Vil du annonsere her banner
Vil du annonsere her banner

Elvestuen lover å skjerpe ambisjonene til 2030

Klima- og miljøministeren holder Norges innlegg i Katowice

(Foto: Jo Randen - Statsministerens kontor)
- Annonse -
Signalet fra IPCC om farene som truer er høyt og tydelig, responsen fra Norge er kanskje litt vag og svevende – om enn høytsvevende. Elvestuen roser Talanoa-dialogene som har vært initiert gjennom Fiji-øyenes lederskap det siste året; de har lagt opp til en åpen og ærlig dialog. Han sier at Norge som en konsekvens av 1,5-gradersrapporten skal skjerpe sine 2030-målsetninger, og at disse skal være konkretisert til 2020. Han gjør det klart at det må gis rettferdige ordninger for utviklingsland og utsatte grupper, skogvernet må styrkes – og her kommer det eneste konkrete løftet – at Norge skal opprettholde støtten til regnskogsbevaring på samme høye nivå som nå.

Her følger Norges offisielle innlegg i Polen som ble holdt av Klima- og miljøminister Ola Elvestuen:

– Hr. President, stats- og regjeringssjefer, urfolksdelegasjoner, eksellenser, damer og herrer.

Signalet fra IPCCs spesialrapport er høyt og tydelig: målet om å nå 1,5 grader er fortsatt innen rekkevidde, men de kommende årene er kritiske.

Vi må øke ambisjonene våre innen 2020, ellers vil vi ikke nå Paris-målene.

Årets Talanoa-dialoger har gitt plass til en åpen og ærlig diskusjon. Den gir et klart og tydelig signal om det haster å handle. Vitenskapens tale er klar. Nå er det opp til oss å følge opp.

Norge vil revurdere vårt eget 2030-mål. Vi har som mål å øke våre nasjonale ambisjoner, og vi vil offentliggjøre disse i 2020.

Økte ambisjoner er også avhengig av solide og gjennomarbeidede retningslinjer og metoder. Dette er avgjørende for å hjelpe partene til å levere på sine tiltak, og bygge en gjennomføringsevne over tid. For at en felles erklæring skal være effektiv så må den være tydelig, detaljert, og felles for alle.

Norge vil gjøre sitt ytterste for å oppnå et sterkt resultat. 1,5-gradersrapporten tydeliggjør den sterke egeninteressen vi alle har i å få en Parisavtale som leverer.

Å sikre økt støtte til utviklingslandene er et sentralt tema. Finans, kapasitetsbygging og teknologi er helt avgjørende for at alle land skal kunne få til en effektiv implementering av Parisavtalen.

Vi vil søke mot å øke vår støtte til utviklingsland i en transparent prosess opp mot målet på 100 milliarder USD.

Oppfyllelsen av det grønne klimafondet er viktig, og med statsministerens ord (her tidligere) dobler Norge nå bidraget til Grønt klimafond.

Økte tiltak for å redusere avskogingen i verdens skoger er avgjørende. Potensielt ligger en tredjedel av utslippsreduksjonene som trengs her for å finne en bane mot 2030 som er i samsvar med 1,5 grader. Norge vil derfor opprettholde den høye finansieringsgraden for REDD+ frem til 2030.

Det er også behov for mer støtte til klimatilpasning. Millioner av mennesker er allerede truet av effektene av global oppvarming. Tilpasningsarbeidet må derfor gå hånd i hånd med skadebegrensende tiltak.

Ingen må bli etterlatt på veien mot det klimanøytrale lavutslippssamfunnet.

Derfor ber vi deg også, herr president, for å fokusere på behovet for rettferdige overgangsordninger.

Bare ved å mobilisere alle samfunnskreftene kan vi nå lavutslippssamfunnet, og nøkkelen til suksess ligger i et samarbeid mellom nasjonale og regionale myndigheter, byer, arbeidsliv og næringsliv.

Vi må sørge for at egenkapital, fattigdomsbekjempelse, sosial inkludering, menneskerettigheter og sårbare grupper er ivaretatt i endringsprosessene.

Norge står ved sine forpliktelser. Vi vil samarbeide med alle parter og interessegrupper for å sikre tiltak opp mot 2020, samt de øvrige målene i Paris-avtalen.

(Hurtigoversatt fra Departementets hjemmesider)


- Annonse -