Gi farmor surkål til jul
Lørdag inviterer organisasjonene Spire, Framtiden i våre hender og Natur og ungdom til alternativt julemarked i Oslo sentrum. I Røverstaden, Club7 sine gamle lokaler under Konserthuset, blir det marked og julegaveverksted for bærekraftige alternativer. Her kan man lage bivoksfolie, kroppspleieprodukter av kaffegrut, surkål, og man kan strikke og hekle handlenett. På byttemarkedet er alt av interesse fra bøker, spill, CD’er og filmer til strikkeoppskrifter og annet som har en reell verdi men som du ikke trenger lenger.
Venter forbruksrekord tross krisevarsel
Nordmenn forventes i snitt å bruke over 1000 kroner mer enn i fjor, men estimater på snittforbruk varierer fra knapt 9000 kroner til godt over 12.000 kroner, en økning på rundt ti prosent i følge Ipsos for DNB. Det kan virke som om hverken kriserapporten fra FN’s klimapanel tidligere i høst eller klimarisikoutvalgets rapport for norsk økonomi som ble lagt frem denne uken betyr noe i julehandelen. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, sa til NA24 i november at så lenge ledigheten faller og lønnsveksten øker, og det går bra i norsk økonomi, så fortsetter vi å tråkke på forbruksgassen på vei inn i jula. For de som ikke tar del i denne lønnsveksten blir det imidlertid ofte dyre forbrukslån som må dekke den stadig voksende kløfta til de som har mer enn nok.
Alternativt må bli fasit
Naturpress spør noen av arrangørene, Aurora Salmelid fra Spire og Sara Andersen fra Framtiden i våre hender om bakgrunnen for markedet.
Dette julemarkedet er jo i Oslo sentrum. Blir det også arrangert på andre steder i landet?
Aurora: Nei, ikke akkurat som dette. Men flere av lokallagene våre arrangerer lignende arrangementer gjennom året. Workshops hvor du kan lære å lage egne bærekraftige produkter, byttekvelder og fiksefester er eksempler på dette.
Sara: Julemarkedet blir ikke arrangert andre steder, men vi håper det kan inspirere andre til å arrangere noe lignende- og i hvert fall til neste år. Vi hadde mange interesserte selgere som gjerne ville være med neste år, så dette må vi nok gjøre igjen!
Får jeg unnagjort gavehandelen hos dere på lørdag, eller må jeg allikevel ut i julejungelen i sentrum?
A: Jeg kan ikke komme på en eneste person på min gaveliste som ikke hadde blitt glad for en god bok. Ta med deg noen bøker du har lest ferdig og bytt dem inn nye historier du enten kose deg med selv eller gi videre til noen du er glad i. Du kan også lage din egen surkål, bievokspapir og kroppsskrubb av kaffegrut. Du kan strikke fruktnett eller grytekluter, og selvfølgelig pakke inn og pynte alle gavene du har laget. Vi får også besøk av noen små næringslivsaktører som selger både nye, brukte og redesigna produkter.
S: Hvis du er fast bestemt på at alle pakker under treet fortsatt skal være nye produkter av en viss type så kan det hende du må ta turen innom julejungelen etterpå. Hvis du derimot kommer med et åpent sinn og har et ønske om å gjøre julehandelen litt annerledes i år så skal du nok finne det meste du trenger.
Nå ligger det et stort marked på Youngstorget og et enda større i Spikersuppa – midt i Oslo. Hvorfor skal folk legge turen hit til Røverstaden på lørdag?
A: For å roe ned litt. Jeg blir kjempestressa av å gå rundt i Spikersuppa, og dessuten ganske blakk om jeg faktisk kjøper med meg noe hjem. Vi ville ha et marked hvor du kan sette deg ned med strikketøyet og ta en kopp kaffe. Et marked hvor du kan gå rundt med ungene uten å høre “Pappa, kan jeg få?” og måtte svare “Nei, den var litt for dyr”. Her kan du heller svare “Ja, dette kan vi lage sammen. Kanskje vi kan gi denne til Bestemor til jul?”.
S: Her kan du kombinere julegaveshopping med visning av en engasjerende og flott naturfilm, og alt uten masete selgere og julemusikk. Vi håper det kan bli et lite pusterom fra gavekjøret og kjøpepresset, da vi ikke arrangerer markedet kun for salgets del men for å vise at det finnes gode alternative gaver og opplevelser i adventstida.
Hvem er det dere gjerne vil ha inn som deltakere?
A: Osloborgere kommer i alle mulige forskjellige størrelser, fasonger og farger, og vi har noe å tilby både for unge og gamle. Vi som har stelt i stand markedet er stort sett i 20-årene og er preget av en studentlivsstil. Vi har lite penger å rutte med og et høyt engasjement for miljø og bærekraft. Det at ikke alt trenger å koste noe preger markedet vårt.
S: Vi ønsker oss alle som vil prøve et litt annerledes julemarked – alt fra stressede småbarnsfamilier som vil gjøre noe hyggelig med barna, til bestemødre som har lyst til å hekle eller strikke fruktnett med oss som ikke er så flinke! Kort sagt alt fra studenter med dårlig råd og lyst på vintageklær til bestemødre er folk vi ønsker oss!
A: Vi vil vise at det går an skaffe julegaver til alle uten å måtte ty til varer som har blitt laget av barnearbeidere på slavelønn og attpåtil har sluppet ut store mengder CO2 på veien.
Vi har i høst fått de skarpeste advarslene om at forbruket må drastisk ned, men allikevel er det forventet en økning i julehandelen også i år. Det er også tydelig at de godt voksne bruker mest, og regjering og næringsliv hyller fortsatt økt omsetning som et mål; Nytter det, eller kjemper dere mot vindmøller?
A: Vi ser at flere begynner å ta det til seg. Noen reagerer ved å betale litt mer for rettferdige og kortreiste produkter. Andre reagerer ved å melde seg inn i organisasjoner eller politiske partier som setter klima og miljø høyt på dagsorden. Og noen reagerer med apati og tenker at det ikke er noe de kan gjøre med saken.
Men det kan vi! Verden over ser vi at sivilsamfunnet, akademikere og enkeltpersoner samler seg og kjemper for de endringene som trengs. Hvis vi ser litt tilbake i historien så ser vi at det er sånn man får gjennom store endringer – ved å organisere seg og stille samlede krav. Vi mangler ikke lenger løsninger på problemet, men politisk vilje.
-Så vi kjemper ikke mot vindmøller, vi kjemper for vindmøller, for grunnleggende menneskerettigheter, biologisk mangfold og å kunne leve gode liv på naturens premisser.
S: Folk flest er opptatt av miljø,men lurer på hvordan de kan bidra. Det er en stor jobb å skulle endre dagens forbruksmønster, men det er heller ikke målet å få til i løpet av én lørdag i desember. Ved å tilby et sted der de kan lage egne julegaver, slappe av i julemaset, se film og møte miljøorganisasjoner, håper vi at flere tar seg en ekstra runde før de tar en tur på Oslo City eller Steen & Strøm for å panikkshoppe julegaver.
Dere har en ganske ung profil; Er ungdom generelt mer lydhøre for forskerne og realitetene? Er det realistisk å forvente en nedgang i forbruket og en endret feiring på bred front?
A: At ungdom er mer åpne for endring enn mange godt voksne er ingen nyhet. Slik har det alltid vært og slik vil det nok alltid være. Ungdom er vant til å til å måtte endre standpunkt når de tilegner seg ny kunnskap og syns dette er mye enklere enn noen som har ment og tenkt det samme i 50 år.
Vi har ikke noe annet valg enn å endre vårt forbruksmønster, så gamlingene får bare dilte etter som de alltid har gjort. De gjorde det da Elvis begynte å vrikke på hoftene og de gjorde det da kvinner begynte å bruke bukser. Forskjellen mellom nå og da er at endringene som må til er mye større og at det haster. Dessverre er det også slik at ungdom sjeldnere blir hørt i viktige politiske prosesser – og nå trenger vi virkelig at de eldre dilter litt raskere og får fart på de politiske prosessene.
S: Ungdom er kanskje mer lydhøre for forskere og realiteter de leser om i avisen; det kan nok handle om at de føler mer på presset om å gjøre noe med et problem de i stor grad har arvet. Det er ikke urealistisk å forvente en nedgang i forbruk hvis man gir folk et alternativ. Å bare si at forbruk skaper klimautslipp og er usolidarisk gir ikke resultater, uten at folk har reelle handlingsmuligheter som også er attraktive. Å få hele Norge til å lage sine egne julegaver er kanskje ikke helt realistisk på kort tid, men at flere blir inspirert og prøver seg frem må være målet!
Mange kjenner på stress og angst i disse dager. Hva tror du gjør folk redde for å tenke nytt rundt julegaver, forberedelser og feiring?
A: Reklameindustrien påvirker oss mye mer enn vi liker å anerkjenne og vi blir eksponert for mer reklame enn vi noensinne har blitt før. Rundt i byen er det store reklameplakater som forteller deg hva du burde kjøpe for å bli lykkelig eller gjøre noen andre lykkelig. Facebook, Google, Instagram, – alle nettsteder er stappfulle av reklame med lovnader om lykke og evig ungdom. Å alltid skulle ha mer, flere og bedre ting er stressende. Det er vanskelig å få plass til alle tingene i de bittesmå Oslo-leilighetene våre, og lommeboka strekker ikke til.
Mange vil nok tenke nytt, men vi skal passe oss for å legge for mye press på forbrukerne så lenge de lever i et system som legger opp til evig vekst i både forbruk og økonomi.
At gaver skal være nye, og ikke kjøpt på Finn.no eller Fretex, er ofte et stille premiss for mange av gavetradisjonene. I år har vi sett mange fine kampanjer som viser at folk blir like glad for pent brukte ting som nye, og jeg håper flere kan tørre å ta det litt skumle steget i sin familie, og tørre å gi en bok som er blitt lest av noen før.
S: Handelsstanden presser på med reklamer og beskjeder om at mer forbruk og dyrere julegaver er den eneste måten. Samtidig er det en økende trend at nettaviser og kjendiser fronter alternative menyer som vegetar-julemat, eller viser tips til hvordan man kan gjøre enkle ting selv. Det senker nok terskelen for å bryte tradisjonene.
Hva er målet – suksesskriteriet for at markedet på lørdag er vellykket for dere?
A: Målet vårt er at mange skal komme og kose seg. Vi håper alle vil ta med seg gaver hjem fra markedet, enten selvlagde eller kjøpte, og se at det går an å gjøre de fleste ting litt grønnere. Også håper vi at folk tar med seg idégrunnlaget videre og ikke bare gjør endringer i sitt eget liv, men også ser litt mer strukturelt på det. Hvorfor er det egentlig sånn at det lønner seg å kjøpe varer som er produsert på andre siden av jorden?
S: At alle de frivillige og de som står på stand for å selge får snakket med folk, får vist frem det de skal, og at gjestene tar til seg budskapet – som er å stresse litt ned og ta en aldri så liten pause fra forbruksjaget. Om deltakerne på verkstedene får laget seg noen fine julegaver som igjen inspirerer til mer er jo et stort pluss.
Man må vel kunne kalle dette et bærekraftig alternativ til den ordinære julehandelen, men må ikke egentlig dette bli den nye normen for at det skal nytte? Kan vi komme dit tidsnok?
A: Klimaendringene er et strukturelt problem. På 12 år må vi gjøre drastiske endringer i måten vi lever på – da holder det selvsagt ikke at de som allerede er interesserte i bærekraftige alternativer også tenker på dette i jula. Vi må endre måten vi lever på drastisk, og slutte å oppføre oss som om det finnes endeløst med ressurser.
Flere må engasjere seg i det som virkelig nytter – å holde politikerne ansvarlig for de samfunnsstrukturene de opprettholder. Klimaendringene er her allerede, så på en måte er det for sent å stoppe dem, men det er ikke for sent å nå 1,5 gradersmålet. FNs siste klimarapport viser at vi har tid til å gjøre de endringene som trengs, men vi må gjøre det nå. Hva gjør du om du ser at toget er i ferd med å gå fra plattformen? Stopper du opp og tenker “jaja, da rekker jeg vel ikke den bursdagen da”, eller løper du, og når toget?
