Bakgrunnen for å opprette en utfasingsplan, er at uttak av torv gir utslipp av klimagasser og fører til store skader på naturmangfold ved at plante- og dyreliv forsvinner.
Miljødirektoratet opplyser at de tidligere har vurdert konsekvensene av å fase ut uttak og bruk av torv i Norge. For private forbrukere finnes det et tilstrekkelig tilbud av erstatningsprodukter, men jevn kvalitet over tid og lokal tilgjengelighet må forbedres, mener MD. Forslaget skal innrettes mot at utfasing av bruken av torv til private skjer så raskt som mulig, og med sikte på full utfasing innen 2025.
For de profesjonelle aktørene finnes det i dag ingen gode erstatningsprodukter til torv.
Planen som MD skal utarbeide har derfor som mål via forskning og innovasjon å få fram slike erstatningsprodukter. Erstatningsproduktene skal ikke påvirke klima, naturmangfold og andre miljøverdier negativt. Torv-, gartneri- og avfallsnæringene skal samarbeide med MD om planen, og det skal også legges opp til en bedre merkeordning av produktene.
330 000 kubikk tas ut hvert år
Dagens uttak av torv foregår i all hovedsak på nedbørsmyr med dyp torv – såkalte høgmyrer – som er en truet naturtype både i Norge og i Europa. Myrene dreneres med grøfter, vegetasjonen og det øverste torvlaget fjernes, og den underliggende torven tas ut. Når dette skjer, forsvinner alt dyre – og planteliv på den opprinnelige myra. Alle andre viktige økosystemtjenester, for eksempel at myra holder på vann under tørke, forsvinner samtidig. Uttak av torv antas å være den typen arealinngrep som fører til størst CO2-utslipp per arealenhet.
Ifølge Klima- og miljødepartementet var det i perioden 1990-2015 et gjennomsnittlig årlig uttak av torv på rundt 220 000 m3 her i landet, mens det i de siste fem årene er tatt ut rundt 330 000 m3 årlig.
Gjennomsnittlig årlig utslipp av klimagasser fra uttak og bruk av torv i perioden 1990-2015 var rundt 63 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Stort internasjonalt møte denne uken
Denne uken møtes de 170 landene som har undertegnet Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen om våtmarker. Der skal de forsøke å bli enige om hvordan landene skal jobbe med å ta vare på våtmarkene framover. Blant annet skal det diskuteres og vedtas en oppfordring om å en bevare myrer og andre torvmarker og å restaurere ødelagte torvmyrer.
Mer enn en tredjedel av all myr i Norge er ødelagt, ifølge SABIMA. I tillegg til utvinning av torv skjer ødeleggelsen gjennom grøfting, drenering og oppdyrking til jordbruksformål og skogplanting, uttak til brensel, samt ved vei- og boligbygging.
På verdensbasis har 15 prosent av myrene blitt ødelagt. Fem prosent av de globale, menneskeskapte CO2-utslippene skyldes myrinngrepene.
