Prosjektet skal sommeren 2019 sette opp en 2,5 MW PEM elektrolysør (splitter vann til hydrogen og oksygen via strøm) som skal produsere hydrogen.
Elektrolysøren skal kobles sammen med vindkraftanlegget Raggovidda, et hydrogenlager og en brenselcelle.
Vindforholdene på Raggovidda er spesielt gode. Den eksisterende vindparken på 45 MW har full produksjon halvparten av tiden, noe som er nær dobbelt så effektfullt som gjennomsnittet for norske vindanlegg på land, ifølge Forskningsrådet, som skriver om prosjektet.
Forskningsrådet finansierer nettverket HorisontFinnmark, og driver det sammen med Finnmark fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Innovasjon Norge.
Raggovidda kan bli utvidet
Det åpnes for full utbygging av Raggovidda vindpark og bygging av hydrogenproduksjon, dersom prosjektet tar den retning som initiativtakerne ønsker seg.
Prosjektet tok i sin tid i form ved at lederen for Varanger Kraft i Berlevåg, Kjell Richardsen, lanserte idéen. Det førte til at kommunen bestilte en mulighetsstudie for hydrogenproduksjon hos Sintef, som tok rollen som prosjektkoordinator. Mens gjennomføringen av et forprosjekt pågikk, ble det søkt om finansiering i EUs Horisont 2020 program, og denne søknaden ble godkjent. Sintef fikk dermed 50 millioner kroner i EU-finansiering inn i HAEOLUS-prosjektet.
Fiskerikommune som håper på et industrieventyr
Sintef har selskapene Varanger Kraft, UBFC (Frankrike), Hydrogenics (Belgia), Tecnalia (Spania), UniSannio (Italia) og KES (Italia), med som industripartnere i Berlevåg-prosjektet, som har en varighet fra 2018 til 2021.
– Dette prosjektet betyr enormt for arbeidsplasser og inntekter. Berlevåg er en fiskerikommune, har alltid vært og kommer alltid til å være det, men vi har samtidig søkt etter andre bein å stå på. Vi håper og tror det kan bli et industrieventyr med hydrogen i Øst-Finnmark, sier ordfører Rolv Laupstad i Berlevåg kommune, til Forskningsrådet.
Laupstad ser for seg flere typer brukere av vindbasert hydrogen fra Finnmarks-anlegget, som eksempelvis transport både på sjø og land, samt prosessindustri. Også hydrogen-leveranse til Svalbard når den kullbaserte strømmen fases ut der, ses på som en mulighet.
