Havforsuring i Arktis skjer fort og ventes å gi store konsekvenser

Foreløpig vet man ikke nok om hva som venter, men det slås fast at konsekvensene blir tydelige. Det er CO2 fra menneskeskapt aktivitet som gir forsuringen i havet.

181
Kaldt vann trekker til seg mer CO2 enn varmt vann, og de arktiske farvannene er derfor spesielt sårbare for havforsuring. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons/Patrick Kelley).

En ny rapport om dette, utført av Arktisk råds arktiske overvåkings- og evalueringsprogram (AMAP), er nettopp lagt fram på en kongress i Finland.

Annonse

Selv om ikke det ikke lanseres detaljer om mulige konsekvenser, er hovedkonklusjonen at  havforsuringen i arktiske havområder forventes å føre til store økologiske og sosioøkonomiske konsekvenser i de kommende tiårene – både lokalt og globalt. Rapporten er en oppdatering av en vurdering fra 2013 og presenterer kjemiske, biologiske og sosioøkonomiske konsekvenser av havforsuring.

Hovedforfatter av AMAPs ferske rapport er professor Richard Bellerby, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– De arktiske farvannene gjennomgår en hurtig og omfattende forsuring. Hovedårsaken er havets opptak av karbondioksid (CO2) som slippes ut i atmosfæren fra menneskeskapte aktiviteter, sier Bellerby.

– Arktis særlig sårbar for forsuring

Havforsuring forteller om endring mot lavere pH-nivå i havet som følge av økt mengde karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Klimagasser gir surere hav, og utslipp av disse er den største påvirkningsfaktoren for at havet forsures, ifølge Bellerby.

– Kaldt vann trekker til seg mer CO2 enn varmt vann, og de arktiske farvannene er derfor spesielt sårbare for havforsuring. Forsuringen vil etter all sannsynlighet få store konsekvenser for de marine økosystemene i Arktis, forklarer Bellerby.

Noen organismer taper, andre vinner

Fra forskningsrapporten som presenteres går det fram at havforsuringen kan ha både direkte og indirekte påvirkninger på marine organismer. Noen organismer vil vinne på endringene, mens andre vil tape, lyder en av konklusjonene.

– Det er sannsynlig at noen marine organismer vil reagere positivt på et surere havmiljø, mens andre vil reagere negativt – noe som muligens vil føre til lokal utryddelse, sier Bellerby.

AMAP har bestilt flere regionale casestudier for å undersøke hvordan endringen i havkjemi kan påvirke havressurser og økonomier i nordlige områder. Dette for bedre å forstå de sosioøkonomiske konsekvensene av havforsuringen.

I den nye rapporten presenteres funn fra fem casestudier: Norsk tang og kråkeboller, torsk i Barentshavet, rekefiske ved Grønland, fiskerisektoren i Alaska, samt arktisk torsk i vest-kanadisk Arktisk.