Kystfiskeflåten blir stadig bedre til å rapportere tap av fiskeredskaper, noe som i stor grad skyldes en app som gjør det mulig for fiskerne å registrere tapsposisjon for utstyr. Direktoratet prioriterer å få opp garn og teiner, da disse er de største kildene til så kalt spøkelsesfiske, altså at utstyret fortsetter å fange fisk, krabber og andre dyr (hummer, sel, oter og andre havpattedyr) etter at det er tapt for fiskerne. Dette skaper store lidelser for dyrene, og går i tillegg ut over bestanden. Hvor mye fisk og skalldyr som blir fanget kommer an på både hvor lenge og på hvilket dyp utstyret står, men garnlenker med nesten 4000 kg fisk eller 1000 skalldyr er et trist syn.
Her er allikevel Norge et foregangsland, med et velfungerende system for både melding om og fjerning av tapte fiskeredskaper. Nesten 90 prosent av redskapene på toktet er hentet opp på grunnlag av innmeldte posisjoner fra fiskerne, i følge seniorrådgiver og toktleder Gjermund Langedal fra Fiskeridirektoratet. Opplysningene er hentet fra en pressemelding som ligger på direktoratets hjemmeside.
Rask respons gir effektiv sirkulærøkonomi
Avfallsmengden som ble med til land var i år rekordliten, selv om toktet var vellykket, og det skyldes rett og slett at fiskerne får det tilbake underveis. Presisjonen på tapsmeldingene og det at opphentingen skjer årlig, gjør at redskapene som oftest er mulig å redde for videre bruk.
– Aldri er det levert tilbake mer fiskeredskaper til fiskerne enn i 2018. Til tider henger sjarkene nærmest på slep for å få sine redskaper tilbake, og dette er derfor god sirkulær økonomi, sier Gjermund Langedal.
Han mener det viser hvor viktig årlig opprensking er.
I tillegg er fiskerne selv stadig mer aktive i ordningen Fishing for Litter, der de i et to års prøveprosjekt (2016-17) har levert inn rundt 132 tonn marint søppel som de selv har fått opp av havet. Prosjektet, som er initiert av Miljødirektoratet og gjennomføres av SALT as, har blitt en suksess, og det er nå videreført med flere mottakshavner. Dette synes imidlertid ikke å ha påvirket mengden som dette toktet samler inn, ikke minst fordi det har fokus på nylig tapt utstyr.
De store synder mer
Havfiskeflåten synes imidlertid å ha hatt en negativ utvikling, for under årets tokt er det registrert en økende mengde trålvaier og andre komponenter fra trål som synes å være regelrett dumpet. Dette utstyret fisker ikke selv i særlig grad, men garn og annet risikoutstyr setter seg ofte fast, og det skader i neste omgang både bestanden og kystfisket.
– I en tid hvor marin forsøpling får stadig økende oppmerksomhet er det nedslående å finne vaier og snurrevadtau til større fartøy som er dumpet nylig. Isolert sett utgjør dette kanskje ikke den største faren, men det utgjør en betydelig fare for line og garn. Dette er uholdbart og burde høre fortiden til, kommenterer Langedal.
I tillegg til garnene tok de opp ca. 100 kongekrabbeteiner i Finnmark, ca. 38 kilometer med tauverk og line, samt 6 kilometer stålvaier, en trål, en snurrevad med 2 kilometertilhørende tau, samt mengder trålkomponenter; lin, bobbins og tråldører.
Nordisk nettverk
Fiskeridirektoratet leder i tillegg det nordiske prosjektet Clean Nordic Oceans. Her utveksles erfaringer og kunnskap mellom de nordiske kystnasjonene om hvordan man skal begrense tap av fiskeredskaper, bli flinkere til å finne tilbake og organisere mottak av tapt utstyr, men også på sikt å spore utstyr digitalt. Dette er arbeid som også strekker seg ut over Norden.
Direktoratet jobber også med å informere fiskeflåten om tap, rapportering / sporing, og opprydning av marint utstyr tilknyttet fiskerinæringen, og vil i løpet av høsten legge ut flere informasjonsfilmer om temaet. Den første kan du se her.
Hovedbilde: Skjermdump fra Fiskeridirektoratets video
