Av områdedirektør Helge Eide, KS og direktør Toril Hofshagen, Norsk Vann.
(KRONIKK) Takk til Huseiernes Landsforbund, som med sine gebyrutspill i media bidrar til oppmerksomhet om de viktige kommunale vann- og avløpstjenestene. I folkeopplysningens navn kommer her noen nødvendige oppklaringer.
Vi må som kjent investere mye i vann- og avløpsanleggene i årene fremover. I dag betaler en gjennomsnittshusstand 20 kroner dagen for vann og avløp; mindre enn hva en flaske vann koster på butikken. Norsk Vanns beregninger viser at kommuner og kommunalt eide selskaper må investere 280 milliarder kroner frem til 2040, for å sikre gode vann- og avløpstjenester. Det vil innebære fire prosent årlig gebyrvekst utover prisstigning, med forklarlige variasjoner mellom kommunene.
Investeringer er nødvendig for å innfri myndighetenes krav til kvalitet og sikkerhet, for å bygge ut anleggene i takt med befolkningsveksten, for å tilpasse anleggene til et endret klima og ikke minst for å komme ajour med vedlikeholdsetterslepet på det omfattende ledningsnettet. Norge er ikke alene om disse utfordringene. Sverige rapporterer om et tilsvarende investeringsbehov, som innebærer en dobling av vannprisen de neste 20 årene.
Generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund etterlyser at kommunene må jobbe mer kostnadseffektivt. Vi kan berolige med at det jobbes med en rekke tiltak for å dempe gebyrveksten.
Det satses på å utvikle nye, smarte løsninger som vil gi en mer bærekraftig og kostnadseffektiv tjeneste. Hele verdikjeden samarbeider om et innovasjonsløft; kommuner og interkommunale selskap, teknologileverandører, rådgivere, entreprenører og forsknings- og utdanningsmiljøer. Stortinget og regjeringen bidrar til utvikling av virkemidlene, og regjeringen har i år delfinansiert et nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur på Ås.
De potensielle gevinstene ved teknologiutvikling er store. Det arbeides eksempelvis med økt utnyttelse av verdiene i avløpet, både energi og nyttestoffer, slik at det kan skapes inntekter i en mer sirkulær økonomi. Det arbeides med innovasjoner innen gravefrie metoder for å fornye ledningsnettet, da slike metoder kan redusere kostnadene til fornyelse med over 30 prosent. Som ekstrabonus er det et stort globalt marked for norsk vannteknologi og -kompetanse.
Meyer etterlyser informasjon om kommunene bruker vann- og avløpsgebyrene på en god måte. Det gjennomføres årlige målinger av kvalitet og pris for vann- og avløpstjenestene gjennom SSB/KOSTRA og Norsk Vanns benchmarkingssystem bedreVANN. Huseiernes Landsforbund er invitert til nærmere dialog om den videre utviklingen av benchmarkingen. Kommuner og selskap bruker dessuten markedet i stor grad, noe som i utgangspunktet skal bidra til kostnadseffektivitet. I 2017 ble 72 prosent av vann- og avløpsgebyrene benyttet til kjøp av varer og tjenester i markedet. Økt interkommunalt samarbeid er også et viktig tema, for stordriftsfordeler og tilstrekkelig kompetanse.
Huseiernes Landsforbund ønsker at staten skal overstyre kommunene på vann- og avløpsområdet og regulere hva som kan kreves inn i vann- og avløpsgebyr. KS og Norsk Vann mener det er helt andre behov for statlig innsats, enn å bygge opp en reguleringsmyndighet. Det er behov for en vanntjenestelov, som avklarer nærmere kommunenes ansvar og innbyggernes rettigheter på vann- og avløpsområdet. Det er behov for et «klimatilpasset» regelverk, som avklarer ansvar for og finansiering av tiltak for å håndtere det krevende overvannet. Og det er jevnlig behov for en gjennomgang av selvkostregelverket og kommunale regnskapsregler, slik at innbyggerne får best mulig tjeneste per gebyrkrone samtidig som fremtidige generasjoner ikke skal få en stor regning i fanget. KS og Norsk Vann ønsker Huseiernes Landsforbund velkommen til å gi konstruktive bidrag til dette arbeidet.
