Issmelting i Arktis begrenses mye hvis man klarer 1,5-graders målet.
- Annonse -

IPCC (FNs klimapanel) advarer nå kraftig mot følgene av ikke å klare å holde den globale oppvarmingen på maks 1,5 grader. 

– En av de viktigste beskjedene i rapporten er at vi allerede ser konsekvensene av 1 grad med global oppvarming, ved blant annet mer ekstremvær, økende havnivåer og minkende havis i Arktis, sier Panmao Zhai, nestleder i arbeidsgruppe 1 i IPCC.

Den aller nyeste IPCC-rapporten, en spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming, foreligger. Karbonutslippene øker igjen, og effektene av dette vil bli dramatiske om ikke trenden snus, og utslippene kuttes mye og fort.

Innen 2030, mindre enn tolv år fra nå, må utslippene fra fossile energikilder nesten halveres, heter det i IPCC-rapporten.

– Det viktigste funnet vårt er hvor mye det haster, sier Jim Skea, en ledende forsker i en av arbeidsgruppene.

– Det står om politisk vilje

Dersom temperaturøkningen blir på 2 grader i stedet for 1,5 grader (pr i dag ligger det an til en økning på ca 3 grader), vil blant annet fiskebestandene reduseres betydelig. Ekstremvarme- og tørke vil ramme store områder i Afrika, Midtøsten og Mellom-Amerika,  med medfølgende svikt i matproduksjonen. Hundrevis av millioner flere mennesker vil bli fattige, som vil utløse folkevandringer. Artsutryddelsen som pågår vil dobles, er en annen virkning.

Hete og tørke i Afrika vil true livet til millioner av mennesker.

– Vi stiller myndighetene i verden overfor temmelig tøffe valg. Vi viser dem at det er enorme fordeler knyttet til å stanse temperaturøkningen ved 1,5 grader, og for å oppnå dette vil det kreves et skifte i energi- og transportsystemer på et nivå man aldri tidligere har sett. Vi viser at det er mulig innenfor fysiske og kjemiske lover. Til syvende og sist står det om politisk vilje. Den kan ikke vi gjøre noe med. Det kan bare vårt publikum – myndighetene som mottar rapporten, sier Jim Skea videre.

Som medisin foreskriver IPCC blant annet betydelig og rask økning i bruk av kjernekraft og fornybar energi, som erstatning for bruk av fossile energikilder, ifølge Aftenposten. I tillegg må CCS (karbonfangst- og lagring av CO2) inn for fullt. Bruk av kull må ned med nærmere 80 prosent.

LES OGSÅ: Mandag kommer IPCCs rapport om 1,5 graders-målet. Slik ble den jobbet fram

Norges rolle som oljeleteland

En kort og grei beskjed fra IPCC om bruken av olje – og som bør ha interesse for norske politikere – er at den må kuttes med mellom 40 og 80 prosent innen 2030. Det er snaue tolv år til.

Analytikere drar ifølge The Guardian Norge inn som et konkret eksempel på et land som på et felt bidrar kontraproduktivt, til tross for et solid standpunkt for Parisavtalen.

«Storbritannia presser på for oljefracking, Norge presser for oljeutvinning i Arktis, og Tyskland vil hogge ned skogen i Hambach for å kunne grave fram kull», heter det.

Norges ønske om å produsere olje i nordområdene krysser intensjonene i Parisavtalen. Her Gullfaks A plattformen (Foto: Wikimedia Commons / JanChr – Flickr)

Sjeldent isfritt i Arktis ved 1,5 grader

Her er noen forskjeller man vil se på 1,5 og 2 graders økning:

  • Havnivåstigningen vil være 10 cm lavere innen 2010 ved 1,5
  • Isfritt Arktis vil trolig opptre bare en gang pr hundreår med 1,5, mot en gang pr tiår med 2 graders økning
  • Korallrevene i verden vil reduseres med 70 til 90 prosent ved 1,5 graders økning, mens de vil praktisk talt være helt (99 %) borte ved 2 grader

– Hver eneste bit med oppvarming betyr noe, spesielt siden oppvarming med 1,5 grader eller høyere, øker risiko knyttet til langvarige eller irreversible endringer, som for eksempel tap av enkelte økosystemer, sier Hans-Otto Pörtner, i arbeidsgruppe 2.

CICERO: – Vanskelig, men ikke uoppnåelig

CICERO senter for klimaforskning i Oslo har kommentert den nyeste IPCC-rapporten, og påpeker at det er betydelige utfordringer også ved en temperaturøkning på «bare» 1,5 grader.

– Selv med kun 1,5 graders økning vil vi kunne se mer ekstremvær i utsatte områder, høyere temperaturer og økt hyppighet av hetebølger i enkelte regioner som allerede ser utfordringer i dag. Det vil bety økte utfordringer for allerede utsatte øystater og mer tørke i områder som allerede er rammet, sier seniorforsker Nathalie Schaller.

– Det betyr at de mest sårbare områdene i verden i dag som Arktis, øystatene og de fattigste utviklingslandene vil få større utfordringer i framover, også ved en økning kun opp til 1,5 grader, sier Schaller.

1,5-graders målet er vanskelig, men ikke uoppnåelig, heter det fra CICERO-hold.

– Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende, sier Bjørn Hallvar Samset, forskningsleder ved CICERO.

– Skal vi klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må alle klimagassutslipp raskt begynne å reduseres. Desto lenger vi venter, jo vanskeligere blir det. Innen 2030 må de globale utslippene være halvert, og innen 2050 kan vi kun slippe ut noen få prosent av dagens utslipp, sier Glen Peters, senior forsker ved CICERO.

De nødvendige utslippskuttene vil kreve endring av store samfunnssystemer som energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri, skriver CICERO senter for klimaforskning.


 

- Annonse -

5 KOMMENTARER