Den danske fraktgiganten A.P. Møller-Maersk erklærte i en pressemelding torsdag at de vil doble FN / IMOs kuttambisjoner.
Rundt 80 % av all verdens varehandel fraktes i containere, og med en femtedel av dette markedet er Maersk i dag den klart største befrakteren av varer og tjenester på kjøl. Shippingindustrien må anses å ha en nøkkelrolle i å finne løsningene for de radikale utslippskuttene som må til for å møte den største utfordringen verden står overfor.
Selskapet melder at deres relative CO2-kutt pr i dag (baseline 2007) er på 46 %, som er omtrent 9% bedre enn gjennomsnittet for bransjen. FNs maritime organisasjon IMO har i sin klimastrategi satt 50% reduksjon av klimagasser innen 2050 som et mål. Verdenshandelen og med den transportmengden antas å fortsette å vokse. Effektivitetsforbedringer av dagens fossilbaserte teknologi vil bare kunne fryse utslippene, og ikke desimere eller fjerne dem, er en oppfatning noen har.
Sjøtransporten er annerledes enn transport på veier, i luften og på skinner. Sjøtransporten karakteriseres blant annet av et lasteskip på flere titalls- eller hundretalls tusen bruttotonn kan legge bak seg 8-10.000 km i rom sjø, og da er vurdering av batteritid og ladepunkter ikke relevant.
Søker samarbeid med mulig partnere
-De neste 5-10 årene vil bli avgjørende. Vi skal legge omfattende investeringer i innovasjon og skipsteknologi
Allerede fra nyttår går Maersk ut og søker samarbeid og dialog med alle aktuelle partnere med en langsiktig satsing for å møte klimakrisen. Typisk snittlevetid for handelsskip er 20-25 år, så det er nå vi må samle oss for å utvikle de skipene som skal krysse verdenshavene i 2050, skriver Maersk.
– Den eneste mulige måten å oppnå den påkrevde dekarboniseringen i bransjen er en full omlegging til nullutslipp for drivstoff og forsyningskjedene, sier Søren Toft, COO hos A.P. Moller – Maersk (bildet).
– De neste 5-10 årene vil bli avgjørende. Vi skal legge omfattende investeringer i innovasjon og skipsteknologi. Maersk har i løpet av de siste fire årene investert rundt en milliard USD, og engasjert drøyt 50 ingeniører årlig i dette arbeidet, ifølge Toft.
– Fremover kan vi ikke gjøre dette alene, fortsetter han. Selskapet fastholder at forskning og utvikling er nøkkelen for å frigjøre næringen fra fossilteknologien. Maersk håper at dette ambisiøse målet skal kunne samle og engasjere forskere, teknologiutviklere, investorer, kunder og myndigheter for å finne bærekraftige og nødvendige løsninger som verden ikke tidligere har sett maken til.
Bellona: Det må bli dyrere å forurense
Jan Kjetil Paulsen, som er seniorrådgiver innen skipsfart i Bellona finner Maersk sin nullvisjon interessant.
Han forteller at dette vil kreve mye ny teknologi på skipene, og ikke minst produksjon og forsyningskjeder av karbonfrie energibærere som hydrogen og ammoniakk.
– Det er nok flere andre av de store shipping-aktørene som ser på det samme, og dette kommer til å bli et teknologi-race fremover, sier han til Naturpress.
Han mener at nullutslippsløsninger både vil kreve store investeringer og antakelig høyere driftskostnader, spesielt til å begynne med. For at dette skal bli tatt i bruk må det derfor bli enda dyrere å fortsette som før, slik at de som ikke investerer i denne teknologien vil tape i konkurransen.
Hvilke tiltak og virkemidler som kommer til å bli tatt i bruk er ikke definert ennå, og første test på dette er i 2023, da IMO vil komme med forslag til innstrammingstiltak.
På spørsmål om hvordan Norsk industri står rustet til å hevde seg i dette racet, svarer Paulsen:
– Norske verft og teknologileverandører har vært tidlig ute med å utvikle nullutslippsløsninger for nær-skipsfart. For en ferge som skal krysse fjorden er batteri svært godt egnet, men for skip som skal gå lengre strekninger, enten på kysten eller over åpne hav, kreves det helt andre løsninger. Denne teknologien er imidlertid under utvikling, og vil være tilgjengelig i løpet av få år.
Han forteller videre at den største utfordringen vil bli distribusjon og bunkring, eller påfyll, av denne energien, det være seg landstrøm, ladestrøm, eller andre karbonfrie energibærere som hydrogen eller amoniakk.
– Å satse på denne nye teknologien vil være svært viktig for norske leverandører, og myndighetene må straks sette i verk nødvendig planlegging og utbygging av nødvendig infrastruktur. Vi har nok fornybar energi i Norge, men det mangler et tilfredsstillende distribusjonsnett til store og små havner langs kysten, sier Paulsen.
Zero: Norge bør være verdensledende på rammebetingelser
– Det er en veldig viktig milepæl for internasjonal skipsfart på klima, at en gigant som Mærsk nå etablerer et klart og tydelig nullutslipp mål til 2050, sier Marius Gjerset, Teknologiansvarlig i ZERO.
– IMO sin nye klimastrategi fra april var et viktig steg med det første vedtaket på klimagassutslipp fra IMO, mens fokuset på miljøsiden i global skipsfart til nå bare har vært på NOx, svovel og partikkelutslipp. Klimastrategien var viktig, men langt fra tilstrekkelig for å oppfylle Parisavtalens klimamål med nullutslipp i dette århundret.
– For å få fart på skiftet til fornybare og utslippsfrie løsninger i global skipsfart er det helt nødvendig at store aktører som Mærsk setter seg tydelige og ambisiøse mål, og kommer igang med tiltak nå, sier Gjerset.
På spørsmålet om hvordan den norske skipsindustrien er posisjonert for å ta utfordringen fra Mærsk svarer han:
– Norge har verdensledende maritim leverandørindustri på nullutslippsløsninger. Fergebransjen leder an også internasjonalt. Drevet fram av gode politiske vedtak og god gjennomføring er de innovative, framtidsrettet, og utvikler og tar i bruk nye utslippsfri løsninger.
Gjerset mener det trengs andre løsninger for store langdistanseskip, men det er utfordringer hvor norsk maritim leverandørindustri har alle forutsetninger for å klare å lede an.
– Hva er de riktige grepene nå for det offentlige virkemiddelapparatet? Hva er deres utfordring til politikerene?
– Det trengs politiske rammebetingelser for å skape marked for nye klimaløsninger. Norge bør være verdensledende på å skape marked for og etterspørsel etter utslippsfrie løsninger.
Gjerset ramser det han mener er viktige virkemidler:
- Støtte til utvikling og realisering av utslippsfri løsninger for alle
- stille krav til nullutslipp i havner og fjorder, og etterhvert alle farvann,
- Stille krav til grønn skipsfart i alle offentlige anskaffelser som innebærer sjøtransport,
- øke CO2-avgifter for alle fossile CO2-utslipp på all skipstrafikk i norske farvann.
- fartøyskategorier.
- Og utbygging av infrastruktur for nullutslippsløsninger med strøm, hydrogen og fornybart drivstoff langs hele kysten.
– Kan dette være den nye oljen – det som skal holde oss i gang etter fossilutfasingen?
– Nye utslippsfrie drivstoff skal erstatte oljen som brukes på skip idag. Det kan bli mye grønn verdiskapning i norsk maritim leverandørindustri framover med et fullt skifte til utslippsfri løsninger for hele den globale skipsflåten til 2050.
– Vi i Zero håper dette målet fra Mærsk vil inspirere og utfordre andre rederi til tilsvarende mål og at dette kan bli starten på en stor oppslutning fra global skipsfart til nullutslippsmål til 2050, og en massiv satsing på utvikling og ta i bruk løsninger for fornybar og utslippsfri skipsfart nå, sier Marius Gjerset.
