er det viktig at regjeringen, med miljøminister Ola Elvestuen i spissen, sikrer at miljøoppgavene forblir hos Fylkesmannen, skrives det.
Det pekes videre på den spesialkompetansen som skal til for å verne om utrydningstruede arter og naturreservater, og ikke minst evnen til å kunne se helheten i et lengre perspektiv, fra det lokale til det globale, uten å måtte skjele til politisk klima og lokale interesser. Begrunnelsen som gis er at for å ta vare på natur, eksempelvis utrydningstrua arter eller naturreservater, trengs det både spesialkunnskap og evne til å se naturen i nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Frykter dobbeltrollene
Fylkesmannen har plikt til å sørge for at Stortinget og regjeringens politikk blir iverksatt i fylket, mens det folkevalgte fylkestingets prioriteringer forholder seg til en regionalpolitisk virkelighet der naturverdier ofte må veies opp mot samfunns- og næringsverdier.
Det er Fylkesmannen som i dag fremmer eventuelle innsigelser mot mulig miljøfiendtlige tiltak. Når ekspertene nå også vil flytte innsigelsesmyndigheten fra fylkesmannen til fylkeskommunen så kan det etter kronikørenes oppfatning oppstå en Bukken og havresekken-problematikk, siden disse ofte også er eiere og utbyggere av veier, skoler, de står for regional areal- og næringsutvikling.
Det pekes på at det er bekymringsfullt om om fylkeskommunene skal ha ansvaret for både å fremme innsigelser når nasjonale naturverdier er truet, og samtidig både mulighet og myndighet til å prioritere egne planer og tiltak foran de nasjonale og internasjonale naturinteressene.
Om Fylkesmannen, slik konsulentene argumenterer for, skal fokusere på tilsyn, kontroll, klagebehandling og beredskap, så er det et argument for at de nettopp også skal beholde miljøansvaret og innsigelsesmyndigheten.
«Kan svekke beredskapen»
Klimaendringene og ekstremværet som følger har gitt stadig flere situasjoner med akutte utfordringer som flom, ras og forurensning.
Fylkesmannen besitter nå fagkompetanse og myndighet etter både forurensningsloven og naturmangfoldloven, og dette helhetsansvaret sikrer raske og riktige vurderinger, mener organisasjonslederne. Når krisen er et faktum er det ikke rom for samordning og vurderinger på tvers av enda flere etatsgrenser. Ut fra den argumentasjonen som er lagt til grunn, mener kronikørene det også er vanskelig å se hva fylkeskommunene har å vinne på en overføring. Stillingene til naturforvalterne utgjør to prosent av totalen som er foreslått flyttet fra stat til fylke, og i ekspertrapporten heter det:
» … mye av klima- og miljøfeltet er underlagt nasjonale og internasjonale føringer. Handlingsrommet er derfor snevert. … en overføring forutsetter at fylkeskommunen må innrette seg etter streng statlig styring og regulering på flere av fagområdene. På noen områder vil det ikke være noe regionalt handlingsrom.»
De sju miljøorganisasjonene har nå bedt klima- og miljøminister Ola Elvestuen om et møte der dette er hovedfokus, og de håper at regjeringen vil prioritere de nasjonale naturverdiene og internasjonale miljøforpliktelsene når forslaget legges fram for Stortinget 19. oktober.
