Powerhouse som er under bygging på Brattøra i Trondheim, skal bidra til å gjøre byen smartere. Powerhouse er et plusshus som gjennom livsløpet produserer mer energi enn det bruker. Illustrasjon: Snøhetta.
- Annonse -

(KRONIKK) I sommer fikk et innovasjonsprosjekt ledet av NTNUs forskergruppe for smarte bærekraftige rundt 200 millioner kroner fra EU for å finne ut hvordan byer kan bli smartere.

Syv europeiske byer er med i samarbeidet. Denne uka er byene og alle andre involverte partnere samlet i Trondheim for kick-off av prosjektet  Positive City Exchange (+CityxChange).

Trondheim skal være forsøkskanin og senere et eksempel for andre.

Men hva gjør at en by er smart? Svar av typen «alt som gjør byen bedre» forteller lite om hvordan eller hvorfor noen ting regnes som smarte i motsetning til andre. På jakt etter et mer utfyllende svar oppdager vi raskt at konseptet smartby mangler en felles, klar definisjon. Dette skyldes både at uttrykket er nytt, og derfor fortsatt i utvikling, og at innholdet i seg selv er vanskelig å beskrive entydig og presist.

Hva skal til for å kalle noe smart? Et vanlig utgangspunkt for å beskrive smarthet er at det henger sammen med logikk eller intelligens. Noe som er smart kan gjerne også kalles klokt eller lurt. En smart avgjørelse er jevnt over bedre for den eller de det gjelder, sammenlignet andre valg. Det er smart å ha melk i kjøleskapet, heller enn på benken. Det er også smart å få seg noen timer søvn innimellom – søvnmangel fører sjelden noe godt med seg.

Smarte valg handler altså om konsekvenser: I motsetning til impulshandlinger innebærer smarthet vurdering av muligheter og følger.

Den som skal velge smart må vite hva forskjellige alternativer fører til, og har behov for å samle informasjon. Smarte valg krever derfor noe mer tid og ressurser enn tilfeldige avgjørelser.

For å finne ut hva som gjør byer smartere, er det også nødvendig å konkretisere hva som utgjør en by. En by kan defineres på mange måter, og det finnes ingen fasit. En antropolog vil trolig avgrense en by annerledes enn en landmåler, likedan en biolog og en jurist.

For oss er målet å finne ut hvordan byen som system kan øke innbyggernes livskvalitet, blant annet gjennom bedre involvering, høyere effektivitet og lavere ressursforbruk – og dermed den relevante avgrensning.

Åpen innovasjon forutsetter bred medvirkning fra byens innbyggere. I tillegg til vante grupper som eiere, arkitekter, utbyggere og beboere, vil det også være relevant og nødvendig å identifisere interessene til offentlige myndigheter, velforeninger, kollektiver, vann- og avløpsselskap, strømleverandører, lokale bedrifter, næringslivsforeninger. frivillige grupper og politikere.

Gjennom samarbeid kan innbyggerne skape felles løsninger som gjør byen bedre.

Mange assosierer smartby-konseptet med digitale løsninger og IKT. Digitale verktøy er ofte en del av pakken, siden de gjør det mulig å samle inn og behandle informasjon på helt andre måter enn tidligere. Som nevnt er informasjon avgjørende for smarte valg.

Det er likevel viktig å huske at ingen IKT-løsninger gjøre byen smart i seg selv: Det avgjørende er om løsningen gir større utbytte for aktørene, som for eksempel økt livskvalitet, bedre byrom, bedre tilgjengelighet, billigere transport osv.

NTNU og Trondheim kommune har inngått en avtale om samarbeidet Universitetskommune, som skal gi kommunen tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling av gode og bærekraftige samfunn. Smartby er et av samarbeidsområdene i avtalen, og et ypperlig eksempel på oppgaven til NTNU, Trondheim kommune og de andre partnerne i forskningsprosjektet: Finne, teste og vurdere nye løsninger sammen med befolkningen – og forhåpentligvis gjøre Trondheim til en bedre by for alle i samme slengen!

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Trondheim og Limerick i Irland blir fyrtårnbyer, mens Sestao (Spania), Pisek (Tsjekkia), Smolyan (Bulgaria), Alba Iulia (Romania) og Võru (Estland) er med i samarbeidet som følgerbyer.

Samarbeidspartnerne i dette store prosjektet omfatter også elleve store bedrifter, ni små- og mellomstore bedrifter, tre ideelle organisasjoner og to universiteter (NTNU og University of Limerick).

De norske bedriftene er TrønderEnergi AS, ABB Norge, AtB, AVIS Budget Group, Statkraft Varme AS, NHP Eiendom, IOTA Foundation, Powel AS og R. Kjeldsberg.


Kronikken ble først publisert på NTNUs nettsted Gemini.no.

- Annonse -