Zero arrangerte torsdag i forrige uke et frokostseminar der tema var et klimablikk på statsbudsjettet.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fikk først 20 minutter til å presentere intensjonene i budsjettet før Zero kom med sin kritikk. Til slutt ga et bredt opposisjonspanel en smakebit på hva regjeringen kan vente motstand på i budsjettforhandlingene på tinget.
Miljøorganisasjonen Zero hadde fått opp et sterkt lag på morgenkvisten: Kari Elisabeth Kaski (SV), Une Aina Bastholm (MDG), Tore Storehaug (KrF), Åsmund Aukrust (AP), Ole André Myhrvold (SP), og til å forsvare regjeringens ære, Stefan Heggelund fra Høyre.
Elvestuen: – Budsjettet går i riktig retning
Etter en uke som begynte med rapporten som fikk store deler av verden til å snakke miljø – en rapport som sier at vi alle må endre livene våre, kutte drastisk i utslippene, og at vi må gjøre det nå. Å svare for et budsjett der de store postene er business as usual – økt oljeleting i nord, fortsatt vekst, og fokus på økt kjøpekraft, ble dermed i det perspektivet en utfordring.
Elvestuen brukte sin tilmålte tid for med behersket innlevelse og entusiasme å rettferdiggjøre et budsjett med åpenbare sprik i forhold til FN-rapporten. Han understreket at dette forslaget bygger på en allerede vedtatt politikk, og at ett enkelt statsbudsjett ikke kan svare på en slik 1,5-graders-rapport. Han poengterte at den viktigste kvaliteten i år er at budsjettet i store trekk peker i riktig retning, og at satsingene skal øke videre, slik at det spriket som opposisjonen og pressen har påpekt ikke vil være reelt over tid.
Han trakk han frem regnskogsatsingen som en vinnersak globalt, og nok en gang ble el-bilsatsingen nasjonalt hans dokumentasjon på at klimasaken er trygg i den blå regjeringens hender. Avslutningsvis understreket han at avgiftsendringene i det grønne skiftet ville bli enklere å gjennomføre for hvert år fordi så mange samfunnsstrømninger etter hvert vil trekke i samme retning.
Zero: – Vi har 12 år på oss
Fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i Zero begynte sitt innlegg med forståelse for at dette ene budsjettet ikke svarte tilfredsstillende på FN-rapporten. Det er positivt å igjen styrke støtten til fornybar energi i bistandsbudsjettet, etter at det tidligere har blitt kuttet, sa Fløystad.
– Kullkraft er en quick-fix for mange utviklingsland som har akutte energibehov, og der trenger næringslivet og investorer garantiordninger, slik at de kan gå tungt inn i prosjekter hvor risikoen vurderes som høy. Her kan imidlertid klimagevinsten være stor, og det bør satses tyngre, mente han.
Strategien med å avvente EU i kvotepliktig sektor ble forsiktig kritisert av Fløystad.
– Vi er en nasjon som har både kapasitet, kapital og kompetanse til å lede an, ikke bare innenfor egne grenser, men for verdens industri. På kort sikt kan det være billigere å kjøpe kuttene i andre EU-land, og det er et politisk spørsmål, men vi bør ikke la muligheten gå fra oss på å bli verdensledende på å utvikle lav- og nullutslippsteknologi, var blant poengene han trakk fram. Dette er spesielt viktig når vi ser etter nye hovednæringer etter oljealderen, mente Fløystad.
I den ikke-kvotepliktige transportsektoren ble søkelyset satt på co2-avgift, og anbefalingen fra Fløystad var å satse på et fond etter modell av NOX-fondet. Hovedargumentet er at mye av teknologien ligger klar, og bedriftene trenger en myndig hånd som leder i riktig retning. Etter Fløystads oppfatning er det viktig for privatbilmarkedet å gradvis strupe markedet med en progressiv avgiftsøkning, slik at det ikke blir et rush for å kjøpe dieselbiler før den store avgiftsøkningen kommer.
– Det er bedre at folk beholder sin gamle bil i et år til, og så går over til el, enn at man kjøper en ny diesel som må fases ut i 2025, sa han.
To mot fem – AP på vei ut av fossilavhengigheten?
Den påfølgende debatten åpnet med at Høyres Stefan Heggelund skulle følge opp klima- og miljøministeren i å forsvare budsjettet. De to store temaene ble den fortsatte satsningen på statssubsidiert petroleumsutvinning, der økningen i støtten til seismikkundersøkelser i Barentshavet er det som skaper den grelleste kontrasten til FN-rapporten.
Vanligvis har Høyre her fått støtte av Arbeiderpartiet når de har argumentert for at veien til en globalt fossilfri verden må gå via «ren» norsk olje og gass, men denne gangen var Åsmund Aukrust tydeligere enn en AP-representant har vært siden 80-90-tallet på at Norges fremtidige vekst og velferd ikke lenger kan være fossilt basert.
Samme holdning var å finne i hele opposisjonspanelet, om enn i forskjellig grad; tydeligst hos Une Aina Bastholm, men kanskje mest oppriktig og intenst fra KrFs Tore Storehaug. Storehaug er en av stemmene i partiet som tydeligst har støttet Hareides venstredreining, men som også er klarest på at det her handler mer om etiske verdivalg som er i tråd med bærekraftsmålene og et mer menneskevennlig samfunn, viktigere enn ideologiske prinsipp og kortsiktige maktstrategiske vurderinger. Han har i tillegg både utstråling og talegaver, og kan tenkes å bli en stemme som drar AP mer mot grønt i en eventuell fremtidig sentrum/venstre-regjering.
Behovet for et klimabudsjett som båndlegger utslippet vårt like strengt som BNP setter premissene for pengebruken, og som veier like tungt, kom også opp. Ingen av partiene følte de måtte distansere seg fra idéen, som allerede er satt i verk i Oslo kommune, men her er KrF og MDG de mest entusiastiske.
Også i det andre punktet som utmerket seg – avgiftspolitikken rettet mot CO2 – møtte regjeringspartiene en relativt samlet opposisjon, i tillegg til kritikken de innledningsvis møtte fra Zero. Mens regjeringens strategi i hovedtrekk er å fortsatt sitte stille og vente på EU, så var opposisjonspolitikerne lydhøre i å støtte forslaget fra Zero om å etablere et CO2-fond, og på den måten å ta en lederrolle som heller kan vise vei for EU. Her kan du lese om at Zero også får støtte fra NHO i denne saken.
Møtet borger uansett for en spennende politisk høst, også på klima- og miljøfeltet.
